Grav før 1801: Matrikkelnr. 62. Under utvikling.

Eiere:

1. 1647, Ved skattematrikkelen 1647 eier Welb. Jens Bielche 1/2 pd. salt og Røgen presteboel 1 fr. salt. Welb. Jens Bielche raader bøxsellen.

Kjente brukere:

Bruk 1:

1. 1560 - 1561, Oluf Grav.

Han ble bøtelagt for kosthold ved lensregnskapene i 1560/1561.

2. 1574, Jon Grav,

Lauritz Gunnerud i Røgen sogn hans proff skall tagis om handt haffuer verit orsag til sin quindis dødt Astrid Torgudsdother huorledes then dødslag er tillgaaitt. (Nils Stub s. 59, 22. jan. 1574)

LaurisTordsen skod pa Tosten Klemetzrud och Joen Groeff at thij viiste hureledis then dødslag er tilgoet met hans quindis dødt, meden thij sagde ney til, bestod Lauris selff at Torckel Bertelsen hans husmandwor samell och sloges pa guluett oc Laurisses quinde Astrid Torgudzdotther kom omellom oc han sagde segh icke wiide om hun fich syn bane aff Lauris eller aff Torckell, thii the wore sammen met ij (2) øxer, Haffuer oc Lauris dylt same drap och sonet met Torckel for 6 da:, Thii bleff Lauris sagt at skulle genge syn wndenforsle met tolffter edt at han icke wore skyldigh i hennes afftagh inden monetz oc sette borgen at han midlertiid icke skulle bort røme, hues han thet icke (giorde) tha stande en mørder rett, och er Torckel bortrømpt. (Nils Stub s. 69, 30. mars 1574).

3. 1593 - 1594, Niels nevnes i Bygningsskatten 1593 og 1594,

4. 1604, Amund nevnes i Bygningsskatten 1604,

5. 1612 - 1614, Gunder nevnes i Landskatten 1612 - 1614,

6. 1617 - 1643, Michel nevnes i Bygningsskatten 1617 - 1642/1643.

7. 1645 - 1674, Peder Ingebretsen, f. ca. 1618, d. ca. 1674.

Peder var lagrettemann 1661 - 1672.

I Koppskatten 1645 nevnes Peder Graff og hans kvinne.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Peder Graff 1 hest, 5 kyr, 4 kviger, 5 sauer og 2 svin.

Peder var oppsitter ved Jordeboka 1661. Han føder 1 hester, 4 kyr, 1 ungfe og 3 sauer. Han har skog til ildebrand og gierdsell.

Gunnild Clemetsdatter Åros stevner Augustinus Sundby for skogshugst i Årosskogen. Datert 18 Okt. 1662. Her er Peder lagrettemann. Han har PIS i seglet sitt.

I Manntallet 1664 nevnes Grav som "Halffue gaard" og har oppsitteren Peder 46 år.

I Manntallet 1666 nevnes Grav som "Halfve Gaarder" og har oppsitteren Peer 48 år.

Enken nevnes på tinget 6 Mars 1675.

På tinget i Røyken den 4 Des. 1679 stevnes Peder Graffs enke for gjeld til Christen Stillesen på Bragernes, Haagen som er sønnen vedgikk.

Peder nevnes som oppsitter ved Leilendingskatten 1679 - 1681, men det må være hans enke som er oppsitter.

Barn:

1. Haagen Pedersen, neste bruker.
2. Laurits Pedersen, f. ca. 1655, g.m. Birgitte Adamsdatter Villingstad, Laurits bruker en part av svågeren Thomas Adamsens gods på Åsgård.

Peders enke brukte gården sammen med sønnene noen år. På tinget i Røyken den 19 Okt. 1683 var sønnen Laurits skyldig skatt. " Laurids Graff j mark 6 s: moderen vedgich och schulle betalle.


8. 1681 - 1721, Haagen Pedersen, f. ca. 1637, gravl. 28 Des. 1721, g.m. Mari (f. ca. 1631 - gravl. 25 Mars 1706).

Haagen var sønn av forrige bruker.

Haagen var lagrettemann 1684 - 1697.

På tinget i Røyken den 1 Sep. 1684 nevnes Haagen Graff og hans bror Laurits Aasgaard:

Erlig och velforstandige mand Erland Mogensen Aaraas effter louglig steffnemaal søger Haagen Graff paa Arffuid Grøndsands vegne for - 5 1/2 rdr: hand schall verre schyldig paa en hest hand schall haffue hannem affkiøbt dend 20 Octobris 1680. huor om bleff fremblagt Arffuid Grøndssands forsett aff Grøndsand dend 4 Junj 1684, Haagen Graff sagde jngen hest aff hannem at haffue kiøbt, mens at hans broder Laurids Aassgaard kiøbte hannem och at Arffuid Grøndsand schreff hannem for betallingen som hand iche kand fraagaae, Sagen opsat til neste ting til huilchen tid Haagen Graff haffuer at møde, til endelig dombs paafølge och jmidlertid ved steffnema[a]l eller i andre maader søge at faa med sig sin paaberaabende broder Larss Aassgaard, saa faris med sagen som loug och ret medførrer Datum vt supra,

Haagen var oppsitter ved manntallet (skoskatten) i 1711. Han er da enkemann og bor da på gården Grav sammen med en sønn.

9. 1700 - 1738, Arne Haagensen, f. ca. 1666, gravl. 3 Aug. 1738, g.m. Mari Hansdatter (f. ca. 1671 - gravl. 21 Apr. 1743).

Arne var sønn av forrige bruker.

Arne var oppsitter ved manntallet (skoskatten) i 1711. Han er da enrollert. Han bor da på gården Grav sammen med sin kone.

På tinget i Røyken den 17 Okt. 1719 vitner Arne Grav i en sak vedr. Klemmetsrud og Nærsnes. Det kommer da fram at Arne var 50 år gammel og hans salige broder Ole Haagensen hadde vært i tjeneste på gården Nordre Klemmetsrud hos Christen Reiersen.

På tinget i Røyken den 8 Juli 1720 tinglyser Arne Haagensen Grav sin bygselseddel på 10 lispund salt i gården Grav fra fogden Høeg. Datert 4 Mars 1720.

Arne var oppsitter ved matrikkelen 1723.


10. 1738 - 1752, Jon Arnesen, dpt. 23 Nov. 1710, gravl, 12 Mars 1752, g.m. 1 Nov. 1738, Jøran Eliasdatter Holmsbu i Hurum.

Jon var sønn av forrige bruker.


11. 1752 - 1753, Nils Halvorsen,

På sommertinget i Røyken den 5 Juli 1752 tinglystes fogden Eggert Madsen Fisckers utstedte bygselbrev til Niels Halvorsen på 10 lispund salt med bygsel over 5 lispund salt Røyken prestebol benificeret i gården Grav. Datert 10 Mai 1752.



12. 1753 - 1807, Jens Pedersen, dpt. 24 Aug. 1724, gravl. 22 Feb. 1807, g.m. 2 Juli 1754 Anne Andersdatter Grini.

Jens var sønn av Peder Engebretsen Blæstad og Kari Pedersdatter Sålerud som bodde på plassen Skrapen under gården Søndre Heggum.

Ved hovedmanntallet 1765 er Jens Pedersen og hans hustru Anne Andersdatter oppsittere på gården Grav. Det bor totalt 3 personer over 12 år på gården Grav.


Ved Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 er Jens Pedersen leilending på gården Grav og betaler skatt.

Ved folketellingen 1801 er Jens enkemann og bor på gården Grav sammen med sin datterdatter og tjenestefolk.


Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:

1. Anders nevnes under husmenn og håndtverkere ved Landskatten 1618 - 1620.
2. Anne Andersdatter Grav er nevnt på tinget 19 Okt. 1685.

Gå til Gårder i Røyken før 1700.

Mer info. kommer ...... 1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 586.