Ole Jensen Nærsnes (1774 - 1822)

Ole Jensen ble født i 1774 på gården Søndre Nærsnes, Røyken, Buskerud. Han døde den 19 Mai 1822(Nr. 24) på Brønnøya, Asker, Akershus. Han var sønn av Jens Larsen Nærsnes og Wiborg Nielsdatter Glenne. Ole giftet seg i Røyken kirke den 21 Sep. 1797 med enken Kari Jensdatter Nærsnes. De hadde barna:

1. Lars Olsen, dpt. 13 Mai 1799, g.m. 15 Jan. 1834, Karen Adamsdatter Nærsnes. Karen giftet seg andre gang den 25 Sep. 1846 i Lier kirke med Henrik Andreassen Nærsnes.


I året 1786 fortar Jens Olsen og eieren av den andre gårdparten, Jens Larsen, en grenseoppgang mellom sine eiendommer. Den nordre del skulle tilhøre Jens Larsen, og den søndre del Jens Olsen. Avtalen bekreftes av H. Stabel og Amund Hekleberg. (Mer om dette i Røyken historielags årbok 1993).

Ole Jensen var sønn av Jens Larsen ovenfor, og fra 1797 hadde Ole Jensen og Kari Jensdatter rådighet over hele Søndre Nærsnes. Etter som årene gikk viste det seg at det ikke gikk så bra med Ole Jensen og hans familie. Han var kanskje ikke den rette til å drive en så stor eiendom. Han fikk i alle fall ikke det økonomiske utbytte av driften som han trengte for å kunne klare sine forpliktelser. I året 1807 var det kommet såvidt langt at Gabriel Baarsrud på nytt overtok ved auksjon den del av eiendommen, (Nærsnesstranda) som han tidligere hadde overlatt svogeren. Ole Jensen skyldte nesten hele kjøpesummen og hadde ikke klart å betale renter. Auksjonen ble foretatt av sorenskriver Jørgen Tandberg. Han skyldte også penger til noen kjøpmenn i Christiania, fordi han ikke hadde overholdt exekusjon (utpanting) i hans hjem samme år (1807). Omtrent halvannet år etter, i mai 1809, skjedde så det tragiske at lensmannen møtte opp og på fogdens vegne foretok utkastelse av hele familien.

Ole Jensens eldste stesønn, Adam Jensen, overtok gården. Adam Jensen hadde som eldste sønn av gårdens tidligere eier, Jens Olsen, odelsrett til denne parten av Søndre Nærsnes. Han var på denne tiden 28 år og bodde visstnok på Elnes i Asker. Slik som forholdene etter hvert hadde utviklet seg på Nærsnes, er det trolig at han i lengre tid hadde hatt ønske om å overta gården, noe som hans mor og far da ikke hadde gitt ham anledning til. Stefaren var da også bare 7 år eldre enn ham selv. Et visst motsetningsforhold innen familien kan da ha medvirket til det tragiske resultatet. Ole Jensen var selv ikke hjemme da utkastelsen fant sted, men var reist ut til sjøs. En av hans stesønner, den tretten år gamle Jens var sinnssyk, og ifølge Røykenboka klaget moren til fattigkommisjonen over at hun ikke lenger kunne ta vare på denne gutten etter at hun måtte forlate hjemmet. Adam Jensen ble da pålagt å ta vare på sin bror inntil man kunne få en bedre ordning for ham. Se mer under Røyken Historielags Årbok 1993, side 17.

Ved folketellingen 1801 bor Ole på gården Nærsnes, sammen med sin hustru Kari og deres barn.

I en Ekstrarettsprotokoll den 14 Mars 1809 nevnes det at Ole Jensen fra Nærsnes i Røyken får takst på sluppen "Dristigheden" som han hadde liggende ved Lindøya. Se høyre side.

Espen Tjernshaugen var så vennlig og sendte meg et par saker fra Christiania byfogd som er vriene å tyde.

Den første saken går parallelt i to protokoller ved Christiania Byfogd:

Side 13b - 14a, 26b - 27a. (1819-1829) og Side 446-447, (1819-1822). Her nevnes det at Ole da oppholdt seg på gården Løes på Nesodden (trolig hos søsteren Andrine) Se også side 325.

Ole er da klager i en tyverisak mot Peder Christensen Målen eller Måren.

Saken ser ut til å gjelde noen tømmerstokker som ble solgt til en Hesselberg. Halvor Svendsen Dahl (Nord Dal) dukker opp her, og jeg tror tømmeret lå på hans strand og mulig det var han sitt. Peder Måren ser ut til å ha forsynt seg for å tilføre det han manglet på egen tylt. Om Ole Nærsnes også eide noen stokker fikk jeg ikke klarhet i, men han var vel den som sto for fløtingen inn til byen eller til Aker. Han har vel da havnet i en skvis ved leveransen og antallet ikke stemte. Halvor Svendsens stemor var Ole Nærsnes søster Andrine.

Side 515, 10 feb. 1821. Ny sak: Justitien contra Ditlev Andreasen Winther. Hvor Ditlev Andreasen Winther siktes for tyveri og Ole Nærsnes for heleri og ulovlig handel. Angående Ole Nærsnes så var han ifølge stevnevitnenes påtegning ikke å finne. Saken utsettes for bl. a få oppspurt og innkalt Ole Nærsnes.

Side 521, 16. feb. 1821. Nytt rettsmøte, hvor stevnevitnene opplyste at Ole Nærsnes ikke var å finne på det oppgitte sted på Nesodden. Retten diskuterer tiltak og saken utsettes på ny.

Side 527, 20. feb. 1821. Nytt rettsmøte. Ole Jensen Nærsnes var nå tilstedeværende. Saken ser ut til å dreie seg om tobakksblader, jeg klarer ikke avgjøre om det er 4 baller, 4 Collie eller annen mengdeangivelse. Ole forklarer seg om fødested og foreldre, videre at han var hjemme til han var omtrent 20 år gammel, har faret på sjøen og ernærer seg fremdeles ved å fløte tømmer eller gå med fraktebåt. Han er gift for omtrent 20 år siden (eller 20 år gl.) og har en 19 år gammel sønn. Han eier intet hus, men losjerer som i forhøret forklart, dog er han som oftest fraværende. Han har aldri før vært tiltalt eller straffet for noen forseelse. På neste side, 528, taksteres tobakksbladene til 12 Spd eller 12 skilling, det er for meg umulig å avgjøre – selv om jeg heller til 12 Spd. Retten bestemmer at Ditlev Winther for tyveri skal idømmes 1 til 2 års tukthusstraff, mens Ole Nærsnes skal idømmes en mulkt for ulovlig handel.

Ole ble gravlagt den 27 Mai 1822(Nr. 24) i Asker kirke. Her står det at han døde på Brønnøya i Asker, men oppholdt seg på Nærsnes i Røyken. 1)

1) Buskerud fylke, Røyken, Ministerialbok nr. 2 (1731-1782), Fødte og døpte 1774, side 274.
Asker prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10256a/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1814-1830, s. 118.
Buskerud fylke, Røyken, Ministerialbok nr. 3 (1782-1813), Ekteviede 1798, side 200.
Folketellingen 1801.
Røyken Historielags Årbok 1993, side 12 ff.
Aker sorenskriveri, SAO/A-10895/F/Fc/Fca/L0006: Ekstrarettsprotokoll (VI), 1807-1810, s. 139b-140a.