Ole
Jensen Nærsnes
(1774 - 1822)
Ole Jensen ble født i 1774
på gården Søndre
Nærsnes, Røyken, Buskerud. Han døde den
19
Mai 1822(Nr. 24) på Brønnøya, Asker, Akershus.
Han var sønn av Jens
Larsen Nærsnes og Wiborg
Nielsdatter Glenne. Ole giftet seg i Røyken
kirke den 21
Sep. 1797 med enken Kari
Jensdatter Nærsnes. De hadde barna:
1. Lars
Olsen, dpt. 13
Mai 1799, g.m. 15
Jan. 1834, Karen Adamsdatter Nærsnes.
Karen giftet seg andre gang den 25
Sep. 1846 i Lier kirke med Henrik Andreassen Nærsnes.
I året 1786 fortar Jens Olsen og eieren av den andre gårdparten,
Jens Larsen, en grenseoppgang mellom sine eiendommer. Den nordre
del skulle tilhøre Jens Larsen, og den søndre del
Jens Olsen. Avtalen bekreftes av H. Stabel og Amund Hekleberg. (Mer
om dette i Røyken historielags årbok 1993).
Ole Jensen var sønn av Jens Larsen ovenfor, og fra 1797 hadde
Ole Jensen og Kari Jensdatter rådighet over hele Søndre
Nærsnes. Etter som årene gikk viste det seg at det ikke
gikk så bra med Ole Jensen og hans familie. Han var kanskje
ikke den rette til å drive en så stor eiendom. Han fikk
i alle fall ikke det økonomiske utbytte av driften som han
trengte for å kunne klare sine forpliktelser. I året
1807 var det kommet såvidt langt at Gabriel Baarsrud på
nytt overtok ved auksjon den del av eiendommen, (Nærsnesstranda)
som han tidligere hadde overlatt svogeren. Ole Jensen skyldte nesten
hele kjøpesummen og hadde ikke klart å betale renter.
Auksjonen ble foretatt av sorenskriver Jørgen Tandberg. Han
skyldte også penger til noen kjøpmenn i Christiania,
fordi han ikke hadde overholdt exekusjon (utpanting) i hans hjem
samme år (1807). Omtrent halvannet år etter, i mai 1809,
skjedde så det tragiske at lensmannen møtte opp og
på fogdens vegne foretok utkastelse av hele familien.
Ole Jensens eldste stesønn, Adam Jensen, overtok gården. Adam Jensen
hadde som eldste sønn av gårdens tidligere eier, Jens Olsen, odelsrett
til denne parten av Søndre Nærsnes. Han var på denne tiden
28 år og bodde visstnok på Elnes i Asker. Slik som forholdene etter
hvert hadde utviklet seg på Nærsnes, er det trolig at han i lengre
tid hadde hatt ønske om å overta gården, noe som hans mor og
far da ikke hadde gitt ham anledning til. Stefaren var da også bare 7 år
eldre enn ham selv. Et visst motsetningsforhold innen familien kan da ha medvirket
til det tragiske resultatet. Ole Jensen var selv ikke hjemme da utkastelsen fant
sted, men var reist ut til sjøs. En av hans stesønner, den tretten
år gamle Jens var sinnssyk, og ifølge Røykenboka klaget moren
til fattigkommisjonen over at hun ikke lenger kunne ta vare på denne gutten
etter at hun måtte forlate hjemmet. Adam Jensen ble da pålagt å
ta vare på sin bror inntil man kunne få en bedre ordning for ham.
Se mer under Røyken
Historielags Årbok 1993, side 17.
Ved
folketellingen 1801
bor Ole på gården Nærsnes, sammen med sin hustru
Kari og deres barn.
I en Ekstrarettsprotokoll den 14
Mars 1809 nevnes det at
Ole Jensen fra Nærsnes i Røyken får takst på
sluppen "Dristigheden" som han hadde liggende ved Lindøya.
Se høyre side.
Espen Tjernshaugen
var så vennlig og sendte meg et par saker fra Christiania
byfogd som er vriene å tyde.
Den første
saken går parallelt i to protokoller ved Christiania Byfogd:
Side
13b - 14a, 26b - 27a. (1819-1829) og Side
446-447, (1819-1822). Her nevnes det at Ole da oppholdt seg
på gården Løes på Nesodden (trolig hos søsteren Andrine) Se også
side 325.
Ole er da klager i en tyverisak mot Peder Christensen Målen
eller Måren.
Saken ser ut til å gjelde noen tømmerstokker som ble
solgt til en Hesselberg. Halvor Svendsen Dahl (Nord Dal) dukker
opp her, og jeg tror tømmeret lå på hans strand
og mulig det var han sitt. Peder Måren ser ut til å
ha forsynt seg for å tilføre det han manglet på
egen tylt. Om Ole Nærsnes også eide noen stokker fikk
jeg ikke klarhet i, men han var vel den som sto for fløtingen
inn til byen eller til Aker. Han har vel da havnet i en skvis ved
leveransen og antallet ikke stemte. Halvor Svendsens stemor var
Ole Nærsnes søster Andrine.
Side
515, 10 feb. 1821. Ny sak: Justitien contra Ditlev Andreasen
Winther. Hvor Ditlev Andreasen Winther siktes for tyveri og Ole
Nærsnes for heleri og ulovlig handel. Angående Ole Nærsnes
så var han ifølge stevnevitnenes påtegning ikke
å finne. Saken utsettes for bl. a få oppspurt og innkalt
Ole Nærsnes.
Side
521,
16. feb. 1821. Nytt rettsmøte, hvor stevnevitnene opplyste
at Ole Nærsnes ikke var å finne på det oppgitte
sted på Nesodden. Retten diskuterer tiltak og saken utsettes
på ny.
Side
527,
20. feb. 1821. Nytt rettsmøte. Ole Jensen Nærsnes var
nå tilstedeværende. Saken ser ut til å dreie seg
om tobakksblader, jeg klarer ikke avgjøre om det er 4 baller,
4 Collie eller annen mengdeangivelse. Ole forklarer seg om fødested
og foreldre, videre at han var hjemme til han var omtrent 20 år
gammel, har faret på sjøen og ernærer seg fremdeles
ved å fløte tømmer eller gå med fraktebåt.
Han er gift for omtrent 20 år siden (eller 20 år gl.)
og har en 19 år gammel sønn. Han eier intet hus, men
losjerer som i forhøret forklart, dog er han som oftest fraværende.
Han har aldri før vært tiltalt eller straffet for noen
forseelse. På neste side, 528, taksteres tobakksbladene til
12 Spd eller 12 skilling, det er for meg umulig å avgjøre
selv om jeg heller til 12 Spd. Retten bestemmer at Ditlev
Winther for tyveri skal idømmes 1 til 2 års tukthusstraff,
mens Ole Nærsnes skal idømmes en mulkt for ulovlig
handel.
Ole ble gravlagt den 27
Mai 1822(Nr. 24) i Asker kirke. Her står det at han døde
på Brønnøya i Asker, men oppholdt seg på
Nærsnes i Røyken. 1)
1) Buskerud
fylke, Røyken, Ministerialbok nr. 2 (1731-1782), Fødte
og døpte 1774, side 274.
Asker prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10256a/G/Ga/L0001:
Klokkerbok nr. I 1, 1814-1830, s. 118.
Buskerud fylke, Røyken, Ministerialbok nr. 3 (1782-1813),
Ekteviede 1798, side 200.
Folketellingen 1801.
Røyken Historielags Årbok 1993, side 12 ff.
Aker sorenskriveri, SAO/A-10895/F/Fc/Fca/L0006: Ekstrarettsprotokoll
(VI), 1807-1810, s. 139b-140a.
|