slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Til Grafisk Anetavle

Guldbrand Andersen Askestad/Kjekstad ( - ca. 1631)

Guldbrand Andersen døde omkring 1631 på gården Kjekstad, Røyken, Buskerud. Han var sønn av Anders Amundsen og N.N. Evensdatter. Han var gift med Unn Pedersdatter Åros. De hadde iallefall barna:

1. Ole Guldbrandsen, f. ca. 1595, d. før 1647, Askestad, g.m. Jøran Askestad.
2. Even Guldbrandsen, d. ca. 1652, Kjekstad, g.m. Aarsille Hansdatter.
3. Maren Guldbrandsdatter, d. før 1675, n. 6 Mars 1675. (Ole Evensen Kjekstads fadersøster), meget trolig gift med Hans S. Heggedal.

På tinget i Lier den 21 Nov. 1695 og den 15 Feb. 1696 nevnes skifte etter Karen Falkorsdatter datert 28 Aug. 1693. Karen var gift med Michel Haagensen Tranby i Lier, men hennes arvinger var bl. a. barn og barnebarn etter Ole og Even Guldbrandssønner samt barna etter Knud Hansen Heggedal og Mari Hansdatter Åros/Heggedal. Knud Hansen Heggedal var sønn av Hans S. Heggedal og Mari. Mari er derfor trolig identisk med Guldbrands datter Maren. Se også nedenfor.

Navnet på foreldrene til Guldbrand nevnes i NRA, Diplomsamlingen, utrykt diplom orig. på papir datert Askestad i Røyken 2 Mai 1600. Her nevnes bl. a. også hans morsøstre Barbara og Sigrid Evensdøttre m. fl. (Se Genealogen 1/2009 side 29 - 30.).

Da gamle og blinde Per Knutsson på Østre Åros i Røyken den 16 Des. 1611 skifter sitt gods i fast og løst med barn og barnebarn, nevnes Guldbrand Andersen som gift med datteren Unn.

Guldbrand var oppsitter på Askestad 1591 - 1622 og på Kjekstad 1622 - 1631. Han var lensmann i Røyken i omtrent et tiår fra 1593.

Guldbrand er med og underskriver røykenbøndenes brev til prinsehyllingen i 1610:

"Wii Effterschrefuene... Laugrettis Mennd udj Røgen Prestegieldt paa Worris och mienige Bønnders wegne her sammesteds, kiendes och giør Vitterligt...Daa haffuer wii forneffnte fuldmøndig och Megtig giort och nu Wdj thette wordt Obne breff fuldmøndig och Megtig giørre Peder Villingstadt (Per Villingstad) Lenntzmand udj forneffnte Prestgieldt Saa och Lauritz Suendtzen (Lars Sveinsson), Guldbranndt Aschestadt (Gudbrand Askestad) Laugrettis mendt der sammesteds, paa woris egne och Minnige Almues Vegne udj forneffnte Prestegield boendis...Disß till vinndis bijrdt haffuer wi forneffnte paa worris eigne och Mieniige Almuis Wegne udj forneffnte Prestegieldt, Thrøgt woris Signetter her nedenn forre Actum Hasßebij Allmindelige Vobentinng Denn 2 Junij Anno j6j0." (fra boken Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610).

En dom avsagt ved rådstuen i Oslo 2 Apr. 1611 viser at Henrik Rødby i Hurum og hans bror Rolv på Solberg i Lier, ved en tidligere dom hadde vunnet en halv fjerding skyld i Hellum i Lier fra Guldbrand Askestad i Røyken. Med det var deres part også blitt større enn Guldbrands, slik at de som majoritetseiere hadde overtatt bygselsretten. Lagtinget i Oslo dømte at dommen skulle opprettholdes.

Alt i 1612 sitter han med jord i Dagslett (Røyken), Gommerud (Lier), Sylling (Lier) og Ånåsrud (Nannestad), jord vi vet at han pantet til seg av Åse Bjørulsdotter og hennes foreldre (se nedenfor). Kjekstad fikk han først hånd om noe senere, ved at han i en eller flere omganger senest 1622 overtok parter i gården fra Trond Olsson Kjekstad. Fogden opplyser dette året at Trond Kjekstad har pantsatt sitt odelsgods til herr Thomas (Laugessøn) i Oslo, Trond Claussøn, Rådmann i Oslo, Hans Heggedal i Asker, Guldbrand Kjekstad og Hans på Nordre Heggum i Røyken, slik at han ikke lenger har nok gods å skatte av. (Trond Olsen Kjekstad bor på Åsgård i 1623).

I 1622 eier Guldbrand 1 pund 1 fjerding salt i Kjekstad og har flyttet til gården. Året etter har han hånd om hele 3 pund salt. Ved Landskatten Martini 1624 eier Guldbrand følgende gods:


I Fogderegnskapenes sakefaldsliste 1628/1629 må Guldbrand betale bøter ettersom han ikke møtte på Huseby tingstue der han var innstevnet av Søffren Randers:


På et lagting på Ås i Hurum den 26 Apr. 1666 der velbyrdige Ouden Jonssøn til Gullaug og Nils Persson på Hyggen, lensmann i Røyken, på egne og "medconsorters" vegne stevner Jacob Ambrosiussen Ås for 1 skippund tunge i Ås som Jacobs mor Åse Bjørulfsdatter, og stefar Ole Bjørnsen hadde pantsatt til Guldbrand Andersen på Kjekstad i Røyken. Ifølge et brev datert Huseby i Røyken 28 Jan. 1628, var jorda pantsatt for et lån på 100 riksdaler. (Egen kommentar: Åse Bjørulfsdatter var Guldbrand Kjekstads søskenbarn). Saken blir utsatt til neste ting.

Saken fortsetter den 12 Juni 1666 der Jacob Ås sin fulmektig Jens Grønsand fremlegger et "forsikringsbrev" datert 20 Feb. 1636, som viser at Åse Bjørulfsdatter pantsetter gods i Kjekstad (Røyken), Gommerud og Sylling (Lier), Dagslett (Røyken) og i Ånåsrud i Nannestad på Romerike for 100 riksdaler hun skylder avdøde Guldbrand Kjekstad. Saken blir utsatt til neste ting.

Saken fortsetter den 6 Aug. 1666 der Jens Grønsand krever at motpartens fullmektig, Jørgen Jacobsen, skal vise skiftebrevet etter avdøde Even Kjekstad og Ole Askestad for å få klarhet i hvem av dem som har arvet pantebrevet på 100 riksdaler. Saken ble nok en gang utsatt og det vites ikke hvordan saken endte, om de ble forlikte eller det ble en annen løsning.

Det var skifte på Kjekstad den 1 Aug. 1637.

Alle barna eller deres barn etter sønnene ovenfor nevnes i skifte etter Karen Falkorsdatter, datert Tranby i Lier den 28 Aug. 1693. Dette kommer fram i en sak på tinget i Lier den 21 Nov. 1695 og den 15 Feb. 1696. Dessuten nevnes barna etter Knud Hansen Heggedal og Maren Hansdatter Åros. Barna etter Maren Hansdatter Åros' søsken nevnes ikke, så derfor mener jeg at denne arveparten er etter Knud Hansen Heggedal. Han var sønn av Hans S. Heggedal og Mari (Maren). Sannsynligvis er denne Mari Heggedal identisk med Maren Guldbrandsdatter n. 1675 ovenfor. I denne teorien er det alle barnebarna eller deres barn etter Guldbrand Kjekstad som er arvinger.

Falkor er et meget uvanlig navn så en kandidat kan være den Falkor Sem som bodde på Sem i Asker iallefall 1611 (sagskatt) - 1625. I jordeboka 1624 eier han 1 skippund salt i Skaugum i Asker som pantegods. I Landskatten 1626 - 1628 nevnes Anne som sannsynligvis er hans hustru som leilending på Sem. Var Falkor eller Anne søsken av Guldbrand Andersen ?

Mer info kommer.......1)

1) NRA, Diplomsamlingen, utrykt diplom orig. på papir datert Askestad i Røyken 2 Mai 1600.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610.
Fogderegnskapene Bragerne 1593 - 1631.
NHKI: Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII, 1608 - 1616 (Oso 1997), side 248.
EA-5023/Rba/L0032/0002/0001, Landskatt mikkelsmesse: 30. Bragernes og Buskerud, Akershus, Bragernes og Buskerud fogderi, 1612-, oppb: RA
EA-5023/Rba/L0063/0002/0001, Landskatt Martini: L: Bragernes, Akershus, Bragernes fogderi, 1622-, oppb: RA
Genealogen Nr. 1/2009, side 27 - 31.
Genealogen Nr. 1/2000, side 39.
NHKI: Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII, 1608 - 1616 (Oso 1997), side 248.
Landskatten 1612 - 1633.
EA-5023/Rba/L0087/0006/0002, S: Fogderegnskap, Bragernes, Akershus, Bragernes fogderi, 16280501-16290501, oppb: RA Merknader: Vedlegg 1-2
Buskerud fylke, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Tingbok 7 (Fa 0007), 1666-1666, oppb: Statsarkivet i Kongsberg.