slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards





Anders Christophersen Ermesjø/Storsand/Vear (ca. 1709 - 1789)

Anders Christophersen ble født ca. 1709. Han døde 1789 på gården Vear, Røyken, Buskerud. Han var sønn av Christopher Nilsen Ermesjø og Helgie Haagensdatter Tomter. Anders giftet seg første gang den 16 Okt. 1737 i Hurum kirke med Dorthe Sophia Haagensdatter Storsand. De fikk iallefall barna:

1. Haagen Andersen, dpt. 23 Jan. 1738, gravl. 5 Aug. 1750.


Dragon og enkemann Anders Christophersøn Storsand fra Hurum trolovet seg andre gang den 11 Okt. 1742 (trolovede ieg paa gaarden Wear) med enken Mari Thoresdatter Vear. Forlovere (Cautionister) var Haagen Toresøn Holmsboe fra Hurum og Sievert Olsøn Grønsand fra Hurum. De giftet seg den 4 Nov. 1742 i Røyken kirke. De hadde barna:

1. Dorthe Andersdatter, dpt. 4 Aug. 1743, gravl. 16 Des. 1770, g.m. 26 Feb. 1769, soldat Andreas Isachsen Hyggen.
2. Hans Andersen, dpt. 14 Mars 1745, gravl. 10 Des. 1773. Ugift.
3. Ingeborg Andersdatter, dpt. 1 Nov. 1747, g.m. 19 Sep. 1767, Peder Povelsen Gulle. De var søskenbarn.
4. Thore Andersen, dpt. 19 Apr. 1750, gravl. 7 Mai 1752.
5. Berthe Andersdatter, dpt. 1 Okt. 1752, gravl. 26 Nov. 1769.
6. Mads Andersen, dpt. 10 Nov. 1754,
7. Helena Andersdatter, dpt. 15 Mai 1758,
8. Marthe Andersdatter, dpt. 15 Feb. 1761,

Anders Christophersen Vear bygsler og fester husmannsplassen Gulle til husmanden Peder Eriksen og hans hustru på deres livstid. Anders skrev samtidig en kontrakt. Datert Wear 23 Juni 1751. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0002: Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 555).

Anders Christophersen Vear bygsler og fester husmannsplassen Nygård til husmannen Jon Andersen og hans hustru på deres livstid. Anders skrev samtidig en kontrakt. Datert Wear 23 Juni 1751. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0002: Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 555).

Tyverisaken:

I et memorial datert Drøbak den 6 Mars 1751 får vi vite at søskene Jacob Endresen og Marthe Endresdatter er tatt for et tyveri hos Ole Andersen i Drøbak. Deres mor var Berthe Christophersdatter og barna hadde en stefar som var soldat under oberst Helms regimente. Videre nevnes barnas morbroder "landværn Dragoun" Anders Christophersen på Vear i Røyken.

Tyverisaken nevnes på tinget i Ås, Akershus den 27 Juli 1750, 31 Aug. 1750, 2 Des. 1750 og den 25 Mai 1753. I disse sakene nevnes barnas stefar Harald Halvorsen og barnas broder Haagen Endresen. Videre nevnes bl. a. barnas modersøster Marthe Christophersdatter som var gift med Lars Rasmussen på nordre Solberg. Nesten alle søskene til Anders Christophersen Vear og/eller deres ektefeller nevnes også sammen med Anders Christophersen Vears foreldre som vitner.

I et memorial (mange sider) nevnes bl. a. at alle sivile personer hadde fått sin dom og at de var fornøyd med den foruten Lars Rasmussen Solbergs hustru Marthe Christophersdatter som ikke appelerte dommen, men der Lars i en suplikk datert den 3 Jan. 1753 søker om at hans hustru istedenfor å arbeide på tugthuset i Christiania i 6 måneder, betaler en bot. Lars var soldat og var villig til å betale 10 riksdaler til tugthuset.

I en supplikk datert den 29 Mai 1754 ber Anders Christophersen Vear om at hans hustru "Marthe Toresdatter" blir løslatt fra tugthuset for et tyveri som ble begått hos lodsmannen Ole Andersen i Drøbak i 1749. Mari "Marthe" ble dømt til 9 måneders straffearbeid ved tukthuset i Christiania ved en dom datert 3 Feb. 1753. Hun hadde nå sittet en tid på tugthuset, men ettersom hun var gravid og Anders i tillegg hadde en stor husholdning og gårdsbruk, ber han om at kona løslates mot at han betaler 20 riksdaler til tugthuset. Søknaden ble innvilget. (flere sider).

Dommen: Nr. 168. Datert 3 Feb. 1753 i Drøbak.

Losen Ole Andersen hadde i året 1749 av skipper Jacob Jansen Weels, førende skipet Christina Maria, bragt i land 2 paller og innlagt disse i den nordre sjøbod stående på Drøbak grund. Disse pallene inneholdt mange kjøpmannsvarer til et beløp av 220 riksdaler, ifølge en spesifikasjon av den 28 Apr. 1750, som av kjøpmannen Job Sivers Centen i Amsterdam var destinert til Hans Nyeqværn og Morten Barbye, boende i ladeplassen Hvitsten. Så hadde Jacob Endresen med hjelp av søsteren Marthe Endresdatter, samme året i oktober, fra samme sjøbod, stjålet de samme to pallene og solgt varene til slekt og venner.

Her er en tekst over hva de ulike personene i rettsaken ble dømt til:

1. Jacob Endresen ble dømt til 3 år på Tugthuset ettersom han hadde sittet lenge i varetekt. Han var innsatt på Tugthuset, hvor han bl. a. rømte en gang. Se mer om dette under Jacob.

2. Marthe Endresdatter ble dømt til 2 år på Tugthuset ettersom hun hadde sittet lenge i varetekt. Hun var innsatt på Tugthuset, hvor hun fødte et uekte barn. Utlagt til barnefar ble nr. 11 nedenfor. Se mer om dette under Marthe.

3. Berthe Christophersdatter, barnas mor. Ved en undersøkning av deres hus ved Ole Andersen og de to vitnene Werner Nilsen Riis og løytnant Hans Lindrup ble det funnet varer for litt over 37 riksdaler. Både hun og ektemannen hadde i underretten den 31 Aug. 1750 sagt seg uvitende om barnas tyverier.

Men ved forhøret av Berthe Christophersdatter kom det fram at hennes bror Anders Christophersen Vear hadde gjort henne oppmerksom på tyveriet og at barna hadde tilstått dette for henne. Berthe fortiet dette og nevnte det ikke for Ole Andersen. Hun hadde også sagt at det var Ole Andersen selv som hadde kommet med varene til hennes hus.

Ved undersøkelsen i hennes hus spurte Ole Andersen om noen av hans frastjålede varer befant seg der, da tilstod hun og viste dem en kiste hvor varene lå. Hun ble dømt til 9 måneder på Tugthuset for heleri og for for å ha skjult tyvegodset. Hun døde før hun skulle på Tugthuset.

4. Harald Halvorsen, barnas stefar, soldat og landvern ved det 2 akershusiske regimente, ville bli frikjent for å ha noe med saken å gjøre om han ved ed ved denne "Doms Aflæsning, for Commissionen udi Jochum Kaas beboende huus i Drøbach" benektet å ha visst om tyveriet eller å ha hatt kjennskap til at hustruen skjulte tyvegodset. Men ved mangel på at han ved ed benektet dette, ville han bli dømt til å løpe 9 ganger Spissrotgang gjennom tre hundre mann.


5. Paul (Povel) Christophersen Ottarsrud, barnas morbroder, var soldat ved det 2 Akerhusiske regimente på den tiden og ble dømt for heleri og for for å ha skjult tyvegodset. Han og kona Sibilla Pedersdatter hadde kjøpt 2 alen blommede kartun til en trøye, 4 alen rød og hvit ditto samt et silketørkle av Marthe Endresdatter. De benektet først alt kjennskap til tyveriet og at de hadde kjøpt tyvegods.

Men etter begjæring av lodsmannen Ole Andersen kom lensmannen Morten Harboe, Christian Christiansen [Førkarl] og Arne Svendsen Belsjø til gården Ottarsrud medio Mars 1750 for å foreta en ransaking av deres hus. Da fant de deler av ovenstående tyvegods i en kiste.

Pauls bror Nils Christophersen Ermesjø vitnet om at han i Ole Andersens hus hørte at Paul ville tilfredstille Ole Andersen, om Paul, hans hustru og de to arresterede kunne bli fri for sak og siktelse.

Gjertrud Helgesdatter vitnet om at Sibilla Pedersdatter tilbød henne å kjøpe ca. 1 alen mørkblå bast for 1/2 riksdaler. Paul ble dømt til å betale for varene til Ole Andersen og løpe 6 ganger Spissrotgang gjennom tre hundre mann.

6. Sibilla Pedersdatter Ottarsrud ble dømt til 6 måneder på Tugthuset for heleri, men hun nevnes ikke som innsatt på Tugthuset. Hun ble vel kjøpt fri.

7. Lars Rasmussen Solberg var soldat ved det 2 Akerhusiske regimente. Han nektet all kjennskap til tyveriet og at kona Marthe Christophersdatter hadde mottattt tyvegods som hun oppbevarte i deres hus. Ved undersøking i deres hus fant de et stykke kartun i deres Stue Svale. Det kom fram at hun for et par sko fikk 2 1/2 alen kartun av Marthe Endresdatter som hun lagde en kåpe av. Denne sendte hun tilbake til Ole Andersen når tyveriet ble oppdaget.

Vitnene Christian Christiansen [Førkarl] og Arne Svendsen Belsjø vitnet om at da de kom fra ransaking av gården Ottarsrud (se ovenfor under nr. 5) kom de sammen med Ole Andersen og Marthe Endresdatter inn i stuen på gården nordre Solberg og spurte Marthe Christophersdatter om hun hadde mottattt noe tyvegods fra tyvene ? Jo det hadde hun og om de ikke ville bli med opp på loftet å hente koften. Da de kom ned fra loftet var Marthe Endresdatter borte, så de gikk til naboen, der de fikk vite at Marthe hadde gått i forveien til Drøbak. Da de kom til Drøbak fant de ut at Marthe Endresdatter hadde tatt med seg en del kofter fra gården Solberg. Disse ble forseglet og i kommisjonen vurdert til litt over 8 riksdaler.

Drengen Haagen Endresen vitnet at han en natt tok med seg en Kartun kåpe fra gården nordre Solberg på begjæring av Marthe Christophersdatter til Ole Andersen, hvilket Marthe hadde tilstått, han tok også med seg en Pagne innsvøpt i Kartun på forlangende av søsteren Marthe Endresdatter og gjemte det i en berghule ved "Kiølene". Disse varene ble også vurdert til litt over 8 riksdaler.

Marthe Christophersdatters bror Nils Christophersen Ermesjø vitnet om at han hørte at Lars Rasmussen lovte å tilfredstille Ole Andersen, om Lars, hans hustru og de to arresterede barn kunne undrages sak og frikjennes for sakgivelsen. Lars ble dømt til å løpe 6 ganger Spissrotgang gjennom tre hundre mann.

8. Marthe Christophersdatter Solberg, barnas morsøster, ble dømt til 6 måneder på Tugthuset for heleri. Hun døde før hun skulle på Tugthuset.

9. Anders Christophersen Vear, barnas morbroder, var landverndragon og gift med Mari Thoresdatter Vear i Røyken. Han hadde ved retten i nordre Ås tingstue den 29 Aug. 1750 med skriftlig forsett sagt at han hadde mottatt et stykke Damask og noen alen Kartun av Jacob Endresen som hadde sagt at hans foreldre hadde fått dette som en del av kjøpesummen da de solgte sitt hus i Drøbak. Når Anders Christophersen fikk kunnskap om tyveriet leverte han alt tilbake til Ole Andersen som med det var fornøyd.

Men da Jacob Endresen ble forhørt og tilstod, og ved andre vitners berettelse, kom det fram at Anders Christophersen og hans hustru Mari Thoresdatter hadde mottattt en stor del av tyvegodset som de hadde i deres "Værge, laas og luckelse". Av dette tyvegods hadde de solgt, pantsatt og selv brukt.

Jacob forklarte videre at en tid etter at han hadde stjålet varene fra Ole Andersen kom morbroderen Anders Christophersen til ham og sa at han visste om tyveriet og bad ham ta med en del av de stjålne varene til gården Vear, så skulle Anders skaffe ham penger. En aften tog så Jacob med seg 7 stykker ullen Damask, 5 alen "Nætteldug", 12 alen Kartun og 2 silketørkler. Dette ble mottatt av Mari Thoresdatter, hvilket hun tilstod, men ikke mengden.

Vitnene Anne Halvorsdatter, Christen Andersen og Birthe Halvorsdatter fortalte at etter tyveriet var oppdaget hørte de i Ole Andersens hus at Jacob Endresen sa at Anders Christophersen av de stjålne varene hadde mottatt 80 alen damask, da svarte Anders som var nærværende at det er løgn, Jeg har kun mottatt 16 alen.

Nils Christophersen Ermesjø vitnet at han i det samme huset en annen gang hørte at broren Anders Christophersen Vear tilsto at å ha mottatt fra tyven Jacob Endresen 50 alen ullen Damask, 15 alen Kartun, 4 alen "Nætteldug" og 2 silketørkler. Av dette leverte Anders tilbake i vitnets nærvær, 27 alen ullen Damask i tre stykker og 10 alen Kartun. For det øvrige skulle Anders "fornøye" Ole Andersen.

Maria Amundsdatter vitnet at Anders Christophersen og Mari Thoresdatter på gården Vear i hennes tjeneste og andre tjenestefolks påhør, hadde fått av Jacob Endresen 24 alen ullen Damask, 12 alen Kartun og 2 silketørkler. Og for at de ikke skulle komme i "fortræd" sa de at de skulle tale med Ole Andersen, og "der om accordere".

Ole Johannesen Oddevald i Røyken vitnet at hans hustru Margrethe Andersdatter hadde kjøpt ullen Damask til en kåpe av Mari Thoresdatter. Ettersom det ryktedes at Ole Andersen var frastjålet varer og en del av det hadde kommet til Anders Vear, spurte han Anders om dette tøyet hans hustru hadde kjøpt var av dette tyvegodset. Til dette svarte Anders Vear at det var det.

Margrethe Andersdatter hustru til Ole Johannesen vitnet at det var 7 alen blå "Callemanck" eller ullen Damask som hun hadde kjøpt av Mari Thoresdatter i vitnets eget hus. Selgeren sa da at hun hadde kjøpt stoffet i Holmsbu, men fargen passet henne ikke.

Halvor Eskildsen på gården Stokker i Røyken vitnet at noe før påske 1750 kom Anders Vear til ham og lånte 10 riksdaler. Som pant for lånet fikk Halvor 4 stykker Damask hvorav 2 var brunfarget og 2 stykker var Kartun. Hvilket han ved pinsetider byttet til pant i sølv. Det ble samtidig betalt tilbake 5 riksdaler av gjelden.

Goroe Nilsdatter fra gården Bø i Røyken vitnet at vinteren 1750 tjente hun på Vear hos Anders Christophersen og så hos matmoren 2 stykker blommet ullen Damask, den ene grønt og hvit, den andre blå og hvit som Marthe Endresdatter ved pågripelsen av lensmannen Morten Harboe tilsto å ha bragt dit.

Dragon Poul Pedersen vitnet at han i 1750 tjente på gården Vear. En morgen, tidlig om sommeren, kom lensmannen Morten Harboe tillige med Christian Førkarl og Hans Frandsen for å søke etter Jacob Endresen og Marthe Endresdatter. Den siste fant de straks på "svalerne", men den første hadde sprunget bort. Så fort lensmannen og de andre mennene hadde gått bort fra gården, kom Jacob Endresen tilbake og oppholdt seg på gården, dette visste mannen og konen om, helt til han ble avhentet til Follo. Videre vitnet han at Mari Thoresdatter hadde brukt en blå ullen Damask på sine barn samt at han hadde hørt at Anders Vear hadde pantsatt en del varer på gården Stokker i Røyken av det gods som var frastjålen av Ole Andersen.

Lensmannen Morten Harboe, Christian Christiansen [Førkarl] og Hans Frandsen vitnet at de ved pinsetider 1750 var på Vear for å søke etter Jacob Endresen og Marthe Endresdatter. Da nektet Anders Christophersen og Mari Thoresdatter at personene var på gården. Dog fant de Marthe Endresdatter på "svalerne", de fant også Jacob Endresens klær. Forøvrig så viste mannen og konen ved denne ettersøkning meget "vred og forbitret".

Endelig vitnet Laurits Hald at 8 dager etter den første ransaking fant han og Paul Pedersen, Jacob Endresen i en kjeller i stuehuset i samme gård, da Mari Thoresdatter var hjemme og nærværende.

Anders Christophersen ble dømt til å løpe 12 ganger "Sting-Lemmer" mellom en Esqadron dragoner. "Sting-Lemmer" er vel kanskje det samme som Spissrotgang som mange andre ble dømt til.


10. Mari Thoresdatter Vear ble dømt til 9 måneder på Tugthuset for heleri. Hun var insatt på Tugthuset. For mer om dette se under Mari.


11. Torger Pedersen Skoftestad i Ås, soldat ved 2 Akerhusiske regimente, hadde kjøpt et silketørkle fra Marthe Endresdatter. Han nektet for at han visste at det var tyvegods, men han ble dømt til fire dager på brød og vann. Tyven Marthe Endresdatter (nr. 2. ovenfor) fødte et uekte barn Berthe i Tugthuset. Torger Pedersen ble utlagt til barnefar. Se mer om dette under Torger.

12. Johanne Pedersdatter Skoftestad i Ås hadde kjøpt noen alen kartun og et silketørkle fra Marthe Endresdatter. Hun nektet for at hun visste at det var tyvegods, men hun ble dømt til å arbeide 2 måneder på Tugthuset. Hun nevnes ikke som innsatt på Tugthuset. Hun ble vel kjøpt fri.

13. Torger Sørensen Børsumrud i Ås, Landvern ved det 2 Akerhuiske regimente, og hans hustru Inger Christophersdatter hadde kjøpt 4 1/2 alen kartun til en kvinnetrøye. De ble dømt til å betale for dette til Ole Andersen og om de ikke hver for seg gjorde ed på at de ikke hadde kjøpt flere varer fra hovedtyvene Jacob Endresen og Marthe Endresdatter så ble han dømt til å sitte "krum Sluttet" i 24 timer for kjøp av tyvegods.

14. Inger Christophersdatter Børsumrud i Ås, barnas morsøster, ble dømt til å arbeide 1 måned på Tugthuset. Hun nevnes ikke som innsatt på Tugthuset. Hun ble vel kjøpt fri.

15. Tjenestepiken Marthe Hansdatter på Vear ble dømt til å arbeide 14 dager på Tugthuset.

16. Adriana Hans kremmers hadde kjøpt tyvegods, men kjøpte seg fri.


"Marthe Toresdatter" nevnes på følgende sider i fangeprotokollen for Christiania Tugthus, 279, 280, 282, 300, 307 og 308. Her får vi vite at hun ble innsatt på Tugthuset den 4 Mars 1754. Hun fikk perm for å reise hjem å føde sitt barn (Mads) før hun returnerte til Tugthuset. Etter at hennes ektemann hadde betalt 20 riksdaler til Tugthuset, ble hun løslatt den 9 Aug. 1754. Se mer om dette under kona Mari Thoresdatter.

Anders bodde hos sine foreldre på gården Ermesjø i Frogn, Akershus før han giftet seg i Hurum. Bevis på dette finner vi i skifte etter hans bror Nils Christophersen Ermesjø datert 20 Nov. 1756, der Anders var tilstede og det nevnes at han nå bor på Vear i Røyken.

Anders Paulsen boende på gården Sundland i Jarlsberg grevskap på sin salige hustru Berthe Thoresdatter og Hans Torstensen Hajum på sin hustru Anne Thoresdatters vegne selger sine arveparter i gården Vear til sin svoger Anders Christophersen Vear som deres hustruer arvet etter deres mor Ingeborg Larsdatter Vear den 29 Apr. 1745. Datert gården Sundland 4 Okt. 1758. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003: Pantebok nr. III, 1756-1771, s. 126).

Anders Christophersen Vear oppretter en kontrakt med sin bror Povel Christophersen Vearsagen slik at Povel og kona får bruke husmannsplassen Gulle og en ås som kalles Gulleåsen på sin livstid. Det første året skal ikke Povel betale noen avgift, men senere skal han betale 10 riksdaler årlig. Povel får også bruke Gulleengen til sine kreatur mot å skjære 2 mål åker på gården Vear. Datert Vear 10 Des. 1762. (Pantebok III, (1756 - 1771) folie 288b).

Anders Christophersen og kona Mari Thoresdatter på Vear ved hovedmanntallet 1765.

Anders eide hele Vear foruten plassen(e) Veardalen som var solgt tidligere. Anders selger nå halvparten av det han eide i Vear, 3/8 av gården med bygsel til Lars Amundsen Hyggen for 1100 riksdaler. Datert Vear 4 Mars 1771.
(SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003: Pantebok nr. III, 1756-1771, s. 710).


Anders og Lars Amundsen opprettet en kontrakt om hvordan godset skulle fordeles, hvilke husmannsplasser de skulle ha etc. Datert Vear
3 Juli 1771.(SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003: Pantebok nr. III, 1756-1771, s. 710).

Anders Christophersen bygsler og fester bort plassen Nygård under gården Vear til Arne Jonsen. Datert Vear 3 Juli 1771.(SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003: Pantebok nr. III, 1756-1771, s. 709).

Anders Christophersen døde 80 år gammel på Vear og ble gravlagt den 6 Sep. 1789 i Røyken kirke.

Anders Christophersen var forøvrig fetter til bl. a. Kirstine Heinsdatter g.m. Frantz Hansen Fritz på Østre Åros. Både Anders og Kirstines aner på deres mors side kan følges tilbake til den yngre Botnerslekten i Høland ca. 1500.

Mer info kommer......1)

1) Frogn bygdebok side 236.
Buskerud fylke, Hurum, Ministerialbok nr. 3 (1733-1757), Ekteviede 1737, side 14.
Buskerud fylke, Røyken, Ministerialbok nr. 2 (1731-1782), Ekteviede 1742, side 191.
Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 6 , 1753-1763, oppb: Statsarkivet i Oslo.
Buskerud fylke, Røyken, Ministerialbok nr. 3 (1782-1813), Døde og begravede 1789, side 153.