slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Åsgård før 1801:

Eiere:


1. 1528, Amund betaler gjengjerden (skatt) av Åsgård 1528.

2. I en sak på gården Grini i Gjerpen den 12 Jan 1601 ble det opprettet en kontrakt mellom Oluf Torgersen på Eiker og hans hustru "Thore Kollbjørnsdatter" på den ene side og Søfren, Berull og Haldor Haldorsønner på den andre side om det jordegods som brødrene hadde arvet etter sin far Haldor Olufsen som deres faderbroder Torger Olufsen [Hoen] ikke skal "tilfyldest udgjort", men som de nå skulle ha del i. Så ramses det opp mange gårder m.m. bl. a. 1 skippund 1 fjerding i gården Åsgård.

3. 1614 - 1628, Guldbrand Andersen Askestad/Kjekstad, eier 6 lispund salt i Aasgaard ved Landskatten 1614 - 1618 og ved Jordeboka 1615, 1/2 skippund salt i ved Landskatten 1624 - 1625 og 1 skippund salt ved Landskatten 1626 - 1628.

4. 1615 - 1617, Peder Kjekstad eier 14 lispund salt ved jordeboka 1615. Han råder bygselen ved Jordeboka 1616 - 1617.

5. 1630 - 1651, Even Guldbrandsen Kjekstad, eier 13 lispund salt i Landskatten 1630, han eier 6 lispund 1 remål salt i Landskatten 1632 - 1635. Det samme eier han ved Båtmannsskatten 1636/1637 og ved Odelsskatten 1650/1651 - 1651/1652. Parten var i hans broder Ole og hans enkes eie fra 1637 - 1651 før Even igjen eide parten i 1651.

6. 1637 - 1645, Ole Guldbrandsen Askestad eier ved Båtmannsskatten 1637/1638 og ved Rosstjenesteskatten 1644/1645 6 lispund 1 remål salt.

7. 1644 - 1649, Mari Tronsdatter Kjekstad eide 13 1/2 lispund salt i Rosstjenesteskatten 1644/1645 og 13 1/2 lispund 1 remål salt i bl. a. Odelsskatten 1647/1648. Hun eide også 14 lispund 1 remål salt i Kontribusjonsskatten 1649. (eier nr. 10 tok over hennes part).

8. 1647, Ved skattematrikkelen 1647 eier Marj [Tronsdatter] Kiegstad i Røgen sogn 14 lispund salt med bygsel, og Jøran Aschestad i Røgensogn 6 lispund 1 remål mel.

9. 1647 - 1651, Jøran Askestad eier 6 lispund 1 remål salt uten bygsel i Kontribusjonsskatten 1647 - 1651 og i bl. a. Odelsskatten 1647/1648.

10. 1650 - 1651, Haagen [Jonsen] Åsgård, eier 13 1/2 lispund 1 remål salt med bygsel i Kontribusjonsskatten 1650 - 1651. Se også bruker nr. 7 nedenfor.

11. 1652 - 1653, Aasle [Hansdatter] Kjekstad, (Even Kjekstads enke) eier 6 lispund 1 remål salt ved Odelsskatten 1652/1653.

12. 1654 - ca. 1677, Johannes Reiersen,

Han eier 14 lispund salt med bygsel i Åsgård ved Kontribusjonsskatten 1654 og ved Jordeboka 1661.

Ved Rosstjenesteskatten 1657/1658 - 1660/1661 eier han 14 lispund salt med bygsel som er hans odel. Han står oppført som eier av det samme ved Leilendingskatten 1681, men eier nr. 15 er skyldig skatt for Åsgård 1678/1679 på tinget i Røyken den 1 Okt. 1684. (Eier nr. 16 overtar hans part).

13. 1654 - 1661, Amund Askestad eier 6 lispund 1 remål salt i Kontribusjonsskatten 1654 og ved Jordeboka 1661.

14. 1655 - 1661, Nicolaus Hyggens stebarn eier 6 lispund 1 remål salt ved Odelsskatten 1655/1656.

15. 1662 - 1682 , Ole Gundersen Vang eier 6 lispund 1 remål salt.

16. ca. 1678 - 1690, Ole Høvik, eier 14 lispund salt (pantegods). Ole Høvig er skyldig skatt for Åsgård 1678/1679 på tinget i Røyken den 1 Okt. 1684. Se også under eier nr. 12.

17. 1684 - 1693, Rasmus Rolfsen Brøholt eier 3 lispund 1/2 remål salt i 1684. Senere hans sønner. Se bruker nr. 10.

18. 1684 - , Hans Olsen Skryset eier 3 lispund 1/2 remål salt i 1684.

19. - 1705, Søren Olsen, g.m. Anne Olsdatter Vang.

I en sak i panteboken datert Hensrud Tangen den 20 Sep. 1706 selger Søren Olsen gift med Anne Olsdatter Vang, 3 lispund og 1/2 remål salt i Åsgård til Thomas Adamsen Åsgård. Her kommer det frem at en del av dette godset er hennes arvegods og en del er kjøpt av [hennes bror] Gunder Olsen Dauerud, datert den 6 Juli 1705.

20. 1690 - 1726, Thomas Adamsen, eier hele Åsgård i 1705, 1 skippund 1 remål salt. Se under bruker nr. 10.

21. 1726 - 1731, Arvingene etter Thomas Adamsen Åsgård eier 1 skippund 1 remål salt i gården Åsgård.

22. 1731 - 1732, Christopher Andersen Huseby eier 1 skippund 1 Remål salt i gården Åsgård.

På tinget i Røyken den 13 Des. 1731 tinglyser Christopher Andersen Huseby sitt skjøte på 1 skippund 1 remål salt i gården Åsgård samt åsete retten over hele gården for 435 rd. Courant av Karen Larsdatter, Bernt Thomassen Selvig, Anders Hansen Huseby og Hans Sivertsen Bryn. Datert 28 Nov. 1731.

23. 1732 - 1735, Hans Sivertsen Bryn eier 1 skippund 1 remål salt. Se under bruker nr. 12.

På tinget i Røyken den 3 Mars 1732 tinglyser Hans Sivertsen Bryn sitt skjøte på 1 skippund 1 Remål salt i gården Åsgård fra Christopher Andersen Huseby for 485 riksdaler. Datert 25 Feb. 1732.

24. 1735 - 1742, Jon Iversen Grette, eier 1 skippund 1 remål salt. Se under bruker nr. 12.

25. 1742 - , Hans Sivertsen Bryn, eier 1 skippund 1 remål salt. Se under bruker nr. 12.

Kjente brukere:

Bruk 1:

1. 1528, Amund betaler gjengjerden (skatt) av Aasgaard 1528.

2. - 1591, Laurits Aasgaardt skrev under fullmakten til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591.

3. 1593 - 1604, Helle Thollefsen er tingskriver.

Helle nevnes i Bygningsskatten 1593, 1594 og 1604. Han nevnes som tingskriver i 1593 - 1594.

Den 4 Okt 1599 (Diplomsamlingen) nevnes Helie Thollefsen som skriver i en sak mellom Peder Åros og Anders Huitfeldt til Tronstad vedr. gården Sætre og Sætremarken i Hurum. Her finnes også hans segl. Han har HT i seglet sitt.

Helle flyttet muligens til gården Høvik.

4. 1612 - 1614, Anders Aasgaard,

Anders nevnes i Landskatten 1612 - 1614,

5. 1616 - 1625, Christopher Aasgaard,

Christopher er bosatt på Aasgaard ved Jordeboka 1616 - 1617. Han nevnes i Bygningsskatten 1617 - 1625. Her er dog et visst etterslep.

Christopher nevnes i Fogderegnskapet 1620/1621 vedr. en stevning han hadde mot Siri (Sigrid) [Evensdatter] Kjekstad.


6. 1623 - 1624, Trond [Olsen], nevnes som leilending i Landskatten 1623 og jordeboka for Røyken 1624 - 1625. Trond er identisk med Trond Olsen som tidligere bodde på Kjekstad. Eier nr. 7 ovenfor er hans datter.


7. 1624 - 1651, Haagen Jonsen, han var meget trolig sønn av Joen [Haagensen ?] Klemmetsrud. (Se under Klemmetsrud søndre).

Haagen nevnes som leilending i Landskatten 1624. Han nevnes i Bygningsskatten 1626/1627 - 1642/1643. Han nevnes også i Kontribusjonsskatten 1650 - 1651.

I Fogderegnskapet 1625/1626 måtte Haagen Joensen på Aasgaard betale bøter av sin ytterste formue fordi han hadde begått leirmål med en tjenestepige på Heggum.

I en supplikk 1644 klager Haagen Åsgård og Harald Ski over at de for en tid siden har pantsatt en del jordegods som de eier, tilsammen 1 1/2 skippund 1 fjerding salt, til Christen Ibsen på Bragernes. Christen Ibsen har så etter at han overtok godset betalt skatten og rytterhold, men fogden har allikevel tatt i pant to hester fra Haagen og Harald som de nå ber om å få igjen.

I Koppskatten 1645 nevnes Haagen Aasgaard og hans kvinne.

Se også eier nr. 10 ovenfor.

8. 1629, Even Guldbrandsen, f. ca. 1600, d. ca. 1652, g.m. Ursula (Aasle) Hansdatter.

I en skatteliste fra 1629 kalles han Even Aasgaard, mens da han året etter skatter av de samme seks eiendomspartene navngis han som Effuind Guldbrandszen. Når de samme seks eiendomspartene tidligere var eid av Guldbrand Kjekstad, er det opplagt at Even må være dennes sønn. (Genealogen Nr. 1/2009, side 28).


9. 1649 - 1681, Johannes Reiersen, f. ca. 1624, d. etter 1681,

Han var meget trolig sønn av Reier Gunnerud. Johannes eide 6 1/2 lispund salt i Østre Rød i Hurum etter Reier Gunnerud og Johannes bodde på Gunnerud før han flyttet til Åsgård. Johannes nevnes med patronym på tinget i Røyken den 15 Nov. 1669. Se nedenfor.

Ved Odelsskatten 1647/1648 eide Johannes [Reiersen] Gunnerud 6 1/2 lispund salt i Østre Rød på Hurum.

Ved Odelsskatten 1649/1650 eier Johannes [Reiersen] Åsgård 6 lispund 1 remål i en gård, trolig Østre Rød i Hurum. Ved Kontribusjonsskatten 1650 eier Knud Rød i Hurum dette godset. (Knud Rød eide 6 1/2 lispund salt ved Kontribusjonsskatten 1649 og 13 lispund salt i 1650).

Johannes nevnes som oppsitter på Åsgård i Kontribusjonsskatten 1649. Se også under eier nr. 12.

Johannes Åsgård eier 8 lispund salt i Bråset ved Odelsskatten 1650/1651 og 1652/1653. Dette er eksakt det samme som Mari Trondsdatter Kjekstad eide i skattematrikkelen 1647. Dette er dog pantegods i Rosstjenestesskatten 1658/1659 - 1660/1661 der han også eier 14 lispund salt med bygsel i Åsgård som er hans odel. Også dette er eksakt det samme som Mari Trondsdatter Kjekstad eide i skattematrikkelen 1647.

Ved odelsskatten 1654/1655 og 1656/1657 eier Johannes 8 lispund salt i Bråsett, 1/2 skippund salt i Torvøya, 15 lispund salt i Sætre i Hurum og 1 fjerding mel i Boerstad (Bøstad). Dette er trolig Bolstad i Sande, og alle gårdene er trolig pantegods.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Johannes 2 hester, 7 kyr, 4 kviger, 5 sauer og 4 svin.

Johannes var oppsitter ved Jordeboka 1661. Han eier da 14 lispund salt i Åsgård og føder 2 hester, 5 kyr, 3 ungfe og 7 sauer. Han har skog til små last og gårdens nytte.

I Manntallet 1664 nevnes Åsgård som "halffue gaarder" og har oppsitteren Johannes 40 år. Husmannen Bjørn Mortensen 31 år bor også på gården.

I Manntallet 1666 nevnes Åsgård som "halfve gaard" og har oppsitteren Johan 42 år.

På tinget i Røyken den 15 Nov. 1669 lot Peder Guttormsen på Bragernes tinglyse et pantebrev på 8 lispund salt i Bråset fra Johannes Reersen Aasgaard. Datert Bragernes den 10 Aug. 1669.

Ved skatteregnskapet 1673 opplyses det at Johannes Åsgård har hatt brand og slipper dermed å betale skatt.

Han var fortsatt oppsitter ved Odelsskatten 1677 og ved Leilendingskatten 1679 - 1681.



10. 1682 - 1726, Thomas Adamsen, f. ca. 1654, d. 1726, g.m. ca. 1680, Karen Larsdatter Bråset.

På tinget i Røyken den 22 Feb. 1690 tinglyste Thomas et pantebrev på 14 lispund salt med bygsel i Åsgård utstedt av Ole Høvik, datert Høvik den 24 Jan. 1690.

På tinget i Røyken den 29 Juni 1691 tinglyste Thomas et skjøte på 14 lispund salt med bygsel i Åsgård utstedt av Maren Larsdatter Høvik, datert Høvik den 18 Juni 1691.

På tinget i Røyken den 2 Des. 1693 tinglyste Thomas et skjøte på 3 lispund 1/2 remål salt uten bygsel i Åsgård utstedt av Rolf, Joen og Knud Rasmussønner, datert Huseby tingstue en 28 Juni 1693.

Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Thomas på Åsgård sammen med sin kone og en sønn som er dragon.

Thomas Adamsen var oppsitter ved Matrikkelen 1723.


11. 1726 - 1730, Johannes Thomassen, f. ca. 1701, gravl. 2 Apr. 1772, g.m. 2 Jan. 1727 Kirsten Bentsdatter Selvik. Bodde først på Åsgård, senere i Selvikstranden i Hurum.

Han nevnes også som Johannes Thommesen Wismar i kildene.

På tinget i Røyken den 13 Des. 1730 sier Johannes Thomassen at hans gård Åsgård ble nedbrent mens han og tjenestefolket var å slo høy på engen og at de ikke klarte å redde noe av deres løsøre og derfor søkte lagrettes og almues bekreftelse på dette. De bekrefter at gården er avbrent med deres løsøre.


12. 1732 - 1735, Peder Olsen, f. ca. 1701, gravl. 15 Okt. 1769, g.m.1. 6 Juli 1732, Kari Andersdatter Bårsrud, g.m.2. 30 Juli 1743, Kari Olsdatter Biten.

Peder kom fra Skjellestad i Asker.

Peder flyttet til plassen Stenberg under gården Kovestad i Lier.


13. 1735 - 1742, Jon Iversen, dpt. 7 Okt. 1708 , gravl. 12 Des. 1762, g.m. 13 Juni 1728, Anne Andersdatter Huseby.

Jon bodde tidligere på gården Grette.

På tinget i Røyken den 13 Des. 1735 tinglystes Hans Sivertsen Bryns salg av 1 skippund 1 remål salt med bygsel og påstående husbygninger, åker, eng og skog m.m. i gården Åsgård til Jon Iversen Grette for 545 riksdaler, da Jon på sin hustru Anne Andersdatters vegne var odelsberettiged til gården Åsgård. Datert Bryn 6 Okt. 1735. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0002: Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 200).

Jon selger 1 skippund 1 remål salt i gården Åsgård til Hans Sivertsen Bryn for 763 riksdaler. Datert Huseby 2 Mars 1742. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0002: Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 333).

Jon flyttet til gården Huseby.

14. 1742 - 1743, Hans Sivertsen, f. ca. 1683, d. 1743, g.m. enken Wasti Thomasdatter Bryn.

Hans bodde tidligere på gården Nordre Bryn.

15. 1743 - 1756, Wasthi Thomasdatter,

På tinget i Røyken den 27 Feb. 1758 tinglyses en kontrakt mellom Wasthi og hennes sønn Thomas Hansen.......mer kommer.

16. 1756 - 1781, Thomas Hansen, dpt. 16 Nov. 1727, gravl. 12 Aug. 1781, g.m. 1 Jan. 1756, Gunild Jonsdatter Skryset.

17. 1781 - 1799, Hans Thomassen, dpt. 1 Nov. 1760, gravl. 31 Mars 1799, g.m. 7 Des. 1785, Kirstine Eriksdatter Vang.


18. 1799 - 1800, Erik Jørgensen Tønsberg, f. ca. 1763, gravl. 9 Mars 1800, g.m. 15 Okt. 1799, enken Kirstine Eriksdatter Åsgård.


19. 1800 - , Anders Christophersen, g.m. 25 Sep. 1800, enken Kirstine Eriksdatter Åsgård.


Bruk 2:

1. 1681 - , Laurits Pedersen, f. ca. 1655, g.m. Birgitte Adamsdatter, Laurits bruker en part av svågeren Thomas Adamsens gods. Laurits var sønn av Peder Ingebretsen Grav.

På tinget i Røyken den 19 Okt. 1683 var Laurits skyldig skatt. "Laurids Graff j mark 6 s: moderen vedgich och schulle betalle".

På tinget i Røyken den 1 Sep. 1684 nevnes Laurits og hans bror Haagen:

Erlig och velforstandige mand Erland Mogensen Aaraas effter louglig steffnemaal søger Haagen Graff paa Arffuid Grøndsands vegne for - 5 1/2 rdr: hand schall verre schyldig paa en hest hand schall haffue hannem affkiøbt dend 20 Octobris 1680. huor om bleff fremblagt Arffuid Grøndssands forsett aff Grøndsand dend 4 Junj 1684, Haagen Graff sagde jngen hest aff hannem at haffue kiøbt, mens at hans broder Laurids Aassgaard kiøbte hannem och at Arffuid Grøndsand schreff hannem for betallingen som hand iche kand fraagaae, Sagen opsat til neste ting til huilchen tid Haagen Graff haffuer at møde, til endelig dombs paafølge och jmidlertid ved steffnema[a]l eller i andre maader søge at faa med sig sin paaberaabende broder Larss Aassgaard, saa faris med sagen som loug och ret medførrer Datum vt supra,

Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:

1. Torkild på Aasgaard nevnes under husmenn og håntverksfolk ved Landskatten 1618 - 1620.
2. 1679 - 1684, Jacob Jensen, smed

Gå til Gårder i Røyken før 1700.


Mer info. kommer ...... 1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 562 - 564.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 237.