Vear før
1700:
Eiere:
1. 1528, "Svenugh i
Vidar" som betaler gjengjerden
av Vear i 1528.
2. Lagrettemann Svend Svenungsen n. 1555 og 1560 eier meget
trolig i Vear.
3. 1591 - 1630, Laurits Svendsen Vear eier 1 skippund 1 fjerding
salt med bygsel ved Landskatten 1612 - 1628 og ved
Jordeboka 1615.
Laurits Vear råder bygselen ved Jordeboka 1616/1617.
4. 1612 - 1613, Knud Svendsen Follestad eier 1 skippund salt
ved Landskatten 1612 og 16 lispund salt ved Landskatten 1613. Knud var bror av eier. nr. 3. Eier nr. 6 har denne
parten i 1624.
5. 1612 - 1615, Peder Villingstad eier 6 lispund salt ved
Landskatten 1612 - 1614 og ved jordeboka 1615.
6. 1620 - , Amund Bjørulfsen Hallangen g.m. Guri Lauritsdatter
Vear eier 1 skippund salt uten bygsel ved Landskatten
1620
- 1625
for Follo i Akershus.
Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser:
«Aas Prestegieldtt,
...
Amundt Hallangh Wdj
samme Gaard - 1½ pd Salt.
Klemidsrød - 7 lispd Salt.
Weer - 1 pd Salt.
Rudstad - ½ pd Miell.
Hioerdt - 4 lispd Miell.
Blesße - 3 frg Miell.
Gullerudt - 1 Huudtt.
Hoie - ½ pund Miell.
Jørrenrud - 1 lispd Salt.
Huenes - 1 pd 7 lispd Saltt.
Dillerud - ½ pd Miell.
2 pd 9 [lispd] Miell - 4 pd [5 lispd Salt] - 1 Huud[tt]».
Bruker nr. 8 har denne parten senere.
7. ca. 1631 - 1633, Svend Lauritsen Vear eier i Vear ca. 1631
- 1633. Han står dog oppført i Båtmannsskatten
1635/1636,
men her må det være etterslep for hans hustru eier nr.
9 nevnes med godset i Båtmannsskatten 1635/1636
under jordeiende bønder. Hun eier da 1 skippund 11 lispund
salt.
8. 1632 - 1660, Guldbrand Olsen Follestad eier 1 skippund
salt ved Landskatten 1632 - 1637. Han eier det
samme i bl. a. Kontribusjonsskatten 1660. Han var gift med datteren til eier nr. 4, Torre
Knudsdatter.
9. 1634 - 1651, Ingeborg Vear eier 1 skippund 11 lispund salt
med bygsel ved Landskatten 1634 - 1637. Hun eier 1 skippund
11 lispund salt ved Båtmannsskatten 1635/1636
og det samme 1 1/2 skippund 1 lispund salt med bygsel ved Kontribusjonsskatten
1651.
10. 1647, Skattematrikklen
1647 for Røggenn Prestegield viser:
Weer
Tillkommer bunden sielff [Ingeborg Vear] 1
pd. (skippund) 6 lb. (lispund) salt.
Till Gulb. Follestad 1 pd. (skippund) salt.
Till Engebret Aas i Sandtzuer 1 fr. (fjerding) salt.
Er tunge 2 pd. 1/2 lb. 1 1/2 remol.
Bunden sielff raader bøxsellen.
11. 1654 - 1682, Jon Svendsen Vear eier 1 skippund 11 lispund
salt med bygsel ved Kontribusjonsskatten 1654 - 1660 og ved Jordeboka 1661.
Han eide 2 skippund 11 lispund salt med bygsel på skiftet
etter ham den 12 og 13 Nov. 1683.
12. 1661 - , Guri Lauritsdatter Vear/Hallangen eier 1 skippund
salt uten bygsel ved Jordeboka 1661.
se også eier nr. 6, 13 og 14.
13. - 1683, Jens svendsen Grønsand g.m. Astrid Amundsdatter
eier 1 skippund salt uten bygsel. Astrid var datter av forrige eier.
Se også neste eier.
14. 1682 - 1699, Maren Trygsdatter Vear eier 1 skippund
5 1/2 lispund salt med bygsel ved
skiftet etter Jon den 12 og 13 Nov. 1683. Like mye ble
til sammen utlagt til barna. Se også under eier nr.
15.
På tinget i Røyken den 30 Mars 1683 tinglyser Maren salige
Joen Vear et skjøte på 1 skippund salt, som Jens Svendsen
Grønsand på Hurum har utstedt med sin hustru Astrid
Amundsdatters samtykke av dato Grønsand 6 mars 1683. Astrid
Amundsdatter var datter av eiere nr. 6. Moren Guri Larsdatter var
arving av Torre Knudsdatter som nevnes under eier nr. 5 og 8.
15. 1682 - 1729, Lars Jonsen Vear fikk utlagt 6 lispund 1 1/2
remål salt ved skiftet etter faren. Dette kommer frem ved
en arvesak på tinget den 22
Feb. 1689. Se også under bruker nr. 1 på bruk nr.
2.
Kjente brukere:
Bruk 1:
1. 1528, "Svenugh i Vidar"
som betaler gjengjerden av Vear i 1528.
2. 1591 - 1630, Laurits
Svendsen, d. ca. 1630, g.m. N.N. Trulsdatter Bølstad.
3. 1631 - 1633, Svend
Larsen, d.
1633, g.m. Ingeborg. Svend bodde tidligere på
gården Ski.
4. 1634 - 1651, Ingeborg
Vear, d.
ca. 1652.
Fra ca. 1634 driver hun gården sammen med sin sønn
Jon, men det er Ingeborg som står som eier av Vear t.o.m.
1651.
5. 1634 - 1682, Jon
Svendsen, f. ca. 1614, d. 1682, g.m. Maren Trygsdatter.
I Koppskatten 1645 nevnes Joen Vear,
hans moder, en pige, en husmann og hans kvinne.
Ved Kvegskatten 1657 hadde Joen Weehr, 3 hester, 11
kyr, 4 ungfe, 10 sauer, 3 geiter og 4 svin.
Jon var oppsitter ved Jordeboka 1661.
Han føder 3 hester, 8 kyr, 4 ungfe og 6 sauer. Han har skog
til noe gran sagtømmer og huggen last. En flomsag som årlig
skjærer 1500 bord samt en kvern foss som nå ikke er
i bruk.
I Manntallet 1664
nevnes Vear som "fulde gaard" og har oppsitteren Joen
50 år. han har [ste]sønnen Hans Hellesen 13 år
og tjenestedrengen Gunder Jensen 24 år. Husmennene Oelle Hallingdøll
44 år og Niels 45 år bor også på gården.
I Manntallet 1666
nevnes Vear som "fulde gaard" og har oppsitteren Jon 58
år ??. Han har stesønnen Hans Heljesen 15 år.
Husmannen Niels Skredder 50 år bor også på gården.
Joen
var oppsitter ved Leilendingskatten 1679
- 1681,
og gården var da fri Ryttergård.
6.
1682 - 1699, Maren
Trygsdatter,
d. 1699,
På tinget i Røyken den 28 Aug. 1688 stevner Maren sin sønn
Lars fordi han hadde tatt seg til rette på Vears eiendom som
hun brukte og pløyet og sådd på en del av Vears
jord. Lars møtte og inngav sitt skriftlige innlegg der han
mente at ettersom han hadde arvet en part i Vear etter sin salige
fader og han som eldste sønn etter loven hadde rett til åsete
på gården framfør den yngste sønn så
hadde han retten på sin side., datert Villingstad 27 Aug.
1688. Retten mente derimot at Laurits ikke hadde rett til dette
forfarende før han hadde søkt om dette. På tinget
den 3 Des. 1688 varsler Lars sin moder
om at han vil overta halve gården Vear som han som odelsarving
og eldste sønn mener han har åseterett til, datert
Villingstad 3 Des. 1688. Saken ble berammet til den 22
Feb. 1689 der retten mente at Maren ikke hadde rett til å
bruke mer en halve gården på sin livstid og Laurits
Vear hadde åseteretten til den andre halvparten.
Maren og sønnen Lars driver altså halve Vear hver fra
1689.
Bruk 2.
1. 1689 - 1726, Lars
Jonsen, f. 1651, d. 1726, g.m. Karen Augustinusdatter
Syltingli.
På tinget i Røyken den 2 Des. 1689 tinglyser Christen Evensen
Havnevig et pantebrev på 1/2 skippund salt i Vear utstedt
av Lars Jonsen, datert 11 Mai 1689.
På tinget i Røyken den 22 Feb. 1695 tinglyser Ingebret Madsen
Grimsrud på Ingebret Jonsens vegne en transport på 7
3/4 salt med bygsel i Vear utstedt av sognepresten Peder Kielbeck
som etter dom til sognepresten hadde blitt utlagt av Lars Jonsen
Vear for gjeld.
På tinget i Røyken den 22 Feb. 1698 stevner Christen Evensen
Havnevig, Lars Vear for ikke å ha betalt tilbake pengene for
pantebrevet av 11 Mai 1689 og annen gjeld. Lars påstod at
han hadde betalt en del, men dette påstod Christen å
være løgn. Saken ble utsatt til neste ting den 28 Juni 1698 der Lars sin hustru møtte
og sa at Lars hadde blitt hastig syk og ikke kunne møte.
Lars ble dømt til å betale.
På tinget i Røyken den 28 Juni 1699 ble det tinglyst et pantebrev
fra Lars sin broder Svend Jonsen Vear på 6 1/2 lispund salt
med bygsel til Truls Hansen på Strømsø, datert
19 Mai 1699.
Husmenn,
drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:
1.
Truls i Vearbråten nevnes under husmenn og håntverksfolk
ved Landskatten 1620
- 1628/1629
og under husmenn
1630.
2. Thore/Tord nevnes som tjenestedreng ved Landskatten 1624 - 1628.
3. Anders i Vearbråten nevnes under husmenn ved Landskatten 1631 - 1632.
4. Johanne Torgersdatter Vearsaugen var vitne på tinget
den 29 Mars 1682.
5. Niels Jensen
6. Anders Michelsen var tjenestedreng, nevnes som vitne på
tinget 9 Nov. 1686.
7. Anne Andersdatter var tjenestepige, nevnes som vitne på
tinget den 9 Nov. 1686.
8. Guri Halvorsdatter, nevnes som vitne på tinget den
26 Juli 1692.
9. Hendrich Olsen Vearsaugen, nevnes som vitne på tinget
den 26 Juli 1692.
Gå til Gårder i Røyken
før 1700.
Mer info. kommer ...... 1)
1) A.
Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 594 - 596.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 237
og 425.
|