slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Askestad før 1801: Matrikkelnr. 25. Under utvikling.

Eiere:

1. I et meget gammelt brev datert Oslo 8 Apr. 1399 finner man at Askestads eier Björn Alfssön makeskiftet Askestad til Hr. Ogmund Berdorsøn Bolt. Dette var en mektig ridder, høvedsmann på Akershus fra 1388 og frende av den kjente erkebiskop Aslak Bolt. Hr. Ogmund eide blant annet den store gård Tronstad i Hurum. Han døde 1420.

2. 1528, Oloff betaler gjengjerden (skatt) av Askestad 1528.

3. 1545, Asbiõrnn Mattissonn

4. 1614 - 1622, Guldbrand Andersen Askestad/Kjekstad eier 12 lispund salt ved Landskatten 1614 og ved Jordeboka 1615. Han råder bygselen ved Jordeboka 1616 - 1617, og ved Landskatten 1618 - 1622 eier han 17 lispund salt.

Den 13 Des. 1619 makeskifter Guldbrand Askestad med Gunde Fredriksen Lange til Fossesholm, gods i Vestre Sand i Eiker med gods i Askestad. (NRA fra DRA 1937: Sehested A 113).

Ifølge Killingstad så driver eierne gården selv fra 1590 årene. Dette stemmer nok ikke helt. Guldbrand var oppsitter før han står oppført som eier. Se også under eier nr. 5 og 7.

5. 1624 - 1628, Thomas Sando i Sande eier 15 lispund salt ved Landskatten 1624 - 1628. Denne parten gikk så til eier nr. 7.

6. 1624 - 1645, Ole Guldbrandsen eier 17 lispund salt ved Jordeboka 1624 og 1626. Han eier 7 lispund salt ved Landskatten 1630 og 17 lispund salt ved Landskatten 1631 - 1637. Han eier det samme ved Unionskatten 1637 - 1642. Ved Rosstjenesteskatten 1644 eier han 1 1/2 skippund 2 lispund salt.

7. 1633 - 1642, Finn Eiketuft i Våle eier 1/2 skippund salt ved Landskatten 1633 - 1634. Ved Landskatten 1635 - 1636 og ved Unionsskatten 1637 - 1642 eier han 15 lispund salt. Denne parten overtok eier nr. 6.

8. 1647 - 1649, Bonden selv [Jøran Askestad] eier 1 1/2 skippund 2 lispund tunge med bygsel i Skattematrikkelen 1647 og enken Askestad [Jøran Askestad] eier det samme i Kontribusjonsskatten 1649.

9. 1650 - 1653, Lensmannen Nicolaus Askestad.

10. 1654 - 1669, Amund Olsen eier 1 1/2 skippund salt med bygsel ved Kontribusjonsskatten 1654 og 1 1/2 skippund 2 lispund med bygsel i Kontribusjonsskatten 1658 - 1660. Ved Rosstjenesteskatten 01.05.1660 - 01.05.1661 eide Amund 1 1/2 skippund 3 lispund salt med bygsel som var hans odel. Amund og hans søsken eier 1/2 skipund salt uten bygsel ved Jordeboka 1661.

11. 1661 - 1677, Ole Olsen Justad i Lier eier 1 skippund 2 lispund salt med bygsel ved Jordeboka 1661 og ved Odelsskatten 1662 - 1677. Han eier det samme ved Rosstjenesteskatten 1675/1677. NB! Her nevnes oppsitterne Halvor og Amund Askestad, men det må være kona til Amund som er oppsitter fordi Amund var død i 1670. Se under bruker nr. 8 på bruk nr. 1.

12. 1662, Ole Gundersen Vang eier 1/2 skippund salt ved Odelsskatten 1662.

13. 1670 - 1692, Ole Amundsen. eier 1/2 skippund 2 1/2 lispund salt i denne perioden. se nedenfor.

Amund Olsens barn eier i Askestad ved leilendingskatten 1670.

På tinget i Røyken den 15 Nov. 1677 tinglyser Christen Stillesen på Bragernes et skøtebrev på 1/2 skippund salt med bygsel i Askestad utstedt av Ole Amundsen, datert Bragernes den 22 Juli 1677.

På tinget i Røyken den 3 Des. 1688 tinglyser Ole Amundsen et overdragelsesbrev på en halv fjerding salt i "Døffle" utstedt av den forrige fogde Jens Olsen, datert Baarsrud 18. august 1688.

På tinget i Røyken den 2 Des. 1692 tinglyser Amund Eriksen Gilhus et skjøtebrev utstedt av Ole Amundsen på 1/2 skippund salt samt en underliggende plass "Deffle" på 2 1/2 lispund, datert Gilhus den 9 Jan. 1692.

14. 1677 - , Christen Stillesen. På tinget i Røyken den 15 Nov. 1677 tinglyser Christen Stillesen på Bragernes et skøtebrev på 1/2 skippund salt med bygsel i Askestad utstedt av Ole Amundsen, datert Bragernes den 22 Juli 1677.

15. - 1686, Anders Olsen Justad i Lier eier 1 skippund 2 lispund salt. Trolig sønn av eier nr. 11.

16. 1686 - , Amund Eriksen Gilhus. På tinget i Røyken den 15 Okt. 1686 tinglyser Amund Gilhus i Lier et makeskiftebrev med Anders Olsen Justad i Lier, som gav 1 skippund 2 lispund salt i Askestad til Amund, mot annet gods i Lier (15 lispund korn i Nedre Egge). Datert Gilhus 4 Mai 1686.

På tinget i Røyken den 2 Des. 1692 tinglyser Amund Eriksen Gilhus et skjøtebrev utstedt av Ole Amundsen på 1/2 skippund salt samt en underliggende plass "Deffle" på 2 1/2 lispund, datert Gilhus den 9 Jan. 1692.

17. Se under brukerne.

Kjente brukere:

Askestad samlet:

1. 1528, Oloff betaler gjengjerden (skatt) av Askestad 1528.

2. 26 Juni 1544 og 1545, Asbiõrnn Mattissonn på Askestad opptrer i en arvesak. Som Halvor Grenins (Grini) morbror gjør han krav på dennes etterlatte gods i Grenin hvilket også tildømmes ham. Hans sønn heter Thorer eller Thord Asbjörnssön 22 Juni 1551.

3. 1591 - 1622, Guldbrand Andersen. d. ca. 1631, g.m. Unn Pedersdatter Aaraas. Guldbrand er oppsitter ved Jordeboka 1616 - 1617. Han flyttet senere til Kjekstad.

4. 1623 - 1645, Ole Guldbrandsen, f. ca. 1595, d. før 1647, g.m. Jøran Askestad. Ole overtar Askestad etter sin far omkring 1623.

Ved Offiserskatten 1628/1629 hadde Oluf 7 kyr/kviger og 8 får.

I Koppskatten 1645 nevnes Ole Askestad, hans kvinne og to piger.


5. 1646 - 1649, Enken Jøran Askestad driver gården alene en stund før hun gifter seg med Nicolaus Petersen.

Se eier nr. 8 ovenfor.

6. 1650 - 1653, Nicolaus Petersen, g.m. enken Jøran Askestad. Han var lensmann i Røyken. Han flyttet senere til Hyggen.

Bruk 1: Østre parten

7. 1654 - ca. 1670, Amund Olsen, f. ca. 1630, d. ca. 1670. Amund tar over gården etter sin stefar Nicolaus Petersen fra ca. 1654.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Amund 2 hester, 7 kyr, 3 ungfe, 4 kalver og 6 sauer.

Amund var oppsitter på Askestad ved Jordeboka 1661. Han føder 3 hester, 8 kyr, 4 ungfe og 6 sauer. Han har skog til små sagtømmer og huggen last.

I Manntallet 1664 nevnes Askestad som "fulde gaard" og har to oppsittere Halvor 32 år og Amund [Olsen] 34 år. Halvor har stesønnen Anders Larsen 14 år. Husmannen Oelle 50 år gammel bor også på gården.

I Manntallet 1666 nevnes Askestad som "fulde gaard" og har to oppsittere Amund [Olsen] 36 år og Halvor 34 år. Det nevnes også en husmann Oluf 52 år gammel.

Amund var oppsitter ved leilendingskatten 1669.


8. 1670 - 1681, Amunds enke.

På tinget i Røyken den 3 Des. 1672 stevnes Amund for gjeld av Bent Rasmussen på Strømsø. Amund er da død og på enkens vegne svarte Nils Dagslett. Hun betaler skatt 2 Mars 1676.

Amund nevnes enda som oppsitter ved Leilendingskatten 1679 - 1681, men det må være hans enke.

Hun må være identisk med "enchen Aschestad som fordris aff 2 høns schat for 80 och 81 - 1 mark 12 s" på tinget den 4 Nov. 1684.


9. 1681 - 1692, Ole Amundsen, f. ca. 1655, begr. 2 Apr. 1720, g.m. ca. 1685, Anne Larsdatter Bråset.

Han flyttet trolig omkring 1693 til gården Bråset.


10. 1692 - ca. 1699, Ole Halvorsen, g.m. Marthe Knudsdatter Heggedal.

På tinget i Røyken den 2 Des. 1692 tinglyser Ole Halvorsen Askestad sin bygselseddel på 11 lispund salt i Askestad fra Amund Eriksen Gilhus, datert Gilhus den 23 Jan. 1692.

Ole var sønn Halvor Gundersen og Sidsel Gundersdatter. Se bruker nr.1 på bruk nr. 2.


11. 1699 - 1732, Svend Larsen, g.m. enken Marthe Knudsdatter Askestad.

På tinget i Røyken den 2 Des. 1699 tinglystes Amund Gilhus utstedte bygselbrev på halve gården Askestad med den underliggende plassen Deffle til Svend Larsen. Datert 11 Nov. 1699.

Svend var oppsitter ved manntallet (skoskatten) i 1711. Han bor da på Askestad sammen med sin kone. De har en tjenestedreng og en tjenestepike.

Svend var oppsitter ved matrikkelen 1723.


12. 1732 - 1737, Halvor Larsen, f. ca. 1690, gravl. 25 Juli 1742, g.m. 1726, Mari Nilsdatter.

På tinget i Røyken den 13 Des. 1732 tinglyser Halvor Larsen Heggedal sitt skjøte på 17 lispund 1 remål salt landskyld med bygsel i Askestad for 350 riksdaler, som han hadde kjøpt av enken Marthe Knudsdatter samt hennes salige ektemann Svend Askestads arvinger, datert 20 Sep. 1732. På samme ting pantsetter han dette gods for 206 riksdaler til lensmannen Aslak Kjekstad.

Halvor brukte nok denne parten sammen med sin tante Marthe Knudsdatter. Halvor flyttet til bruk 2 i 1737.

13. 1736 - 1737, Marthe Knudsdatter Askestad

På tinget i Røyken den 13 Des. 1736 tinglyser Marthe Knudsdatter hennes søstersønn Halvor Larsen sitt utgivne skjøte på 17 lispund 1 remål salt landskyld med bygsel i Askestad for 430 riksdaler, datert 19 Nov. 1736. Dette hadde han hadde kjøpt av enken Marthe Knudsdatter samt hennes salige ektemann Svend Askestads arvinger, datert 20 Sep. 1732. Se forrige bruker.

14. 1737 - 1746, Jens Aslesen, dpt. 3 Mai 1705, gravl. 6 Aug. 1780, g.m. 2 Juli 1736, Mari Knudsdatter Heggedal.

På tinget i Røyken den 13 Des. 1737 tinglyser Jens Aslesen sitt auksjonsskjøte på 1 skippund 14 lispund og 12 Remål salt i gården Askestad. Datert 19 Okt. 1737. På det samme tinget tinglyser Ole Johannesen [Follestad] sitt skjøte på 8 lispund 2 1/2 remål salt i Askestad fra Jens Aslesen. Det samme gjorde Halvor Larsen. Datert 13 Des. 1737. Ole og Halvors parter var fra bruk nr. 2 som nå ble delt.

Jens flyttet til Heggedal i Asker i 1745 og senere til Kjosmyren i Røyken. Se også neste bruker og bruker nr. 6 på bruk nr. 2.

15. 1746 - 1747, Peder Eriksen,

Peder bodde tidligere på gården Skaugum i Asker.

Jens Aslesen Heggedal solgte 1 skippund 1 lispund 9 skålpund i gården Askestad til Peder Eriksen for 450 riksdaler. Datert Askestad 3 Jan. 1746. (Pantebok II, 1725 - 1755, folie 424). (4 lispund 5 skålpund av dette var i bruk nr. 2.).

Se også neste bruker.

16. 1747 - 1755, Lars Jonsen, f. ca. 1704, gravl. 13 Mars 1755, g.m. 2 Jan. 1743, Mari Thoresdatter Berger.

Peder Eriksen som nå bodde på gården Fossum i Aker solgte 17 lispund 4 skålpund salt med bygsel som er halve Askestad (østre parten) til Lars Jonsen Tveiten fra Lier. De øvrige 4 lispund 5 skålpund salt som han hadde kjøpt av Jens Aslesen hadde han solgt til Magdalene Willumsdatter salige Anders Olsen Myres enke, dette godset er fra bruk nr. 2 (vestre parten). Lars betalte 340 riksdaler. Datert Bragernes 20 Mars 1747. (Pantebok II, 1725 - 1755, folie 455b).

17. 1756 - 1791, Nils Jacobsen, f. ca. 1730, gravl. 20 Juli 1798, g.m.1. 27 Juni 1756, enken Mari Thoresdatter Askestad, g.m.2. 8 Okt. 1794, enken Helle Cathrine Andersdatter.

Ved hovedmanntallet 1765 var Nils Jacobsen og hans hustru Mari Thoresdatter oppsitter på Askestad. Det bor totalt 7 personer over 12 år på Askestad.

På tinget i Røyken den 22 Feb. 1773 tinglyser Nils Jacobsen Askestad sitt salg av 1/4 av gården Askestad til stesønnen Jon Larsen for 200 rdl. Datert Askestad 20 Feb. 1773.

På tinget i Røyken den 24 Feb. 1779 tinglyser Jon Larsen sitt salg av 1/4 av gården Askestad til sin stefar Nils Jacobsen Askestad for 300 riksdaler. Datert Askestad den 31 Des. 1778.

Ved Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 bor Nils på Askestad og betaler skatt.

Nils solgte halvparten i 1790 til Søren Christophersen Heggum og Hans Olsen Auvi. Nils solgte den andre halvparten i 1791 til Andreas Olsen Kjekstad.


18.


Bruk 1b: Østre parten

1. 1773 - 1779, Jon Larsen, dpt. 1743, d. 27 Feb. 1789, g.m. 13 Juli 1772, Ingeborg Maria Torkildsdatter Ås.

På tinget i Røyken den 22 Feb. 1773 tinglyser Nils Jacobsen Askestad sitt salg av 1/4 av gården Askestad til stesønnen Jon Larsen for 200 rdl. Datert Askestad 20 Feb. 1773.

På tinget i Røyken den 24 Feb. 1779 tinglyser Jon Larsen sitt salg av 1/4 av gården Askestad til sin stefar Nils Jacobsen Askestad for 300 riksdaler. Datert Askestad den 31 Des. 1778.

Jon kjøpte gården Nordre Kjos og flyttet dit.


Bruk 2: Vestre parten

1. før 1664. - 1682, Halvor Gundersen, f. ca. 1632, d. ca. 1682, g.m. Sidsel Gundersdatter.

I Manntallet 1664 nevnes Askestad som "fulde gaard" og har to oppsittere Halvor 32 år og Amund [Olsen] 34 år. Halvor har stesønnen Anders Larsen 14 år. Husmannen Oelle 50 år gammel bor også på gården.

I Manntallet 1666 nevnes Askestad som "fulde gaard" og har to oppsittere Amund [Olsen] 36 år og Halvor 34 år. Det nevnes også en husmann Oluf 52 år gammel.

Halvor var oppsitter ved Odelsskatten 1677 og ved Leilendingskatten 1679 - 1681.


2. 1682 - 1686, Sidsel Gundersdatter, skyldig 1 daler 2 mark i skatt for Askestad 1683 på tinget den 3 Mars 1684 og på tinget i Røyken den 17 Sep. 1686 nevnes hun som datter av Gunder Rolfsen.


3. 1687 - 1709, Gunder Evensen, f. ca. 1653, gravl. 16 Juni 1709, g.m. Anne Halvorsdatter Askestad.


4. 1710 - , Gullich Gundersen, f. ca. 1686, gravl. 15 Okt. 1775, g.m. 24 Juni 1713, Ragnild Aasmundsdatter.

Gullich var sønn av forrige bruker.

Gullich var oppsitter ved manntallet (skoskatten) i 1711. Han er da ugift og bor på Askestad sammen med 2 søstre.

Gullich var oppsitter ved matrikkelen 1723.

Gullich flyttet til gården Muserud


5. 1737 - 1742, Halvor Larsen, f. ca. 1690, gravl. 25 Juli 1742, g.m. 1726, Mari Nilsdatter.

På tinget i Røyken den 13 Des. 1737 tinglyser Jens Aslesen sitt auksjonsskjøte på 1 skippund 14 lispund og 12 Remål salt i gården Askestad. Datert 19 Okt. 1737. På det samme tinget tinglyser Ole Johannesen [Follestad] sitt skjøte på 8 lispund 2 1/2 remål salt i Askestad fra Jens Aslesen. Det samme gjorde Halvor Larsen. Datert 13 Des. 1737. Ole og Halvors parter var fra bruk nr. 2 som nå ble delt. Halvor bodde på bruk nr. 2 og Ole på det utskilte bruk nr. 3 som ble kalt Oddevald. Halvors bruk tilsvarte 1/4 av Askestad.

Se også bruker nr. 12 på bruk nr. 1.


6. 1742 - 1746, Jens Aslesen, dpt. 3 Mai 1705, gravl. 6 Aug. 1780, g.m. 2 Juli 1736, Mari Knudsdatter Heggedal.

Jens Aslesen må ha kjøpt halve Halvor Larsens bruk igjen 4 lispund 1 Remål 2 skålpund salt. Den andre parten av Halvors bruk 4 lispund 5 skålpund kjøpte Ole Andersen Kjekstad. Se bruker nr. 8.

Jens flyttet til Heggedal i Asker i 1745 og senere til Kjosmyren i Røyken.

Se også bruker nr. 14 på bruk nr. 1.

7. 1746 - 1747, Peder Eriksen

Peder Eriksen selger 4 lispund 5 skålpund med bygsel i Askestad til Malene (Magdalene) Willumsdatter for 100 riksdaler, Datert Bragernes 21 Apr. 1747. (Pantebok II, 1725 - 1755, folie 456b). (Se neste bruker).

Se også bruker nr. 15 - 16 på bruk nr. 1.

8. 1747 - 1749, enken Malene Willumsdatter, f. ca. 1701, gravl. 27 Juni 1784, trolovet den 23 Apr. 1730 med Anders Olsen Myre, g.m.2. 2 Nov. 1749, Peter Hansen fra Lier.

Malene Willumsdatter kjøpte 4 lispund 5 skålpund av Peder Eriksen i 1747. Se forrige bruker.

9. 1749 - , Petter Hansen, f. ca. 1721, gravl. 11 Juni 1784, g.m. 2 Nov. 1749, enken Malene Willumsdatter, f. ca. 1701, gravl. 27 Juni 1784.

Ole Andersen Kjekstad selger 1/8 del av gården Askestad 4 lispund 5 skålpund salt til Petter Hansen. Datert Kjekstad 28 Mai 1757. (Pantebok III (1756 - 1770), folie 80b).

Petter eier nå hele bruk nr. 2. 1/4 av Askestad.

Ved hovedmanntallet 1765 var Peter Hansen og hans hustru Mallene Villumsdatter oppsitter på Askestad. Det bor totalt 7 personer over 12 år på Askestad.


Petter Hansen selger 1/8 av gården Askestad 4 lispund 5 skålpund til Jens Andersen Grini for 270 riksdaler. Datert Askestad den 28 Nov. 1774. (Pantebok IVa (1771 - 1779), folie 166).

Peter/Petter Hansen og kona Malene flyttet til gården Transet der de begge døde.



Bruk 2b:

1. 1742 - , Anders Olsen, dpt. 21 Sep. 1704, gravl. 13 Apr. 1780, g.m. 17 Okt. 1728, Anna Jørgensdatter Grini.

På tinget i Røyken den 13 Des. 1742 tinglyser Anders Olsen Grini sitt skjøte på 4 lispund 1 Remål 2 skålpund salt i Askestad fra Jens Aslesen Askestad for 75 riksdaler. Datert 7 Des. 1742.

NB! Foreløpig usikkert om Anders bodde på Askestad.

2. 1774 - 1796, Jens Andersen, dpt. 13 Jan. 1753, d. før 1814, g.m.1. 27 Apr. 1779, Trine Amundsdatter Gjerdal, g.m.2. 29 Feb. 1796, Ingeborg Povelsdatter Dauerud.

Jens var sønn av bruker nr. 1.

Petter Hansen selger 1/8 av gården Askestad 4 lispund 5 skålpund til Jens Andersen Grini for 270 riksdaler. Datert Askestad den 28 Nov. 1774. (Pantebok IVa (1771 - 1779), folie 166).

Se også bruker nr. 9 på bruk nr. 2.

Bruk 3: Oddevald. Utskilt fra bruk 2 i 1737.

1. 1737 - 1758, Ole Johannesen, f. ca. 1703, gravl. 29 Aug. 1773, g.m.1. 6 Jan. 1735, Anne Margrethe Andersdatter Huseby, g.m.2. enken Ambiør Andersdatter Kovestadbakken.

På tinget i Røyken den 13 Des. 1737 tinglyser Jens Aslesen sitt auksjonsskjøte på 1 skippund 14 lispund og 12 Remål salt i gården Askestad. Datert 19 Okt. 1737. På det samme tinget tinglyser Ole Johannesen [Follestad] sitt skjøte på 8 lispund 2 1/2 remål salt i Askestad fra Jens Aslesen. Det samme gjorde Halvor Larsen. Datert 13 Des. 1737. Ole og Halvors parter var fra bruk nr. 2 som nå ble delt. Halvor bodde på bruk nr. 2 og Ole på det utskilte bruk nr. 3 som ble kalt Oddevald. Oles bruk tilsvarte 1/4 av Askestad.

Ole Johannessen var fra Follestad. Han flyttet til gården Haug i 1758. Se også neste bruker.


2. 1758 - 1767, Peder Hansen, dpt. 1716, gravl. 9 Juli 1789, g.m.1. 3 Mars 1739, Birthe Jensdatter, g.m.2. 9 Okt. 1764, enken Ingeborg Augustinusdatter Daler.

Bruker nr. 1 Ole Johannesen selger gården Oddevald 8 lispund 2 1/2 remål salt til Peder Hansen Gunderud som var bosatt på Bragernes. Datert Oddevald den 5 Sep. 1758. (Pantebok III, (1756 - 1771) folie 124).

Ved hovedmanntallet 1765 var Peder Hansen og hans hustru Ingeborg Augustinusdatter oppsitter på Askestad. Det bor totalt 7 personer over 12 år på Askestad.

Peder kjøpte halve gården Mellom Hyggen i 1766 og flyttet dit. Se også neste bruker samt bruker nr. 7 på bruk nr. 2


3. 1767 - 1777, Mari Christophersdatter, f. ca. 1751, g.m. 7 Juni 1770, Nils Pedersen Krog.

Bruker nr. 2 Peder Hansen Oddevald selger gården Oddevald 8 lispund 2 1/2 remål salt til sin stedatter Mari Christophersdatter for 590 riksdaler. Datert Tangen den 21 Nov. 1767. (Pantebok III, (1756 - 1771) folie 520b).

Nils Pedersen bosatt på gården Wigen i Eiker selger ødegården Oddevald som skylder 8 lispund 2 1/2 remål salt med bygsel til Hans Andreas Selboe kvartermester ved Lierske dragonkompani for 590 riksdaler. Datert Strømsø 25 Juli 1777. (Pantebok IVa (1771 - 1779), folie 300b).


4. 1777 - 1792, Hans Andreas Selboe, dpt. 11 Des. 1746, d. gravl. 11 Des. 1812, g.m. 22 Juli 1784, Anne Kirstine Ottersdatter Justad. (gravl. 9 Feb. 1812).

Hans Andreas var sønn av Løytnant Svend Hansen Selboe og Olinda Wibe. Han ble født i Rollag, Buskerud. Hans bror er bruker nr. 6.

Nils Pedersen bosatt på gården Wigen i Eiker selger ødegården Oddevald som skylder 8 lispund 2 1/2 remål salt med bygsel til Hans Andreas Selboe kvartermester ved Lierske dragonkompani for 590 riksdaler. Datert Strømsø 25 Juli 1777. (Pantebok IVa (1771 - 1779), folie 300b).


Ved Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 eier vaktmester Hans Selboe en part av Askestad (Oddevald). Han bor dog i Lier og er oppført under gården [Vestre] Linnes i 1789. Han betaler skatt, han var dimmetert underoffiser og hadde et gjestgiveri.

I 1789 kjøpte vaktmester Hans Selboe gården Vestre Linnes i Lier (Søndre bruket) fra Christen Rasmussen Overn for 1190 daler og tok et pantelån på 800 daler.

På tinget i Røyken den 5 Okt. 1792 tinglyser Hans Andreas Selboe, boende på gjestgivergården Linnes i Lier, sitt salg av ødegården Oddevald under gården Askestad som skylder 8 lispund 2 1/2 remål salt til Anders Thomesen Berven for 1090 riksdaler. Datert 10 Sep. 1792.


Hans Andreas flyttet til Brakerøya i Drammen i 1792 og bodde der t.o.m. 1799. I 1796 kjøpte han gården Spikkestad i Røyken, men flyttet ikke dit før 1800.


5. 1792 - 1795, Anders Thomesen,

På tinget i Røyken den 5 Okt. 1792 tinglyser Hans Andreas Selboe, boende på gjestgivergården Linnes i Lier, sitt salg av ødegården Oddevald under gården Askestad som skylder 8 lispund 2 1/2 remål salt til Anders Thomesen Berven for 1090 riksdaler. Datert 10 Sep. 1792.

På sommertinget i Røyken den 10 og 11 Juni 1795 tinglyser Anders Thomesen sitt salg av ødegården Oddevald under gården Askestad som skylder 8 lispund 2 1/2 remål salt med bygsel for 1090 riksdaler til lensmann i Røyken Johan Wibe Selboe m.m. Anders hadde kjøpt ødegården Oddevald av Johan Wibes bror Hans Andreas Selboe den 10 Sep. 1792. Datert Foss 1 Apr. 1795.


6. 1795 - 1816, Johan Wibe Selboe, dpt. 24 Nov. 1748, d. 27 Nov. 1816, g.m.1. 6 Sep. 1777, Marthe Nilsdatter Sørsdal, g.m.2. 5 Okt. 1780, Anne Christensdatter Overn.

Johan Wibe var sønn av løytnant Svend Hansen Selboe og Olinda Wibe. Han ble født i Rollag, Buskerud. Hans bror er bruker nr. 4.

Johan Wibe bodde tidligere på gårdene Sørsdal og Overn i Lier.

På sommertinget i Røyken den 10 og 11 Juni 1795 tinglyser Anders Thomesen sitt salg av ødegården Oddevald under gården Askestad som skylder 8 lispund 2 1/2 remål salt med bygsel for 1090 riksdaler til lensmann i Røyken Johan Wibe Selboe m.m. Anders hadde kjøpt ødegården Oddevald av Johan Wibes bror Hans Andreas Selboe den 10 Sep. 1792. Datert Foss 1 Apr. 1795.

Ved folketellingen 1801 bor Johan Selboe på gården Askestad sammen med sin andre kone og hans barn. Han er da gårdbruker og bygdelensmann.


Husmannsplasser:

??: Vet foreløpig ikke hva plassen het.

Brukere:

1. - , Ole Webjørnsen, f. ca. 1755, g.m. Christiana Rasmusdatter f. ca. 1768.

Ved folketellingen 1801 bor Ole på Askestad sammen med sin kone Christiana og barna Christen, Jon, Randi og Abigael. Han er da husmann med jord. Abigael Olsdatter og hennes datter Oline bor hos dem. Abigael er da inderst, enke og lever av å veve.

Ole og Christiana bodde tidligere i Lier.

Ole var bror av Helge Webjørnsdatter under Gulliksrud nedenfor. Deres søster Anne døde på Gulliksrud under Oddevald hos svogeren Gullich Gundersen nedenfor og hun ble gravlagt den 10 Aug. 1809 i Røyken kirke. Skifte etter Anne Webjørnsdatter ble holdt den 1 Mars 1810. Ole bodde da på Hedensrudtangen.


??: Vet foreløpig ikke hva plassen het.

Brukere:

1. - , Jon Hansen, f. ca. 1765, g.m. 3 Apr. 1792, Ingeborg Johannesdatter f. ca. 1767.

Ved folketellingen 1801 bor Jon på Askestad sammen med sin kone og barna Andrine, Knut og Hans. Han er da husmann med jord.


Gulliksrud: Under Oddevald.

Brukere:

1. - 1823, Gullich Gundersen, dpt. 20 Feb. 1746, d. 15 Okt. 1823, g.m.1. 14 Okt. 1771, Anne Kittilsdatter Rud (dpt. 9 Mars 1749 - gravl. 15 Sep. 1799), g.m.2. 2 Apr. 1800, Helge Webjørnsdatter, (f. ca. 1754, d. 18 Mars 1821).

Ved folketellingen 1801 bor Gullich på Askestad sammen med sin kone og datteren Gunnild Maria Gulichsdatter. Gullich er da husmann med jord og skoleholder.

Skifte etter Gullich ble holdt den 5 Nov. 1823 på plassen Gulliksrud under gården Oddevald. Arvinger var 3 barn. Sønnen Kittil f. 1777 var bosatt i Røyken og døttrene Ingeborg gift med Peder Christensen på Kirkerud i Bærum og Gunnild som var enke og bodde hos faren på Gulliksrud.




Husmenn, drenger og andre som er vanskelig å plassere:

1. Svend nevnes som tjenestedreng med full lønn ved Landskatten 1623.
2. Joen nevnes som tjenestedreng ved Landskatten 1626 - 1627. Se under bruker nr. 6 på Rud. (Joen Olsen Rud).
3. Erik nevnes som tjenestedreng med halv lønn ved Landskatten 1632. Erik bodde i 1677 på Kjos.
4. Christen nevnes som tjenestedreng med halv lønn ved Landskatten 1633 og full lønn ved Landskatten 1635.
5. Niels nevnes som tjenestedreng med full lønn ved Landskatten 1634 og halv lønn ved Landskatten 1636.
6. Ole er husmann i 1664 og 1666.
7. Anders Larsen ?? nevnes som sønn i 1664. Stesønn ?? av hvem ??
8. Laurits Askestad n. 4 Nov. 1684. "Laurids Aschestad sagde haffuer iche verrit fordrid schat aff dj høns som Aschestad schylder førind jdsige fougid Jens Nilssen derforre schat haffuer opbaaren".

Gå til Gårder i Røyken før 1700.

Mer info. kommer ...... 1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 517 - 519.
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI), b.IV s.510, nr. 693.
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI), b.V s.827, nr. 1110.
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI), b.V s.830, nr. 1113.
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI), b.V s.840, nr. 1123.
EA-5023/Rba/L0185/0006/0001, Koppskatt: 14. Bragernes, Akershus, Bragernes, 1645-, oppb: RA
Buskerud fylke, Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud fogderi, Fogderegnskap 1706 (RA/EA-4092/R31/L1706), 1711-1711, oppb: Riksarkivet. (Skoskatten 1711).