Tolleif
Thomsen i fangenskap Denne
historien vil jeg dedikere til tre personer. Først og fremst til minne
over hovedpersonen selv, min tipp tipp oldefar, Tolleif Thomsen, men også
til Tolleif George Thomsen som skrev "Tolleif
Thomsen Saga" og til Keith Thomsen som skrev oppfølgeren "Mythic
mutiny." Denne historien er en oppfølger av disse historiene. Innledning. Fra
historiene nevnt ovenfor fikk jeg vite at Tolleif Thomsen ble fengslet i England
under Napoleonskrigen og at han var delaktig i mytteri, men ikke hvor og når
han ble tatt til fange og hvor han satt fengslet. Jeg kommer tilbake til dette
nedenfor, men jeg vil begynne denne historien med en kort bakgrunn for det hele.
I sluttfasen av de langvarige Napoleonskrigene
var som kjent kongeriket Danmark-Norge i krig med England (1807 - 1814). Før
1807 satt Danmark-Norge i en posisjon som nøytral skipsmakt. England og
Frankrike blokkerte mye av hverandres import/export og ble til tider avhengige
av produkter fra blant annet Norge. Det var varer som trelast, fisk og jern til
krigsmateriell. Danmark
og Norge blir trukket inn i krigen. Allerede
i juli og august 1807 begynte engelskmennene å beslaglegge norske og danske
skip. I de første ukene av august 1807 sto store britiske flåtestyrker
i Øresund. Etter noen dager gjorde engelske styrker landgang på Sjælland,
og om kvelden den 02 september 1807 begynte engelskmennene å bombardere
København. Den 01 oktober var
antallet beslaglagte dansk-norske skip kommet opp i 335, og den 20 oktober dro
så engelskmennene hjem igjen med hele den dansk-norske flåten som
krigsbytte. For øvrig viser jeg til Mythic
mutiny, der Keith har gjort en grundig research for tidsperioden.
Fra Slaget på Reden 2. april 1801. Maleri
av Neumann. Originalen kan ses på Fyn's kunstmuseum i Odense. Tolleif
blir tatt til fange. Den offisielle
krigserklæringen kom riktignok ikke før den 04 november 1807, men
på det tidspunktet var allerede flere sjøfolk blitt arrestert og
fengslet, deriblant Tolleif. I tidsperioden
1807 - 1814 ble de norske skipene utsatt for kapring, det vil si at skip som brøt
blokkaden, kunne bli innhentet av et kaperskip, som tok mannskapet til fange og
førte skip og mannskap til England. Den 14 august 1807 forlot skipet "Welforenniet"
Bergen med kurs for Holland. Skipet satte så kursen mot England og den 01
september 1807 ble Tolleif og resten av mannskapet arrestert i Yarmouth, Norfolk,
England. Kapring av skip som brøt blokkaden ble ansett som en legal form
for "sjørøveri", og det er mulig at skipet Tolleif var
ombord på, da de ble arrestert, var et av de første norske skipene
som ble tatt for å bryte blokkaden. Dette var forøvrig dagen før
engelskmennene bombarderte København.
Prospekt fra Sandviken - Sydneshaugen i Bergen 1807 - 1814.
Fangeprotokoller
- Mikrofilmkatalog. I det engelske
Admiralitetets arkiv i Public Record Service i London finnes en rekke protokoller
med fortegnelse over krigsfanger fra Napoleonskrigens tid. Etter initiativ fra
tidligere skolesjef i Lillesand, Kjell Rosenberg, ble de viktigste fangeprotokollene
over de dansk-norske fangene avfotografert i 1979 på 6 microfilmer. Microfilmene
har siden vært tilgjengelig for publikum både på Statsarkivet
i Kristiansand og Aust-Agder Arkivet i Arendal. En database er nå lagt ut
på Digitalarkivet
på internett. Skipet
og mannskapet.
Det var i hovedsak brigger og
galeaser som ble benyttet i utenriksfart. Briggen var det største av de
to skipstypene og regnes som de typiske Middelhavsfarerne, de som stod for den
største delen av export og importhandel i Middelhavsområdene. Galeasen
som var betydelig mindre enn briggen ble også brukt til utenlandsfart. Den
stod for det meste av farten til havner i Nordvest-Europa, men ble også
brukt til Sør-Europa. Tolleif
George, skrev at skipet Tolleif var på, tilhørte predikanten Hans
Nilsen Hauge. Om dette medfører riktighet har jeg foreløpig ikke
fått sjekket, men skipet het "Welforenniet" og var et handelsfartøy.
Foruten Tolleif som i databasen er
oppført som: ID
3004, Tolef Tomsen, Matros, 28 år gammel i 1807 og hjemmehørende
i Bergen ('Nth Bergen'), har jeg funnet 2 andre personer som var med dette skipet. ID
813, Gullik Pedersen, Matros, 14 år, Bergen ('Nth Bergen'). ID
3012, Torbjørn Knudsen, Matros, 43 år, Bergen ('Nth Bergen').
Les
mer om Torbjørn | |
Hvor satt de fanget. Prison
betyr rett og slett fengsel på engelsk, men i dansk og norsk språk
kom ordet i samtid og ettertid til å få et særskilt innhold:
det ble fellesbetegnelsen på de fangeleire som engelskmennene opprettet
under Napoleonskrigene. Her satt for kortere eller lengre tidsrom menn og gutter
i alle aldre. De fleste var sjøfolk fra vanlige handelsskip som var blitt
oppbrakt av engelskmennene. De øvrige var stort sett mannskap fra norske
og danske kapere, eller orlogsfolk. Noen soldater, vesentlig fra de danske øyene
St. Thomas og St. Croix i Det Karibiske Hav, fantes også blant fangene.
Skipet Prins Christian Fredrik's siste slag. |
Den største samlede gruppe som ble tatt
til fange på en gang var mannskapet på linjeskipet "Prins Christian
Fredrik", Danmarks-Norges siste brukbare orlogsskip, som måtte stryke
flagg ved Sjællands odde den 22 mars 1808. Omkring 370 av besetningen ble
da ført i fangenskap til England. Det
var to hovedtyper fangeleire - Landprison og Skipsprison. |
Landprisonen. Landprison
kan deles i åpne og lukkede landprisoner. På prisonskipene og i de
lukkede landprisonene satt fangene bak lås og slå, under militær
bevoktning og hovedsaklig på engelsk bekostning. I de åpne landprisonene,
paroleleirene, satt fangene på egen bekostning, men med tilskudd av dagpenger
fra den danske regjering etter høyere satser enn de øvrige fangene.
Parolefangene var priviligerte, ettersom de med visse innskrenkninger kunne bevege
seg fritt, men de måtte sverge på at de ville avstå fra fluktforsøk.
I de åpne paroleleirene satt marineoffiserer og andre militære offiserer,
enkelte sivilister, og høyere skipsoffiserer fra handelsflåten. Disse
hadde rett til å bringe med seg en oppasser, gjerne en yngre gutt. Hovedmassen
av parolefangene kom dermed til å bestå av marineoffiserer, skippere
og styrmenn, foruten en del mindreårige gutter. Landprisonene
var stort sett spredt over hele Storbritania. De viktigste paroleleirene lå
i Reading (ca. 50 km vest for London) og Ashburton (i Devon, ca. 30 km nordøst
for Plymouth), andre slike leire var i Moreton Hampstead (i Devon, ca. 15 km nord
for Ashburton), Northampton (ca. 90 km nordvest for London) og Peebles (i Skottland,
vel 30 km sør for Edinburgh). Den største lukkede landprisonen var
Greenlaw (i Skottland, ved småbyen Pennyquick, el. Penicuik, nåværende
Glencorse Barrack, ca. 15 km sør for Edinburgh), av mindre betydning var
Bristol, Yarmouth (i Norfolk) og Bishop's Waltham (nord for Portsmouth). Av andre
lukkede landprisoner kan nevnes Norman cross i Huntingdon, som var den første
spesielt for krigsfanger, og Dartmoor i Devon, hvor de aller fleste fangene var
franske.
Tolleif i skipsprisonen.
De fleste
offiserene fra kapringsfartøyer og de fleste av de dansk-norske fangene
ble imidlertid plassert i de beryktede prisonskipene i bukta utenfor småbyene
Chatham og Gillingham (et stykke utenfor utløpet av Thames), Plymouth i
Devon og Portsmouth i Hampshire. Nevnes må også at 2-300 ble holdt
som fanger på den britiske øya Barbados i Karibien de tre-fire første
månedene i 1808, mens over 1200 personer satt i forvaring i Gøteborg
fra senvinteren eller våren 1809 til tidlig samme høst (Sverige hadde
sluttet forbund med England den 02 februar 1808). Etter
hvert ble en stadig større del av de dansk-norske fangene samlet i Chatham,
Plymouth og Portsmouth. De beryktede illeluktende prisonskipene var kasserte orlogsfartøy,
dels engelske, dels erobrede franske, spanske, hollandske eller danske skip. På
rekke og rad lå de forankret i farvannet utenfor den egentlige havna, nedriggete
og uten ror, isolerte fra land. |
Prisonskip | Tolleif
Thomsen ble som sagt arrestert i Yarmouth og satt trolig til å begynne med
på denne lukkede landprisonen, men han og de 2 skipskamratene jeg nevnte
tidligere, ble overflyttet til prisonskipene ved Chatham den 03 desember 1807. Ved
Chatham-Gillingham lå det 12 fangeskip, foruten et hospitalskip. Hvilket
av disse forferdelige skip Tolleif var på, vet jeg ikke, men de 12 skipene
het: "Fyen" , "Kronprins Fredrik" , "Nassau" (tidl.
Holsten) , "Crusty" , "Sampson" , Buckingham" (senere
erstattet av "Brunsvick") , "Irresistible", "Bahama"
, "Canada" , "Glory" , og "Belliqueux". De tre første
ble erobret ved København, henholdsvis 1807, 1807 og 1801.
I Plymouth fantes først
8, deretter 12 skip, i tillegg til 1 hospitalskip: "Prince"
, "Panther" , "Bienfaisant" , "Brave"
, "St. Nicolas" , "Europe" , "St. Isodore"
, "Hector" , "Fame" , "Ganges" , "Genereux"
og "Oiseau".
Fangeskipet Brave tegnet av den
norske fangen Elling Fransen fra Dybvaag. Han fikk lov til å ta
korte begrensede turer på stranden. Her fant han steiner og annet
materiale som han brukte til å tegne skipet. Originalen befinner
seg nå i Amerika.
Av
de 8 eller flere skipene som lå i Portsmouth kjennes bare ved navn "Proteus"
("Prothee"), "Niger" og hospitalskipet "Gladiator."
I Gøteborg er nevnt den engelske prisonbriggen "Nelly". Skipsprisonene
sorterte forøvrig under det engelske Admiralitetet. Det kontrollerende
organ var det såkalte Transportkontoret - Transport Office eller Transport
Board. Tolleif blir
forflyttet. Tolleif ble sittende
på et av de beryktede prisonskipene ved Chatham. I de fleste fangeleirene
var fangene til stadighet utsatt for et enormt press fra engelsk side med løfte
om frigivelse mot å gå i engelsk tjeneste. En betydelig andel av de
dansk-norske krigsfangene tok da også hyre på engelske handelsfartøyer,
som regel Ostindiafarere. Denne måten å slippe unna fangenskapet på
ble naturligvis mislikt og foraktet både av de igjenværende medfangene
og opinionen i hjemlandet, men hyre på handelsfartøy ble likevel
ikke beregnet som landsforræderi. Adskillig alvorligere var derimot å
gå i engelsk krigstjeneste. Nordmenn og dansker som ble funnet ombord på
engelske orlogsfartøyer av sine landsmenn ble "belønnet"
med krigsrett. Den norskfødte presten Ulrik Fredrik Rosing, som virket
bland prisonfangene fram til 1811, anslår at bare ca. 300 av ialt 7000 krigsfanger
gikk i engelsk tjeneste d.v.s. mindre enn 5 %. Tolleif
satt sammen med de andre fangene ombord i de beryktede prisonskipene. Databasen
viser at noen ble skutt, andre døde i forskjellige sykdommer, som tyfus,
koldbrann, blodstyrtning etc. Under disse umenneskelige forhold satt Tolleif til
den 17 januar 1809. Han ble da, ironisk nok, overført til et skip ved navn
"Bedre Tider". Det er mulig at det var dette skipet han var ombord på
da de norske fangene gjorde mytteri på vei fra Island til England. (se "Tolleif
Thomsen Saga" og "Mythic mutiny"). ID
563 Christian Christiansen ble også overført til Bedre Tider.
Ifølge Tolleif George satt
Tolleif i fengsel i 2 ½ år, men den perioden jeg skildrer ovenfor
er fra 01 september 1807 til 17 januar 1809, det vil si, knapt 1 ½ år.
Riktignok kan Tolleif ha vært ombord i dette skipet i 1 år føre
de gjorde mytteri, men det kan også være snakk om et annet prisonskip.
Videre forskning vil gi oss svaret, men vi er nå kommet et langt stykke
på vei. Mer om skipet Bedre Tider. Oversikt
over Microfilmer. Som nevnt tidligere
så ble det laget 6 microfilmer, og selvfølgelig finnes det mer informasjon
på disse enn det finnes i databasen i Digitalarkivet. Tolleif og hans to
kamerater finnes på den første filmen, protokoll ADM 103/61, ID 593
- 1168, Chatham (29 november 1807 - 12 juni 1808.) Protokollene
fra Chatham-Gillingham, Greenlaw Depot, Plymouth og den ene fra Portsmouth (ADM
103/60, 103/61, 103/62, 103/63, 103/64, 103/135, 103/403, 103/429, 103/188,
103/271 og 103/376) er oppdelt i følgende hovedrubrikker: -Number.
-Nummer. 670 -By what Ship, or how taken. -Av hvilket skip, eller hvordan
tatt. A Cutter -Time when. -Tidspunkt. 01 September 1807
-Place where. -Hvor. Yarmouth in Norfolk, England -Name of Prize. -Prisens
navn. Welforenniet -Whether Man of War, Privateer, or Merchant-Vessel
-Krigsskip, kaperfartøy, eller handelsfartøy. Merchant-Vessel
-Prisoners' Names. -Fangenes navn.
Tolef Tomsen -Quality. -Stilling. Seaman -Time when received
into Custody. -Tidspunkt for mottak til forvaring. 03 December 1807
-From what Ship, or whence received. -Mottatt fra hvilket skip, eller hvorfra.
Wool..t (Woolwat ?) -Place of Nativity. -Fødested. Nth. Bergen
-DESCRIPTION. -BESKRIVELSE. -Age.
-Alder. 28 -Stature. -Høyde. 5/ 4 1/2 -Person. -Figur
(kroppsbygning). -Visage and Complexion. -Ansikt, form og farge. Oval,
P..l -Hair. -Hår. Red -Eyes. -Øyne. Blue
-Marks or Wounds. -Kjennemerker eller skader. Pimpled -SUPPLIES
OF BEDDING AND CLOTHING ...-FORSYNINGER AV SENGETØY OG KLÆR... (Flere
underpunkter). -Exchanged, Discharged, Died, or Escaped. -Utvekslet, overført,
død eller rømt. Discharged -Time when. -Tidspunkt. 17
January 1809 -Whither, and by what Order if discharged. -Hvorhen, og ifølge
hvilken ordre hvis overført. Bedre Tider Protokollene
som er ført etter ovenstående skjema må betegnes som de mest
interessante, først og fremst fordi de inneholder opplysninger om bl.a.,
fødested og alder i tillegg til navnet. Dette øker muligheten for
nærmere identifisering av fangene ut fra andre kilder. Navneregisteret er
utarbeidet på grunnlag av disse protokollene med oppgitt fødested
og alder. Skrevet av Roger
Fossum Oppdatert 30 mai 2006. 1)
1)
Tolleif George Thomsen: "Tolleif Thomsen Saga"
fra Saga from Western Norway. Keith Thomsen: Mythic Mutiny Berit
Eide Johnsen: Han sad i prisonen 1807 - 1814. Carl Roos: Prisonen (Danske
og Norske krigsfanger i England 1807 - 14) Oddleif Lian: Notat: Norske prisonfanger
1807 - 1814. SAK Microfilm: Kopi av film ADM 103/61, nr. 670. Rentukammer,
Statsarvivet Island http://www.navalhistory.dk/index.htm
Copyright © 2003 - 2024, Roger
Fossum postmaster@slektsforskning.com
All right reserved. (http://slektsforskning.com/index.htm)
|