|
Haug
før 1801:
Matrikkelnr. 36. Under utvikling.
Ved matrikkelen 1838 får gården nytt Matrikkelnr.
62.
Eiere:
1. Thore Lauritsen Haug,
se under bruker nr. 1.
2. - 1618, Hans S. Heggedal i Asker eier 1/2 skippund salt ved
Landskatten 1618.
3. 1615 - 1626, Jacob Klemmetsrud eier 1 fjerding salt ved Jordeboka
1615,
1624
og 1626.
4. 1624 - 1642, Rolf [Andersen]
Ølstad eier 1/2 skippund salt ved Jordeboka 1624
og 1626
og Båtmannsskatten 1636/1637.
Ved Båtmannsskatten 1641/1642
eier Rolf 15 lispund salt i Haug.
5. 1635 - 1640, Thord/Thor Skredder i Verpen i Hurum eier 1 fjerding
salt ved Båtmannsskatten 1635/1636
- 1636/1637
- 1637/1638
og
1639/1640. Ved Båtmannsskatten 1641/1642
bor Thor på Bjørnstadeie i Hurum, Rolf Ølstad ovenfor
har da overtatt Thors eiende part i Haug.
6. 1647 - 1677, Ved skattematrikkelen 1647
eier Claus Tronsen på Bragernes 15 lispund salt med bygsel. Ved
Odelsskatten 1677
eier han 1 skippund tunge.
7. - 1696, Tron Clausen på Bragernes eier 1 skippund salt.
8. 1696 - 1702, Jens Nielsen, På tinget i Røyken
den 22 Juni 1696 tinglyser Jens Nielsen skjøte på 1 skippund
salt i Haug fra Tron Clausen.
9. 1702 - 1709, Christen Børgesen, På tinget i Røyken
den 28
Juni 1702 ble det tinglyst et skjøte fra Rådmann Jens
Nilsen til Christen Børgesen Ølstad på gårdene
Ski og Haug i Røyken. Datert 12 Juni 1702.
10. 1709 - , Sorenskriver Jens Sørensen Hiermind. Se bruker
nr. 9 på bruk nr. 1 nedenfor.
Christen
Børgesen Ski og hans hustru Kirsten Hansdatter selger gården
Haug i Røyken som skylder 1 skippund havre mel med bygsel til
sorenskriveren Jens Hiermind. Datert Ski 29
Nov. 1709. (Pantebok I (1701
- 1725), folie 178b ff.).
Kjente brukere:
Bruk 1:
1. 1591 - 1604, Thore Lauritsen Haug, g.m. Ingeborg Gundersdatter.
Torer Houg er med og underskriver røykenbøndenes fullmaktsbrev
til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591. Brevet er datert Husseby
Stefnestov 8 mai 1591. (Huseby tingstue).
Thore nevnes i Bygningsskatten 1593
- 1604,
Thor og hans hustru nevnes i en sak ved Lagtinget i Oslo 1612:
Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll
nr. II - VII, 1608-1616, s. 300-301. (Protokoll V, 1612).
Tredie søgnis Sager effterr Midfaste
paa Osslo Laugtingh Offuer Verindis Erlig och Velbiurdige mandt Anders
Gren thill Sundtzby Norgis Rigis Cantzeler.
Laugretis menndtt Peder Lauridßen,
Hans Busk, Jens Niellßenn, Thorckild Alffßenn, Morten Eskildßenn
Och Thøger Pouellßenn.
Erich Niellßenn Borger vdj Osslo
haffde Ladett vdj Rette steffne Jngeborg Gunders datter, Boendis
paa Heenn J Strøm Sogenn, Affgangen Thor Lauridßens Effterleuersche
ßom bode paa Houg J Røgen ßogenn, och haffde
hannom thill att thalle for ett halfft pund Aarlige Landschyld medt
Bøgßell och Aldt Andenn Rettighedt vdj forne gaard Houg,
forne Thor haffuer J pandt Satt hans affgangen fader Niels Chrestenßen
for ett brugelige Pandt. Effter hindis Pantte breffs Liudellße,
huilckidt breff dj icke haffue holdett och Effterkommidtt.
Effterdj Att Joen Aslagßen fuldmectig
Paa Jngeborgh Gunders datters Vegnne, her fremlegger Anders Anderßens
Och Niels Hellißens Quitantz paa ßame halffue pund Skyld,
Erich haffuer hende fore hid steffnd, Att haffuer aff hannom Jndløst,
Er hun der fore frij kiendt for forne thill thall, Effterdj Pantte breffuitt
vdj Samme quitantz Er kiendt dødt och magteløß,
Saa lenge ßame Quitantz Vid magtt star, Och Effterdj Erich Steffner
ßame Jngeborg Gunders datter (Vlouglig imodt ßin quitantz),
Och icke steffner hindis hoßbunde, Bøer hans der fore Att
giffue hende kost och thering effter 6 mends billig kiendellße.
2. 1612 - 1614, Johannes Haug,
Johannes nevnes som leilending ved Landskatten 1612
- 1614,
3. 1616 - 1637, Laurits Haug,
Laurits var oppsitter på Houg ved Jordeboka 1616
- 1617.
Han nevnes som leilending ved Landskatten 1618
- 1637.
4. 1639 - 1643, Halvor Haug,
Halvor nevnes i Bygningsskatten 1639/1640
- 1642/1643.
5. 1645 - 1651, Harald Haug,
Harald er muligens identisk med Harald Gulbrandsen som som bodde
på gården Ski
mellom 1634 - 1645.
I Koppskatten 1645
nevnes Harall Hoeff, hans kvinne, en husmann og hans kvinne.
Harald er oppsitter ved skattematrikkelen 1647.
6. 1652 - 1683, Erik Andersen Haug, f. ca. 1614, d. ca. 1683,
g.m. Margareta Christensdatter.
Ved Kvegskatten 1657
hadde Erich Houg, 2 hester, 5 kyr, 2 kviger, 2 svin og 6 sauer.
Erik var oppsitter ved Jordeboka 1661.
Han føder 2 hester, 5 kyr, 1 ungfe og 4 sauer. Han har skog
til små gran sagtømmer og huggen last.
I Manntallet 1664
nevnes Haug som "fulde gaard" og har oppsitteren Erich
50 år. Han har sønnen Amund (soldat) 16 år. Husmannen
Hans skredder 24 år bor også på gården.
I Manntallet 1666
nevnes Haug som "fulde gaard" og har oppsitteren Erich
52 år. Han har sønnen Amund 18 år.
Erik var lagrettemann 1666 -
På tinget i Røyken den 29
Sep. 1673 ble Erik Haug stevnet for "ildebrand hand for
nogen tid sides haffde udsatt i Villingstad shouges". Han ble
også stevnet for hugst i Villingstad- og Jerdalskogen.
I en supplikk (nr. 1525) datert den 2
Mai 1674 klager 8 bønder, Hans Grini, Christopher Åsaker,
Jon Vear, Erik Haug, Laurits Skryset, Gunder Bryn, Lars Liverud
og Halvor Syltingli over fogden Jens Olsen. De ramser opp en del
punkter som at han har skjelt ut kirkevergen og kalt ham for en
skogtyv, jaget en fremmed mann fra Svindal sogn med dragen kårde,
skyssferd m.m.
Fogden svarte på ovenstående supplikk at Jon Vear og
Erik Haug var to rebelske og opprørske hoder i almuen
som hadde overtalt de andre mennene til å underskrive klagen.
Han ramser så opp at de hadde overfalt hans tjener, vært
full i kirken m.m. Han innrømmer dog at han har antasted
en fremmed mann, men det var fordi han ikke hadde pass og kalte
ham for en løsgjenger. Datert Sundby pinseaften 1674.
På tinget i Røyken den
6
Mars 1675 stevnes Jon Vear og Erik Haug for klammeri med presten
Peder Kielbech og for å kommet full til kirken. (Samme sak
i supplikken nedenfor).
I en supplikk (nr. 1427) datert den 12
Mars 1675 ber Jon Vear og Erik Haug om at de må få
føre sine vitner mot presten da det vedkommer saken.
I en supplikk (nr. 1734) datert den 4
Nov. 1676 ber Maren salige Vears (Weyers) og Erik Haug om at
de må få føre sine vitner i saken mellom dem
og fogden Jens Olsen.
På tinget i Røyken den 5
Des. 1676 får vi vite at Erik har pantsatt buskap og alt
annet han eier til Claus Tronsen på Bragernes. Datert 21 Juni
1673.
I en supplikk datert 28
Mars 1677 beklager Erich Andersen Houg at han i drukkenskap
har talt ille om fogden Jens Olsen og ber om at boten han fikk blir
opphevet.
Erik er oppsitter ved Odelsskatten 1677
og ved Leilendingskatten 1679
- 1681.
Karen Olsdatter tjente hos Hans Gulllichsen på Vestre Hyggen
den 20
Okt. 1682 da hun ble stevnet på tinget i Røyken
for leirmål med Jens Eriksen Haug.
På tinget i Røyken den 18
Des. 1686 stevnes salige Joen Vear og salige Erik Haugs etterleversker
og arvinger for gjeld. Her nevnes Erik Haugs hustru Margareta Christensdatter
samt hans sønner Amund, Jens og Ole Erikssønner. Saken
fortsetter på tinget i Røyken den 28 Feb. 1687. Her nevnes
det at det var skifte etter Erik Haug den 8 Jan. 1684.
Barn:(rekkefølgen usikker):
1. Amund Eriksen, f. ca. 1648,
2. Jens Eriksen, bosatt på Ovnerud. Gift med en datter av Knut
Ovnerud.
3. Ole Eriksen, d. ca. 1700, Neste bruker.
7. 1683 - ca. 1700, Ole Eriksen,
d. ca 1700,
Ole brukte Haug en tid sammen med sin mor.
På tinget i Røyken den 28
Juni 1700 stevnes Ole for gjeld, han er død, men enken lever.
8. - 1708, Nils Olsen, f. ca. 1683, gravl. 1747, g.m. 1705, Ingri
Olsdatter Veareie.
Nils og kona flyttet til husmannsplassen Kindertangen under gården
Mellom
Hyggen.
9. 1709 - 1731, Sorenskriver Jens
Sørensen Hiermind, f. ca. 1674, gravl. 28 Des. 1744, trolovet
1707 med Dorothea Margrethe Hansdatter Kyhn.
Se også eier
nr. 10 ovenfor.
Ved
manntallet (skoskatten) 1711
bor sorenskriveren Jens Hiermind på Haug sammen med sin kjæreste.
Vi får også vite at han brukte parykk og hadde 2 tjenestepiker.
Jens var oppsitter ved matrikkelen 1723.
Jens flyttet til gården Gunnerud
i 1731.
12. 1749 - 1756, Bartholomeus
Hansen, dpt. 3
Sep. 1719, gravl. 1
Mai 1774, g.m. 16
Nov. 1749, Ingeborg Gullichsdatter Auvi.
Bartholomeus bodde tidligere på gården Nærsnes.
Anne Nilsdatter Rød selger med sin sønn Hans Olsen Røds
samtykke 10 lispund havre mel med bygsel i gården Haug til Bartholomeus
Hansen Nærsnes for 350 riksdaler. Datert Rød den 9
Des. 1749. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0002:
Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 522).
Bartholomeus og kona flyttet til Hurum og i 1762 til Follo (ladestedet
sogn i Såner, Vestby).
13. 1756 - 1765, Christen Hansen, g.m. 13 Mai 1758, enken Marthe
Sørensdatter Bråset.
Christen Hansen Haug selger en 1/4 del av sin gård Haug 3 1/2
lispund havremel og 1 1/3 lispund tunge for 240 riksdaler til Ole Johannesen
Oddevald.
Datert Haug 22
Des. 1758.
(SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003: Pantebok
nr. III, 1756-1771, s. 136). Se
bruk 2B nedenfor.
Ved
hovedmanntallet 1765
er Christen Hansen og hans hustru Marthe
Sørensdatter oppsittere på
gården Haug. Det bor totalt 7 personer over 12 år på
gården Haug.
Christen
Hansen Haug selger halve gården Haug 6 2/3 lispund havremel og
3 1/3 lispund tunge for 580 riksdaler til Christopher Jonsen. Datert
Haug 3
Des. 1765.
(SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003: Pantebok
nr. III, 1756-1771, s. 440).
I 1774 bor Christen og kona på gården Huseby i Hurum.
14. 1765 - 1785, Christopher
Jonsen, dpt. 21 Sep. 1732, gravl. 31 Juli 1785, g.m. 18 Sep. 1757,
Kirsti Jonsdatter Haug.
Christen
Hansen Haug selger halve gården Haug 6 2/3 lispund havremel og
3 1/3 lispund tunge for 580 riksdaler til Christopher Jonsen. Datert
Haug 3
Des. 1765.
(SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003: Pantebok
nr. III, 1756-1771, s. 440).
Ole Johannesen på bruk 1B nedenfor hadde pantsatt en 1/4 av gården
Haug i Røyken til Jens Pedersen Grav. Nå krevde Jens at
gården skulle selges til høystbydende på auksjon
for å få sine penger. Christopher Jonsen Haug fikk tilslaget
for 281 rdl. Datert gården Stoppen i Lier den 2
Nov. 1773. (Pantebok IVa 1771 - 1779, folie 114.).
15. 1785 - , Hans
Christophersen, dpt. 8
Apr. 1759, gravl. 20
Mai 1812, g.m. 8
Okt. 1780, Lisbeth Christensdatter.
Hans var sønn av forrige bruker.
På tinget i Røyken den 12
Juni 1794 tinglyses Hans Christophersens salg av halve gården
Haug 8 1/2 lispund tunge til Anders Ingebretsen Klemmetsrud for 990
riksdaler. Denne halve gården var foruten husmannsplassen Haugsbråten
1 1/2 lispund tunge som Hans hadde solgt den 5 Okt. 1787 til Hans Hansen.
Hans hadde kjøpt denne husmannsplassen av sin mor enken Kirsti
Jonsdatter og hans bror Jon Christophersen den 20 Des. 1786. Datert
Haug den 1 Mai 1794. Se Haugsbråten nedenfor.
På tinget i Røyken den 26
Jan. 1797 tinglyser Nils Jensen Nærsnes sitt salg av 2 1/2
lispund tunge med bygsel i gården Haug (Bruk 2a nedenfor) til
Hans Christophersen for 240 riksdaler. Datert Foss den 30 Des. 1796.
På tinget i Røyken den 26
Jan. 1797 tinglyses Hans Christophersens salg av husmannsplassen
Haugsbråten som skylder 1 1/2 lispund tunge til Engebret Nilsen
fra Hurum for 350 riksdaler. Hans hadde kjøpt tilbake husmannsplassen
fra Hans Hansen Huseby den 5 Juni 1795. Datert Foss 28 Des. 1796. Se
Haugsbråten nedenfor.
Ved folketellingen 1801
bor Hans på gården Haug sammen med sin kone og barna Anders
og Karen. Hans sin søsterdatter Kari Christophersdatter bor også
hos ham. Hans var da bonde og gårdbeboer.
Hans flyttet til gården Fossum.
16. 1794
- 1804, Anders
Ingebretsen,
dpt. 18
Feb. 1770,
gravl. 18
Nov. 1804,
g.m. 12
Apr. 1796,
Oline Larsdatter Bødalen.
På tinget i Røyken den 12
Juni 1794 tinglyses Hans Christophersens salg av halve gården
Haug 8 1/2 lispund tunge til Anders Ingebretsen Klemmetsrud for 990
riksdaler. Denne halve gården var foruten husmannsplassen Haugsbråten
1 1/2 lispund tunge som Hans hadde solgt den 5 Okt. 1887 til Hans Hansen
(se nedenfor). Datert Haug den 1 Mai 1794.
Ved folketellingen 1801
bor Anders på gården Haug sammen med sin kone og barna Ingeborg
og Hans. Anders var da bonde og gårdbeboer.
Bruk 1b:
1. 1758 - 1773,
Ole
Johannesen, f. ca. 1703, gravl. 29 Aug. 1773, g.m.1. 6 Jan. 1735,
Anne Margrethe Andersdatter Huseby, g.m.2. 18 Juli 1756, enken Ambiør
Andersdatter Kovestadbakken.
Ole Johannessen var fra Follestad.
Han bodde tidligere på gården Oddevald.
Christen Hansen Haug
selger en 1/4 del av sin gård Haug 3 1/2 lispund havremel og 1
1/3 lispund tunge for 240 riksdaler til Ole Johannesen Oddevald.
Datert Haug 22
Des. 1758. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003:
Pantebok nr. III, 1756-1771, s.
136).
Ved
hovedmanntallet 1765
er Ole Johannesen og hans hustru Ambiør
Andersdatter oppsittere på gården
Haug. Det bor totalt 7 personer over 12 år på gården
Haug.
Ole Johannesen hadde
pantsatt en 1/4 av gården Haug i Røyken til Jens Pedersen
Grav. Nå krevde Jens at gården skulle selges til høystbydende
på auksjon for å få sine penger. Christopher Jonsen
Haug fikk tilslaget for 281 rdl. Datert gården Stoppen i Lier
den 2
Nov. 1773. (Pantebok IVa 1771 - 1779, folie 114.).
Bruk 1b inngikk nå
i Bruk nr. 1. Se bruker nr. 14 ovenfor.
Bruk
2:
1. 1692 - 1710, Thore
Nilsen, f. ca. 1657, gravl. 14
Des. 1710.
På tinget i Røyken den 2
Des. 1692 er Tore skyldig skatt.
På tinget i Røyken den 3
Des. 1694 tinglyser Tore Nilsen sin bygselseddel på 1/2 skippund
salt i Haug fra Tron Clausen på Bragernes. Datert Bragernes den
28 Okt. 1694.
Tore var lagrettemann 1696 og 1701.
På tinget i Røyken den 30
Juni 1701 var "Tore Houg" lagrettemann. Her finnes også
hans segl. Han har TNS i seglet sitt. (Rentekammeret inntil 1814, Reviderte
regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R30/L1696: Fogderegnskap Hurum,
Røyken, Eiker og Lier, 1698-1699, s. 479).
Bruk 2a:
1. 1732 - 1739,
Jon
Knudsen, f. ca. 1694, gravl. 29 Juli 1770, g.m.1. 8 Des. 1720, Ingeborg
Olsdatter Rød, g.m.2. 28 Apr. 1741, Berthe Østensdatter.
Jon flyttet til gården Skryset.
2. 1740 - , Hans Hansen,
3. 1764 - 1773, Hans
Berntsen, dpt. 7
Mai 1730, gravl. 28
Mars 1773, g.m. 27
Aug. 1765, Gjertrud Iversdatter Liverud.
På tinget i Røyken den 13
og 14 Des. 1764
tinglystes Ole Andersen Kjekstad og Truls Reiersen Røds utgivne
skjøte på 1/4 av gården Haug som de hadde kjøpt
på auksjon etter avdøde Erik Eriksen for 250 riksdaler.
Nå solgte de denne parten 5 lispund tunge med bygsel til Hans
Berntsen Åsaker for 290 riksdaler. Datert Kjekstad 1 Des. 1764.
4. 1775 - 1780, Jon
Ingebretsen,
dpt. 25 Juli 1728, gravl. 2 Juni 1791, g.m.1. Berthe Povelsdatter, g.m.2.
3 Mars 1775, enken Gjertrud Iversdatter
Haug.
På tinget i Røyken den 3
Mars 1780 tinglyser Jon Ingebretsen sitt salg av 5 lispund tunge
med bygsel i gården Haug til Peder Nilsen Bjørnstad for
280 riksdaler. Denne fjerdeparten av gården Haug hadde Jon Ingebretsen
kjøpt på auksjon den 11 Feb. 1777. Datert Haug den 4 Jan.
1780.
Jon flyttet i 1780 til ødegården Engeland under Søndre
Heggum.
På tinget i Røyken den 1
Nov. 1780 tinglyser Peder Nilsen Bjørnstad sitt salg av 5
lispund tunge med bygsel i gården Haug til Gunder Pedersen for
298 riksdaler. Denne fjerdeparten av gården Haug hadde Peder Nilsen
kjøpt av Jon Ingebretsen den 4 Jan. 1780. Datert Bjørnstad
den 4 Mars 1780.
5. 1780
- 1800, Gunder
Pedersen, f. ca. ca. 1746, gravl. 16
Okt. 1808, g.m. 4
Mars 1786, Mari Tronsdatter Bjørnstad.
På tinget i Røyken
den 1
Nov. 1780 tinglyser Peder Nilsen Bjørnstad sitt salg av 5
lispund tunge med bygsel i gården Haug til Gunder Pedersen for
298 riksdaler. Denne fjerdeparten av gården Haug hadde Peder Nilsen
kjøpt av Jon Ingebretsen (ovenfor) den 4 Jan. 1780. Datert Bjørnstad
den 4 Mars 1780.
På tinget i Røyken den 26
Jan. 1797 tinglyser Gunder Pedersen sitt salg av halve sin gård
2 1/2 lispund tunge med bygsel i gården Haug til Nils Jensen Nærsnes
for 240 riksdaler. Datert Foss den 29 Sep. 1796.
På tinget i Røyken den 26
Jan. 1797 tinglyser Nils Jensen Nærsnes sitt salg av 2 1/2
lispund tunge med bygsel i gården Haug til Hans Christophersen
på bruk nr. 1 ovenfor for 240 riksdaler. Datert Foss den 30 Des.
1796. (Denne delen inngikk nå i bruk nr. 1 ovenfor, se bruker
nr. 15 ovenfor).
På tinget i Røyken den 1
Mars 1800 tinglyser Gunder Pedersen sitt salg av 2 1/2 lispund tunge
med bygsel i sin eiende gård Haug til Anders Hansen Haug for 300
riksdaler. Datert Haug den 16 Jan. 1800.
6. 1800 - , Anders Hansen, dpt. 1780, d. 1843, g.m. 1804, Berthe
Kistine Østensdatter Skryset.
Anders var sønn av Hans Christophersen på bruk nr. 1.
På tinget i Røyken den 1
Mars 1800 tinglyser Gunder Pedersen sitt salg av 2 1/2 lispund tunge
med bygsel i sin eiende gård Haug til Anders Hansen Haug for 300
riksdaler. Datert Haug den 16 Jan. 1800.
Bruk 2b:
1. 1796 - ,
På tinget i Røyken den 26
Jan. 1797 tinglyser Gunder Pedersen sitt salg av halve sin gård
2 1/2 lispund tunge med bygsel i gården Haug til Nils Jensen Nærsnes
for 240 riksdaler. Datert Foss den 29 Sep. 1796.
Husmannsplasser:
Haugsbråten:
1. 1759 - 1767, Jens Guttormsen, trolig dpt. 11
Juli 1723, gravl. 16
Apr. 1767, g.m. 10
Mars 1748, Helene Carlsdatter.
På sommertinget i Røyken den 5
Juli 1760 ble det tinglyst en kontrakt mellom Christen Hansen Haug
og Jens Guttormsen som med sin hustru fikk et stykke jord under gården
Haug kalt Haugsplassen til sin brukelighet deres livstid mot årlig
avgift. Datert 16 Juni 1759.
Ved
hovedmanntallet 1765
bor Jens Guttormsen og hans hustru Helene Carsdatter på plassen
Haugsbråten under gården Haug. Det bor totalt 7 personer
over 12 år på gården Haug.
2. 1767 - 1788, Jacob Olsen, f. ca. 1712, gravl. 12
Mai 1788, g.m.1. 11
Apr. 1734, Maria Sivertsdatter Båtstø, g.m.2. 28
Nov. 1767, enken Helene Carlsdatter Haugsbråten, g.m.3. 27
Des. 1775, enken Maria Andersdatter.
3. 1787 - 1795, Hans
Hansen, dpt. 19
Nov. 1758, gravl. 21
Mai 1801, g.m.
26
Juni 1792, Sidsel Karine Thoresdatter Huseby.
Hans flyttet til gården Søndre
Huseby.
4. 1796 - 1803, Ingebret
Nilsen, f. ca. 1746, gravl. 11
Mai 1803, g.m. 9
Apr. 1777, Berthe Engebretsdatter Skåla.
Ingebret bodde tidligere på gården Liltvet i Hurum.
På tinget i Røyken den 26
Jan. 1797 tinglyses Hans Christophersens salg av husmannsplassen
Haugsbråten som skylder 1 1/2 lispund tunge til Ingebret Nilsen
fra Hurum for 350 riksdaler. Hans hadde kjøpt tilbake husmannsplassen
fra Hans Hansen Huseby den 5 Juni 1795. Datert Foss 28 Des. 1796.
Ved folketellingen 1801
bor Ingebret på gården Haug sammen med sin kone og barna
Gunnild og Trine. Ingebret var da bonde og gårdbeboer.
Skifte etter Ingebret ble holdt den 8
Juni 1803.
5. ca. 1800 - , Gunder Pedersen, f. ca. ca. 1746, gravl. 16
Okt. 1808, g.m. 4
Mars 1786, Mari Tronsdatter Bjørnstad.
Ved folketellingen 1801
bor Gunder på gården Haug sammen med sin kone og barn. Gunder
var da husmann med jord.
Husmenn, drenger, tjenestepiger og
andre som er vanskelig å plassere:
1. Kirsten Haug, n. 28 Aug. 1688.
Gå til Gårder i Røyken før
1700.
Mer info. kommer ...... 1)
1) NSF:
Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 236.
|
