Aarsille/Aasle Evensdatter Kjekstad/Gullaug ( - 1698)

Aarsille/Aasle Evensdatter ble født på gården Kjekstad, Røyken, Buskerud. Hun døde 1698 på gården Søndre Gullaug, Lier, Buskerud. Hun var datter av Even Guldbrandsen Kjekstad og Aarsille Hansdatter. Aarsille var gift med Ouden Jonsen Tordenstjerne fra Søndre Gullaug. De hadde iallefall barna (rekkefølgen usikker):

1. Jon Oudensen, ??
2. Even Oudensen, f. ca. 1669, d. 1740, g.m. Ellen Nilsdatter. Gullaug, f. ca. 1666, d. 1732.
3. Nils Oudensen Tordenstjerne, f. 1681, g.m. 9 Aug. 1731, Marte Livia Bache fra Hurum, f. 1 Juni 1698, d. 16 Apr. 1767.
4. Magdalene Oudensdatter,


Aasle Gullaug ble gravlagt den 4 Apr. 1698 i Frogner kirke i Lier.

Ouden ble i 1671 stevnet sammen med sin mor og broren Eilert på Mellom-Gullaug fordi de ikke gav tiende til kongen, kirken og presten. Ouden fremla da på alles vegne et gammelt pergamentsbrev "med et våpen midt på avrisset" som gjaldt deres adelige frihet, og som var utstedt av kong Hans. Det opplyses forøvrig at brevet var noe uleselig. De slapp imidlertid fortsatt tiende for setegården, men ikke for Mellom-Gullaug. Omkring 1679 kjøpte Ouden Ytre Mørk.

Ved skiftet etter ham i 1706 bestod besetningen av 2 hester, 20 storfe (derav 4 gjeldokser), 9 sauer, flere griser og 10 gjess. Søndre Gullaug med en stor kakkelovn, et langt askebord med stol, slagstol og benker til, samt et grønt kjellerskap, ble taksert til 800 dlr.Ytre Mørk ble verdsatt til 60 dlr. Av rom og bygninger nevnes den søndre høgstue, loftstuekammeret, kjøkkenkoven, svalen, kjøkkenet (hvor det også var sengested), bryggerhuset, stolpebua, stolpebuloftet, den østre stolpebua, bua, låven og kjonen. Det var sølv til en verdi av nesten 49 dlr., deriblant en høy sølvkanne til 33 dlr., 9 skjeer, 2 med innskriften Ouden Joenssen 1663, en med bokstavene H. G., en med navnet Hans Jacobsen og en som hadde bokstavene I. M. S. - C (L?). P. D. Av løsøre nevnes ellers en kiste med våpen på, en høgstol, en ulvesaks på Nordre Gullaug, 2 kopperkjeler, et gammelt bryggekar, en vev med tilbehør, en gammel furubåt og 2 flamske sengekleder - det ene med 14 bilder på, det andre med bilde av en hjort.

Nå oppstod det strid mellom de to gjenlevende sønnene om hvem som skulle overta setegården. Det ser ut til at den i de første åra etter farens død ble brukt av Nils Oudensen.

I 1709 ble han stevnet for retten av broren Even Oudensen, som krevde at Nils skulle fravike Søndre Gullaug mot å motta landskyld for sin broderlodd eller å selge den til Even for takstsummen 320 dlr. Saken fortsatte i 1710 og da beskyldte Even broren for «å fremdrage all sin tid med liderlighet og skjødesløshet, hvilket aldeles ikke denne sak vedkommer». Retten fant at Even som eldste sønn burde «tiltre, nyte og bruke» hovedbølet Søndre Gullaug. Nils skulle flytte og ta imot bygsel og landskyld av sin broderlodd.

Ifølge et tingsvitne i 1713 ble gården da bebodd av Even Oudensen. I 1717 ble de to brødrene enige om et makeskifte hvor Even fikk Nordre Gullaug og Ytre Mørk, mot å overdra sin part i Søndre Gullaug, med åsetesretten, til Nils. Even og Nils ble samme året stevnet for retten for angivelig å ha kjørt hjem tømmer som hadde en kjøpmanns innhogde merke. De tok da ut kontrastevning, og deres fullmektig foretok så en rask eksaminasjon av motpartens vitner og kjørte dem opp mot veggen. Men så ble de stevnet for tømmertyveri på nytt av Hans Søfrensen Lemvick som opptrådte på sin fars vegne. Vi vet ikke hvordan denne saken endte. Trolig var det en kjerne av sannhet i beskyldningene, for også i 1708 hadde Even og Nils Oudensønner vært for retten - for angivelig å ha bemektiget seg noe last som tilhørte borgerskapet.

Nils Tordenstjerne overlot i 1742 engstykket Engersand med to husmannsplasser til prokurator Hans Jacob Kyhn på 10 år. Bakgrunnen var at Kyhn hadde ført prosesser for herren på Gullaug og også ytet ham annen juridisk bistand. Kyhn overtok engstykket som vederlag for 200 dlr. som han hadde til gode hos Tordenstjerne.

Den 5. februar 1734 hadde Nils Tordenstjerne fått bekreftelse på sitt adelskap.

I 1732 hadde han kjøpt Kovestad, og i 1743 sikret han seg Haukelia i Røyken. Han betalte i 1744 61 dlr. i skatt, derav 30 dlr. i koppskatt, 20 dlr. for en karjol og en halv vogn med dekk, 6 dlr. i formueskatt, 3 dlr. for 3 tjenestefolk og 2 dlr. for preseptor (lærer). I selvangivelsen opplyser han at hans formue var på 300 dlr. når all gjeld var trukket ifra. Han eide halvparten av setegården Gullaug, men det var en liten enkel gård, og han bad derfor om moderasjon i koppskatten. Preseptoren holdt han for sin sønn.

Nils Oudensen døde engang mellom 1744 og 1753, og hans kone levde til 1767. Sønnen Ouden var født i 1734. Tordenstjernenes siste ætling på Gullaug fikk en god utdannelse, og som huslærer hadde han bl.a. Jens Essendrop, som i 1761 utgav sin Lier-beskrivelse.

Ouden Nilsen dro til København og ble i 1753 sekretær i det danske kanselli. Senere samme året fikk han tittelen hoffjunker. Han skal etter hvert ha blitt halvtomsete og dertil ble han etter et lengre og beveget opphold i København og Paris uhelbredelig syk. Da han kom tilbake til Gullaug, lukket han seg inne på to rom i sidefløyen, Rødkammeret og Blåkammeret. «De var mindre og meget mørke rum med hver sitt vindu, hvor lyset hadde vanskelig for å trenge inn gjennom de små blyinnfattede flaskebunnsruter; de tette lindetrær og den veldige kjempecolline (haug) utenfor Rødkammerets vindu mot havens vestside forøket dunkelheten ofte til det rene tussmørke.» Hoffjunkeren viste seg aldri om dagen, unntatt for tjeneren. Mat fikk han gjennom en glugge i døra. Og om kvelden og natta vandret han omkring i hagen og langs stranda iført en mørk kappe og med en svart maske for ansiktet. Han ble ledsaget av sin tjener, som var neger.

Ouden Nilsen døde uten arvinger den 21. februar 1771. Senere ble det hevdet at den mørkkledde hoffjunkeren og hans svarte tjener gikk igjen på Gullaug. Da hovedbygningen på gården ble ombygd i 1843-44, skal det ha blitt funnet noen dokumenter og brev i et avlukke i veggen, og disse viste at hoffjunkeren hadde vært forelsket i en bondedatter fra Lier eller Røyken. Han skal ha måttet oppgi sin kjærlighet p. g. a. foreldrenes motvilje og standens krav. Piken døde så en tidlig død og hennes adelige beiler var i en årrekke levende død. (Kilde: Fredrich Johan Grønvold). Den siste Tordenstjernes mor hadde i 1765 solgt Søndre Gullaug sammen med Mellom-Gullaug, Ytre Mørk, Kovestad og Haukelia i Røyken for 19000 dlr. til fetteren kammerråd Mathias Heiberg Bache, g. m. Nicolia Glad.

Mer info kommer.......1)

1) Genealogen Nr. 1/2009, side 28.
Lierboka