slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Vear før 1700:

Eiere:

1. 1528, "Svenugh i Vidar" som betaler gjengjerden av Vear i 1528.

2.
Lagrettemann Svend Svenungsen n. 1555 og 1560 eier meget trolig i Vear.

3.
1591 - 1630, Laurits Svendsen Vear eier 1 skippund 1 fjerding salt med bygsel ved Landskatten
1612 - 1628 og ved Jordeboka 1615. Laurits Vear råder bygselen ved Jordeboka 1616/1617.

4.
1612 - 1613, Knud Svendsen Follestad eier 1 skippund salt ved Landskatten 1612 og 16 lispund salt ved Landskatten 1613. Knud var bror av eier. nr. 3. Eier nr. 6 har denne parten i 1624.

5. 1612 - 1615, Peder Villingstad eier 6 lispund salt ved Landskatten 1612 - 1614 og ved jordeboka 1615.

6. 1620 - , Amund Bjørulfsen Hallangen g.m. Guri Lauritsdatter Vear eier 1 skippund salt ved La
ndskatten 1620 - 1625 for Follo i Akershus.


Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser:
«Aas Prestegieldtt,
...
Amundt Hallangh Wdj
samme Gaard - 1½ pd Salt.
Klemidsrød - 7 lispd Salt.
Weer - 1 pd Salt.
Rudstad - ½ pd Miell.
Hioerdt - 4 lispd Miell.
Blesße - 3 frg Miell.
Gullerudt - 1 Huudtt.
Hoie - ½ pund Miell.
Jørrenrud - 1 lispd Salt.
Huenes - 1 pd 7 lispd Saltt.
Dillerud - ½ pd Miell.
2 pd 9 [lispd] Miell - 4 pd [5 lispd Salt] - 1 Huud[tt]».

Bruker nr. 8 har denne parten senere.


7.
ca. 1631 - 1633, Svend Lauritsen Vear eier i Vear ca. 1631 - 1633. Han står dog oppført i Båtmannsskatten 1635/1636, men her må det være etterslep for hans hustru eier nr. 9 nevnes med godset i Båtmannsskatten 1635/1636 under jordeiende bønder. Hun eier da 1 skippund 11 lispund salt.

8. 1632 - 1660, Guldbrand Olsen Follestad eier 1 skippund salt ved Landskatten 1632 -
1637. Han eier det samme i bl. a. Kontribusjonsskatten 1660. Han var gift med datteren til eier nr. 4, Torre Knudsdatter.

9.
1634 - 1651, Ingeborg Vear eier 1 skippund 11 lispund salt med bygsel ved Landskatten
1634 - 1637. Hun eier 1 skippund 11 lispund salt ved Båtmannsskatten 1635/1636 og det samme 1 1/2 skippund 1 lispund salt med bygsel ved Kontribusjonsskatten 1651.

10.
1647,
Skattematrikklen 1647 for Røggenn Prestegield viser:

Weer
Tillkommer bunden sielff [Ingeborg Vear]
1 pd. (skippund) 6 lb. (lispund) salt.
Till Gulb. Follestad 1 pd. (skippund) salt.
Till Engebret Aas i Sandtzuer 1 fr. (fjerding) salt.
Er tunge 2 pd. 1/2 lb. 1 1/2 remol.
Bunden sielff raader bøxsellen.


11. 1654 - 1682, Jon Svendsen Vear eier 1 skippund 11 lispund salt med bygsel ved Kontribusjonsskatten
1654 - 1660. Han eide 2 skippund 11 lispund salt med bygsel på skiftet etter ham den 12 og 13 Nov. 1683.

12. 1682 - 1699, Maren Trygsdatter Vear eier 1 skippund 5 1/2 lispund salt med bygsel ved
skiftet etter Jon den 12 og 13 Nov. 1683. Like mye ble til sammen utlagt til barna. Se under eier nr. 13.

På tinget i Røyken den 30 Mars 1683 tinglyser Maren salige Joen Vear et skjøte på 1 skippund salt, som Jens Svendsen Grønsand på Hurum har utstedt med sin hustru Astrid Amundsdatters samtykke av dato Grønsand 6 mars 1683. Astrid Amundsdatter var datter av eiere nr. 6. Moren Guri Larsdatter var arving av Torre Knudsdatter som nevnes under eier nr. 5 og 8.

13.
1682 - 1729, Lars Jonsen Vear fikk utlagt 6 lispund 1 1/2 remål salt ved skiftet etter faren. Dette kommer frem ved en arvesak på tinget den 22 Feb. 1689. Se også under bruker nr. 1 på bruk nr. 2.

Kjente brukere:

Bruk 1:

1.
1528, "Svenugh i Vidar" som betaler gjengjerden av Vear i 1528.

2.
1591 - 1630, Laurits Svendsen, d. ca. 1630, g.m. N.N. Trulsdatter Bølstad.

3. 1631 - 1633, Svend Larsen, d. 1633, g.m. Ingeborg. Svend bodde tidligere på gården Ski.

4. 1634 - 1651, Ingeborg Vear, d. ca. 1652.

Fra ca. 1634 driver hun gården sammen med sin sønn Jon, men det er Ingeborg som står som eier av Vear t.o.m. 1651.

5. 1634 - 1682, Jon Svendsen, f. ca. 1614, d. 1682, g.m. Maren Trygsdatter.

I Koppskatten 1645 nevnes Joen Vear, hans moder, en pige, en husmann og hans kvinne.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Joen Weehr, 3 hester, 11 kyr, 4 ungfe, 10 sauer, 3 geiter og 4 svin.

I Manntallet 1664 nevnes Vear som "fulde gaard" og har oppsitteren Joen 50 år. han har [ste]sønnen Hans Hellesen 13 år og tjenestedrengen Gunder Jensen 24 år. Husmennene Oelle Hallingdøll 44 år og Niels 45 år bor også på gården.

I Manntallet 1666 nevnes Vear som "fulde gaard" og har oppsitteren Jon 58 år ??. Han har stesønnen Hans Heljesen 15 år. Husmannen Niels Skredder 50 år bor også på gården.

Joen var oppsitter ved Leilendingskatten 1679 - 1681, og gården var da fri Ryttergård.

6. 1682 - 1699, Maren Trygsdatter, d. 1699,

På tinget i Røyken den 28 Aug. 1688 stevner Maren sin sønn Lars fordi han hadde tatt seg til rette på Vears eiendom som hun brukte og pløyet og sådd på en del av Vears jord. Lars møtte og inngav sitt skriftlige innlegg der han mente at ettersom han hadde arvet en part i Vear etter sin salige fader og han som eldste sønn etter loven hadde rett til åsete på gården framfør den yngste sønn så hadde han retten på sin side., datert Villingstad 27 Aug. 1688. Retten mente derimot at Laurits ikke hadde rett til dette forfarende før han hadde søkt om dette. På tinget den 3 Des. 1688 varsler Lars sin moder om at han vil overta halve gården Vear som han som odelsarving og eldste sønn mener han har åseterett til, datert Villingstad 3 Des. 1688. Saken ble berammet til den 22 Feb. 1689 der retten mente at Maren ikke hadde rett til å bruke mer en halve gården på sin livstid og Laurits Vear hadde åseteretten til den andre halvparten.

Maren og sønnen Lars driver altså halve Vear hver fra 1689.

Bruk 2.

1.
1689 - 1726, Lars Jonsen, f. 1651, d. 1726, g.m. Karen Augustinusdatter Syltingli.

På tinget i Røyken den 2 Des. 1689 tinglyser Christen Evensen Havnevig et pantebrev på 1/2 skippund salt i Vear utstedt av Lars Jonsen, datert 11 Mai 1689.

På tinget i Røyken den 22 Feb. 1695 tinglyser Ingebret Madsen Grimsrud på Ingebret Jonsens vegne en transport på 7 3/4 salt med bygsel i Vear utstedt av sognepresten Peder Kielbeck som etter dom til sognepresten hadde blitt utlagt av Lars Jonsen Vear for gjeld.

På tinget i Røyken den 22 Feb. 1698 stevner Christen Evensen Havnevig, Lars Vear for ikke å ha betalt tilbake pengene for pantebrevet av 11 Mai 1689 og annen gjeld. Lars påstod at han hadde betalt en del, men dette påstod Christen å være løgn. Saken ble utsatt til neste ting den 28 Juni 1698 der Lars sin hustru møtte og sa at Lars hadde blitt hastig syk og ikke kunne møte. Lars ble dømt til å betale.

På tinget i Røyken den 28 Juni 1699 ble det tinglyst et pantebrev fra Lars sin broder Svend Jonsen Vear på 6 1/2 lispund salt med bygsel til Truls Hansen på Strømsø, datert 19 Mai 1699.

Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:

1. Truls i Vearbråten nevnes under husmenn og håntverksfolk ved Landskatten 1620 - 1628/1629 og under husmenn 1630.
2. Thore/Tord nevnes som tjenestedreng ved Landskatten 1624 - 1628.
3.
Anders i Vearbråten
nevnes under husmenn ved Landskatten 1631 - 1632.
4.
Johanne Torgersdatter Vearsaugen var vitne på tinget den 29 Mars 1682.
5.
Niels Jensen
6. Anders Michelsen var tjenestedreng, nevnes som vitne på tinget 9 Nov. 1686.
7. Anne Andersdatter var tjenestepige, nevnes som vitne på tinget den 9 Nov. 1686.
8. Guri Halvorsdatter, nevnes som vitne på tinget den 26 Juli 1692.
9. Hendrich Olsen Vearsaugen, nevnes som vitne på tinget den 26 Juli 1692.


Gå til Gårder i Røyken
før 1700.

Mer info. kommer ......
1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 594 - 596.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 237 og 425.