|
Christian
Corneliussen (ca. 1726 - 1794)
Christian Corneliussen ble født
ca. 1726. Han døde 1794
i Drøbak, Akershus. Christian giftet seg første gang
den 5
Des. 1756 med Marthe
Endresdatter.
Kona Marthe Endresdatter var en av tyvene i tyverisaken i Drøbak
1749. Se nedenfor.
Enkemannen Christian Corneliussen giftet seg andre gang den 30
Okt. 1770 etter kongelig bevillning i hans hus i Drøbak
med Marthes Endresdatters tremenning Maren
Bertelsdatter Fergestedet i Hurum.
Christian ble gravlagt den 30
Okt. 1794 i Drøbak. Han var Kaper.
Tyverisaken:
I et memorial datert Drøbak den 6
Mars 1751 får vi vite at søskene Jacob Endresen
og Marthe Endresdatter er tatt for et tyveri hos losmannen
Ole Andersen i Drøbak. Deres mor var Berthe Christophersdatter
og barna hadde en stefar som var soldat under oberst Helms regimente.
Videre nevnes barnas morbroder "landværn Dragoun"
Anders Christophersen på Vear i Røyken.
Tyverisaken nevnes på tinget i Ås, Akershus den 27
Juli 1750, 31
Aug. 1750, 2
Des. 1750 og den 25
Mai 1753. I disse sakene nevnes barnas stefar Harald Halvorsen
og barnas broder Haagen Endresen. Videre nevnes bl. a. barnas modersøster
Marthe Christophersdatter som var gift med Lars Rasmussen på
nordre Solberg. Nesten alle av moren Berthe Christophersdatters
søsken og/eller deres ektefeller nevnes også sammen
med Berthes foreldre som vitner.
I et memorial
(mange sider) nevnes bl. a. at alle sivile personer hadde fått
sin dom og at de var fornøyd med den foruten Lars Rasmussen
Solbergs hustru Marthe Christophersdatter som ikke appelerte dommen,
men der Lars i en suplikk datert den 3 Jan. 1753 søker om
at hans hustru istedenfor å arbeide på tugthuset i Christiania
i 6 måneder, betaler en bot. Lars var soldat og var villig
til å betale 10 riksdaler til tugthuset.
I en supplikk datert den 29
Mai 1754 ber Anders Christophersen om at hans hustru "Marthe
Toresdatter" blir løslatt fra tugthuset for et tyveri
som ble begått hos lodsmannen Ole Andersen i Drøbak
i 1749. Mari "Marthe" ble dømt til 9 måneders
straffearbeid ved tukthuset i Christiania ved en dom datert 3 Feb.
1753. Hun hadde nå sittet en tid på tugthuset, men ettersom
hun var gravid og Anders i tillegg hadde en stor husholdning og
gårdsbruk, ber han om at kona løslates mot at han betaler
20 riksdaler til tugthuset. Søknaden ble innvilget. (flere
sider).
Dommen: Nr. 168. Datert 3 Feb. 1753 i Drøbak.
Losen Ole Andersen hadde i året 1749 av skipper Jacob Jansen
Weels, førende skipet Christina Maria, bragt i land 2 paller
og innlagt disse i den nordre sjøbod stående på
Drøbak grund. Disse pallene inneholdt mange kjøpmannsvarer
til et beløp av 220 riksdaler, ifølge en spesifikasjon
av den 28 Apr. 1750, som av kjøpmannen Job Sivers Centen
i Amsterdam var destinert til Hans Nyeqværn og Morten Barbye,
boende i ladeplassen Hvitsten. Så hadde Jacob Endresen med
hjelp av søsteren Marthe Endresdatter, samme året i
oktober, fra samme sjøbod, stjålet de samme to pallene
og solgt varene til slekt og venner.
Her er en tekst over hva de ulike personene i rettsaken ble dømt
til:
1. Jacob
Endresen ble dømt til 3 år på Tugthuset ettersom
han hadde sittet lenge i varetekt. Han var innsatt på Tugthuset,
hvor han bl. a. rømte en gang. Se mer om dette under Jacob.
2.
Marthe
Endresdatter ble dømt til 2 år på Tugthuset
ettersom hun hadde sittet lenge i varetekt. Hun var innsatt på
Tugthuset, hvor hun fødte et uekte barn. Utlagt til barnefar
ble nr. 11 nedenfor. Se mer om dette nedenfor.
3. Berthe
Christophersdatter, barnas mor. Ved en undersøkning av
deres hus ved Ole Andersen og de to vitnene Werner Nilsen Riis og
løytnant Hans Lindrup ble det funnet varer for litt over
37 riksdaler. Både hun og ektemannen hadde i underretten den
31 Aug. 1750 sagt seg uvitende om barnas tyverier.
Men ved forhøret av Berthe Christophersdatter kom det fram
at hennes bror Anders Christophersen Vear hadde gjort henne oppmerksom
på tyveriet og at barna hadde tilstått dette for henne.
Berthe fortiet dette og nevnte det ikke for Ole Andersen. Hun hadde
også sagt at det var Ole Andersen selv som hadde kommet med
varene til hennes hus.
Ved undersøkelsen i hennes hus spurte Ole Andersen om noen
av hans frastjålede varer befant seg der, da tilstod hun og
viste dem en kiste hvor varene lå. Hun ble dømt til
9 måneder på Tugthuset for heleri og for for å
ha skjult tyvegodset. Hun døde før hun skulle på
Tugthuset.
4. Harald Halvorsen, barnas stefar, soldat og landvern ved det 2
akershusiske regimente, ville bli frikjent for å ha noe med
saken å gjøre om han ved ed ved denne "Doms Aflæsning,
for Commissionen udi Jochum Kaas beboende huus i Drøbach"
benektet å ha visst om tyveriet eller å ha hatt kjennskap
til at hustruen skjulte tyvegodset. Men ved mangel på at han
ved ed benektet dette, ville han bli dømt til å løpe
9 ganger Spissrotgang
gjennom tre hundre mann.
5. Paul
(Povel) Christophersen Ottarsrud, barnas morbroder, var soldat
ved det 2 Akerhusiske regimente på den tiden og ble dømt
for heleri og for for å ha skjult tyvegodset. Han og kona
Sibilla Pedersdatter hadde kjøpt 2 alen blommede kartun til
en trøye, 4 alen rød og hvit ditto samt et silketørkle
av Marthe Endresdatter. De benektet først alt kjennskap til
tyveriet og at de hadde kjøpt tyvegods.
Men etter begjæring av lodsmannen Ole Andersen kom lensmannen
Morten Harboe, Christian
Christiansen [Førkarl] og Arne Svendsen Belsjø
til gården Ottarsrud medio Mars 1750 for å foreta en
ransaking av deres hus. Da fant de deler av ovenstående tyvegods
i en kiste.
Pauls bror Nils
Christophersen Ermesjø vitnet om at han i Ole Andersens
hus hørte at Paul ville tilfredstille Ole Andersen, om Paul,
hans hustru og de to arresterede kunne bli fri for sak og siktelse.
Gjertrud Helgesdatter vitnet om at Sibilla Pedersdatter tilbød
henne å kjøpe ca. 1 alen mørkblå bast
for 1/2 riksdaler. Paul ble dømt til å betale for varene
til Ole Andersen og løpe 6 ganger Spissrotgang
gjennom tre hundre mann.
6. Sibilla
Pedersdatter Ottarsrud ble dømt til 6 måneder på
Tugthuset for heleri, men hun nevnes ikke som innsatt på Tugthuset.
Hun ble vel kjøpt fri.
7. Lars
Rasmussen Solberg var soldat ved det 2 Akerhusiske regimente.
Han nektet all kjennskap til tyveriet og at kona Marthe Christophersdatter
hadde mottattt tyvegods som hun oppbevarte i deres hus. Ved undersøking
i deres hus fant de et stykke kartun i deres Stue Svale. Det kom
fram at hun for et par sko fikk 2 1/2 alen kartun av Marthe Endresdatter
som hun lagde en kåpe av. Denne sendte hun tilbake til Ole
Andersen når tyveriet ble oppdaget.
Vitnene Christian
Christiansen [Førkarl] og Arne Svendsen Belsjø
vitnet om at da de kom fra ransaking av gården Ottarsrud (se
ovenfor under nr. 5) kom de sammen med Ole Andersen og Marthe Endresdatter
inn i stuen på gården nordre Solberg og spurte Marthe
Christophersdatter om hun hadde mottattt noe tyvegods fra tyvene
? Jo det hadde hun og om de ikke ville bli med opp på loftet
å hente koften. Da de kom ned fra loftet var Marthe Endresdatter
borte, så de gikk til naboen, der de fikk vite at Marthe hadde
gått i forveien til Drøbak. Da de kom til Drøbak
fant de ut at Marthe Endresdatter hadde tatt med seg en del kofter
fra gården Solberg. Disse ble forseglet og i kommisjonen vurdert
til litt over 8 riksdaler.
Drengen Haagen
Endresen vitnet at han en natt tok med seg en Kartun kåpe
fra gården nordre Solberg på begjæring av Marthe
Christophersdatter til Ole Andersen, hvilket Marthe hadde tilstått,
han tok også med seg en Pagne innsvøpt i Kartun på
forlangende av søsteren Marthe Endresdatter og gjemte det
i en berghule ved "Kiølene". Disse varene ble også
vurdert til litt over 8 riksdaler.
Marthe Christophersdatters bror Nils
Christophersen Ermesjø vitnet om at han hørte
at Lars Rasmussen lovte å tilfredstille Ole Andersen, om Lars,
hans hustru og de to arresterede barn kunne undrages sak og frikjennes
for sakgivelsen. Lars ble dømt til å løpe 6
ganger Spissrotgang
gjennom tre hundre mann.
8. Marthe
Christophersdatter Solberg, barnas morsøster, ble dømt
til 6 måneder på Tugthuset for heleri. Hun døde
før hun skulle på Tugthuset.
9. Anders
Christophersen Vear, barnas morbroder, var landverndragon og
gift med Mari Thoresdatter Vear i Røyken. Han hadde ved retten
i nordre Ås tingstue den 29 Aug. 1750 med skriftlig forsett
sagt at han hadde mottatt et stykke Damask og noen alen Kartun av
Jacob Endresen som hadde sagt at hans foreldre hadde fått
dette som en del av kjøpesummen da de solgte sitt hus i Drøbak.
Når Anders Christophersen fikk kunnskap om tyveriet leverte
han alt tilbake til Ole Andersen som med det var fornøyd.
Men da Jacob Endresen ble forhørt og tilstod, og ved andre
vitners berettelse, kom det fram at Anders Christophersen og hans
hustru Mari Thoresdatter hadde mottattt en stor del av tyvegodset
som de hadde i deres "Værge, laas og luckelse".
Av dette tyvegods hadde de solgt, pantsatt og selv brukt.
Jacob forklarte videre at en tid etter at han hadde stjålet
varene fra Ole Andersen kom morbroderen Anders Christophersen til
ham og sa at han visste om tyveriet og bad ham ta med en del av
de stjålne varene til gården Vear, så skulle Anders
skaffe ham penger. En aften tog så Jacob med seg 7 stykker
ullen Damask, 5 alen "Nætteldug", 12 alen Kartun
og 2 silketørkler. Dette ble mottatt av Mari Thoresdatter,
hvilket hun tilstod, men ikke mengden.
Vitnene Anne Halvorsdatter, Christen Andersen og Birthe Halvorsdatter
fortalte at etter tyveriet var oppdaget hørte de i Ole Andersens
hus at Jacob Endresen sa at Anders Christophersen av de stjålne
varene hadde mottatt 80 alen damask, da svarte Anders som var nærværende
at det er løgn, Jeg har kun mottatt 16 alen.
Nils
Christophersen Ermesjø vitnet at han i det samme huset
en annen gang hørte at broren Anders Christophersen Vear
tilsto at å ha mottatt fra tyven Jacob Endresen 50 alen ullen
Damask, 15 alen Kartun, 4 alen "Nætteldug" og 2
silketørkler. Av dette leverte Anders tilbake i vitnets nærvær,
27 alen ullen Damask i tre stykker og 10 alen Kartun. For det øvrige
skulle Anders "fornøye" Ole Andersen.
Maria Amundsdatter vitnet at Anders Christophersen og Mari Thoresdatter
på gården Vear i hennes tjeneste og andre tjenestefolks
påhør, hadde fått av Jacob Endresen 24 alen ullen
Damask, 12 alen Kartun og 2 silketørkler. Og for at de ikke
skulle komme i "fortræd" sa de at de skulle tale
med Ole Andersen, og "der om accordere".
Ole
Johannesen Oddevald i Røyken vitnet at hans hustru Margrethe
Andersdatter hadde kjøpt ullen Damask til en kåpe av
Mari Thoresdatter. Ettersom det ryktedes at Ole Andersen var frastjålet
varer og en del av det hadde kommet til Anders Vear, spurte han
Anders om dette tøyet hans hustru hadde kjøpt var
av dette tyvegodset. Til dette svarte Anders Vear at det var det.
Margrethe
Andersdatter hustru til Ole Johannesen vitnet at det var 7 alen
blå "Callemanck" eller ullen Damask som hun hadde
kjøpt av Mari Thoresdatter i vitnets eget hus. Selgeren sa
da at hun hadde kjøpt stoffet i Holmsbu, men fargen passet
henne ikke.
Halvor Eskildsen på gården Stokker i Røyken vitnet
at noe før påske 1750 kom Anders Vear til ham og lånte
10 riksdaler. Som pant for lånet fikk Halvor 4 stykker Damask
hvorav 2 var brunfarget og 2 stykker var Kartun. Hvilket han ved
pinsetider byttet til pant i sølv. Det ble samtidig betalt
tilbake 5 riksdaler av gjelden.
Goroe Nilsdatter fra gården Bø i Røyken vitnet
at vinteren 1750 tjente hun på Vear hos Anders Christophersen
og så hos matmoren 2 stykker blommet ullen Damask, den ene
grønt og hvit, den andre blå og hvit som Marthe Endresdatter
ved pågripelsen av lensmannen Morten Harboe tilsto å
ha bragt dit.
Dragon Poul Pedersen vitnet at han i 1750 tjente på gården
Vear. En morgen, tidlig om sommeren, kom lensmannen Morten Harboe
tillige med Christian
Førkarl og Hans Frandsen for å søke etter
Jacob Endresen og Marthe Endresdatter. Den siste fant de straks
på "svalerne", men den første hadde sprunget
bort. Så fort lensmannen og de andre mennene hadde gått
bort fra gården, kom Jacob Endresen tilbake og oppholdt seg
på gården, dette visste mannen og konen om, helt til
han ble avhentet til Follo. Videre vitnet han at Mari Thoresdatter
hadde brukt en blå ullen Damask på sine barn samt at
han hadde hørt at Anders Vear hadde pantsatt en del varer
på gården Stokker i Røyken av det gods som var
frastjålen av Ole Andersen.
Lensmannen Morten Harboe, Christian
Christiansen [Førkarl] og Hans Frandsen vitnet at de
ved pinsetider 1750 var på Vear for å søke etter
Jacob Endresen og Marthe Endresdatter. Da nektet Anders Christophersen
og Mari Thoresdatter at personene var på gården. Dog
fant de Marthe Endresdatter på "svalerne", de fant
også Jacob Endresens klær. Forøvrig så
viste mannen og konen ved denne ettersøkning meget "vred
og forbitret".
Endelig vitnet Laurits Hald at 8 dager etter den første ransaking
fant han og Paul Pedersen, Jacob Endresen i en kjeller i stuehuset
i samme gård, da Mari Thoresdatter var hjemme og nærværende.
Anders Christophersen ble dømt
til å løpe 12 ganger "Sting-Lemmer" mellom
en Esqadron dragoner. "Sting-Lemmer" er vel kanskje det
samme som Spissrotgang
som mange andre ble dømt til.
10. Mari
Thoresdatter Vear ble dømt til 9 måneder på
Tugthuset for heleri. Hun var insatt på Tugthuset. For mer
om dette se under Mari.
11. Torger
Pedersen Skoftestad i Ås, soldat ved 2 Akerhusiske regimente,
hadde kjøpt et silketørkle fra Marthe Endresdatter.
Han nektet for at han visste at det var tyvegods, men han ble dømt
til fire dager på brød og vann. Tyven Marthe Endresdatter
(nr. 2. ovenfor) fødte et uekte barn Berthe i Tugthuset.
Torger Pedersen ble utlagt til barnefar. Se mer om dette under Torger.
12. Johanne
Pedersdatter Skoftestad i Ås hadde kjøpt noen alen
kartun og et silketørkle fra Marthe Endresdatter. Hun nektet
for at hun visste at det var tyvegods, men hun ble dømt til
å arbeide 2 måneder på Tugthuset. Hun nevnes ikke
som innsatt på Tugthuset. Hun ble vel kjøpt fri.
13. Torger
Sørensen Børsumrud i Ås, Landvern ved det
2 Akerhuiske regimente, og hans hustru Inger Christophersdatter
hadde kjøpt 4 1/2 alen kartun til en kvinnetrøye.
De ble dømt til å betale for dette til Ole Andersen
og om de ikke hver for seg gjorde ed på at de ikke hadde kjøpt
flere varer fra hovedtyvene Jacob Endresen og Marthe Endresdatter
så ble han dømt til å sitte "krum Sluttet"
i 24 timer for kjøp av tyvegods.
14. Inger
Christophersdatter Børsumrud i Ås, barnas morsøster,
ble dømt til å arbeide 1 måned på Tugthuset.
Hun nevnes ikke som innsatt på Tugthuset. Hun ble vel kjøpt
fri.
15. Tjenestepiken Marthe Hansdatter på Vear ble dømt
til å arbeide 14 dager på Tugthuset.
16. Adriana Hans kremmers hadde kjøpt tyvegods, men kjøpte
seg fri.
Marthe ble innsatt på Christiania Tugthus den 12 Des. 1753.
Hun var dømt til å arbeide i Tugthuset i 2 år.
Den 10 Mars 1754 fødte hun i Tukthuset et uekte barn ved
navn Berthe som ble døpt samme dag. Barnefaren ble opplyst
å være soldat Torger Pedersen [fra Skoftestad i Ås].
Den 8 Apr. 1754 ble hennes uekte barn "Birthe" hensatt
til underholdning hos Helge Pedersen i Kråkstad prestegjeld.
Den 3 Nov. 1755 døde hennes barn og skattefogden ble bedt
om å innkreve omkostninger hos barnefaderen Torger Pedersen
"paa Schogstad i Aas". Den 13 Des. 1755 hadde hun sonet
ferdig dommen og ble sluppet ut fra Tugthuset.
Nedenfor vises Marthe i Christiania
Tugthus.
Fangeprotokoll1
Fangeprotokoll2
Fangeprotokoll3
Marthe ble gravlagt den 14
Okt. 1768 i Drøbak.
Mer info kommer......1)
1)
SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok
nr. I 2, 1778-1813, s. 672-673.
SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok
nr. I 1, 1742-1778, s. 226-227.
SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6,
1756-1770, s. 16.
Fangeprotokoll fra Christiania Tugthus.
|
