slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Bråset før 1801: Matrikkelnr. 33. Under utvikling

Eiere:

1. 1528, Adam Braasæte betaler gjengjerden (skatt) av Bråset i 1528.

2. 1612 - 1629, Hans [Bjørulsen] Sundby råder bygselen ved Jordeboka 1616 - 1617. Hans eier 12 lispund salt med bygsel i Bråset ved Landskatten 1612 - 1628/1629 og ved Jordeboka 1615.

3. 1615 - , Ole Bråset eier 8 lispund salt ved Jordeboka 1615. Han eier 4 lispund salt ved Jordeboka 1624. Se bruker nr. 2.

4. 1631 - 1645, Odd Hansen (sønn av eier nr. 2) eier 12 lispund salt i Bråset i Landskatten 1631 - 1635. Han eier det samme ved Båtmannsskatten 1635/1636 - 1641/1642. Han var da bosatt på Lahelleier i Lier der hans bror Jon også bodde, før Odd flyttet til Nordre Gullaug i Lier. Han var bosatt på Gullaug ved Båtmannsskatten 1642/1643 og ved Rosstjenesteskatten 1644/1645 han eide også da 12 lispund salt. Odd må ha pantsatt godset sitt til Guttorm Olsen Linnes for Guttorms sønnedatter Sidsel Nielsdatter Linnes eide nesten alt godset etter Odd i 1646. (se eier nr. 6, 7 og 9).

5. 1644 - 1649, Mari Tronsdatter Kjekstad eide 8 lispund salt i Rosstjenesteskatten 1644/1645 og det samme i bl. a. Odelsskatten 1647/1648. Hun eide også 8 lispund salt i Kontribusjonsskatten 1649. Se også eier nr. 6.

6. 1647, Ved skattematrikkelen 1647 eier Guttorm [Olsen] Linnes i Lier 12 lispund salt med bygsel og Mari [Tronsdatter] Kjekstad 8 lispund salt.

7. 1747 - 1749, Guttorm [Olsen] Linnes eier 12 lispund salt ved skattematrikkelen 1647 og ved Kontribusjonsskatten 1649.

8. 1650 - 1669, Johannes [Reiersen] Åsgård eier 8 lispund salt ved Odelsskatten 1650/1651 og 1652/1653. Dette er pantegods ved Rosstjenesteskatten 1658/1659 - 1660/1661. Se eier nr. 11. Han eier det samme ved Jordeboka 1661.

9. 1646 - 1661, Sidsel Nielsdatter eier 12 lispund salt med bygsel ved Rosstjenesteskatten 1646/1647 og ved Rosstjenesteskatten 1658/1659 - 1660/1661 og er pantegods. Hun var barnebarn av Guttorm Olsen Linnes som eier i skattematrikkelen 1647.

10. 1661 - 1665, Haagen Engebretsen Kobbervigen eier 12 lispund salt med bygsel ved Jordeboka 1661. Se også neste eier.

11. 1665 - , Peder Guttormsen [Linnes] på Bragernes lot tinglyse et pantebrev på 15 lispund salt i Bråset og 15 lispund i Rud begge steder med bygsel, på tinget i Røyken den 2 Okt. 1665 utstedt av Haagen Engebretsen Stangeby i Tønsberg. Datert 29 Mars 1665. (brordatteren nr. 9 eide begge disse partene 1658 - 1661).

På tinget i Røyken den 15 Nov. 1669 lot Peder Guttormsen tinglyse et pantebrev på 8 lispund salt i Bråset på 3 åremål for 16 riksdaler fra eier nr. 8 Johannes Reiersen. Datert Bragernes den 10 Aug. 1669.


Kjente brukere:

1. 1528, Adam Braasæte betaler gjengjerden (skatt) av Bråset i 1528.

2. 1591 - 1643, "Oluf Brassett" skrev under fullmakten til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591.

Han nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1642/1643.

Oluff Braaßett er en av lagrettemennene som blir stevnet på lagtinget i Oslo 1609:

Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 83-84. (Protokoll II, 1609).

Første søgne effter Midfaste paa Osßlo Raadstuffue, Offuerwerendis Erlige och Welbyrdige Mend Enwold Kruse thill Hiermidtzløffgaard Norgis Riigis Stadtholder och høffuitzmand Paa Aggerßhus, Och Anders Green thill Sundzby, Norgis Riigis Cantzeleer.

Laugrettismendt Peder Lauritzønn, Thorckell Alffsønn, Oluff Gundersønn och Hillebrand Melchiorßønn.

Hagen Kalßrød i Røgensogenn haffde wdi rette steffnd effterschreffne sex mend, Amund Herdall, Adam Foßenn, Helge Grimßrud, Oluff Braaßett, Christofferr Huall och Rolf Siltinglij Laugrettismendt ther sammestedtz, Med Niels Jørgenßønn Thingschriffuer for ehnn Dom the haffue Dømpt och Affsagt, emellum hannom Paa thend ehne, och Engilbritt Thallackßøn Paa thend anden side, om Aasedet paa forne Kalßrød, huilckedt the haffue hannom fradømpt, effter eth Wrigtigt breff, huorwdi hand Meener thennom Ath haffue Giortt wret, Och therforre Pligtige Were att staa hannom thill rette, Med mehre samme Steffnings Indholldt.

Effterdi Engilbritt Thallackßøn beuiser med Rigthigh bescheed och beuiß breffuidt icke att were Vlougligt, och the sex mend icke att haffue Giortt wdi theris Dom nogen Vret, effterdi thend her Dømpt effter Lougenn, Bøer therforre the sex mend for forne Haagen Kalßrødtz thiltall frj were I thend sag, och Giffue thennom theris Kost och therringh. Menn ther som forne Haagen Kalßrud haffuer Her Niels Nogit thill att thalle, for thend forligelse, thennom emellum Gaaen och giortt ehr, Tha att steffne och Kalde wdi sagenn, Ath sidenn Kand Gaa ther om hues ret ehr. Dog hues Kost och therring the sex mend Bleff thildømpt, haffue strax Affstaaedt for Voris begierings schylldt.

Oluff Broeßetter er en av lagrettemennene som blir stevnet på lagtinget i Oslo 1611:

Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 267 - 268. (Protokoll V, 1611).

Thredie søgne effter Sanctj Johannis Baptiste Dagh Paa Laugtingit vdi Osslo Offuerwerindis Erlig och Velbiurdige Mend Anders Grenn thill Sundtzbye, Norgis Rigis Cantzler, och Peder Jffuerßen thill Fredtzøe, Kong. May.tz. befalnings mand Offuer Brunlags Lenn, Nu thillforordnede Befalnings mend Paa Aggershus Vdj Erlige Och Velbiurdige Enuold Kruße Stadtholder hanns fraawerellße.

Laugrettis menndtt Mauridtz Chrestofferßen, Bertell Hellißen, Hans Busk, Jens Holm, Jørgen Sanderßen, Thøger Poellßen, Oluff Lang, Jens Mattißen, Hans Bockholdt, Alff Hanßenn, Hans Pederßenn Och Peder Snedkier..........

Peder Kiegstadt vdj Røgen ßogen haffde ladett Vdj Rette steffne Oluff Broeßetter, Peder Hoff, Baardt Hußby, Kolbiørn Grinj, Effuind Dalßlett, och Siffuordt Hußebye, Laugrettis mend vdj Røgenn ßogen Medt Søffrenn Chrestenßen Thingschriffuer der ßamestedtz for et kost holdtz breff dj haffue dømptt och Affßagtt Emellom Knud Foldstadt i forne ßogenn Paa denn Enne [side] och hannom paa den Anden ßide, Som er Vdgiffuit Paa Hußeby thingstuffue den 4 decemb: Nest forledenn, Vanßeett att Sex mend thillforne haffuer dømptt och affßagtt dom emellom Peder Kiegstadt och Knud Follestadt Samme ßag Anlangendis, Och ßamme ßex mendtz dombs breff Staaer Endnu wid magtt.

Effterdj Att Skriffueren Søffren Chrestenßen haffuer giffuidt forne Peder Kiegstadt ett kost holdt Vnder ßin Egenn forßegling, huilckidt icke kommer Offuer ens med den forßeglede Sex mendtz dom, Bøer der fore Sigridt Kiegstadt Att Verre frij for den ßegtt Otte Ørtugerr Och threttenn marck Och dj Sex mend Att giffue der fore kost och thering, *før den steffning, Och Effterdj Knud Folstadt icke her mødder, Ey heller frem ßender ßin forfald, Er hand der fore thilldømptt, Att giffue Peder Kiegstadt sin kost och thering, Sigrid Kiegstadt møtte i Rette.


3. 1619 - 1651, Thore Olsen,

Thore ble bøtelagt ved Fogderegnskapet 1619/1620 fordi han hadde solgt tømmer.

Han måtte betale bøter ved Fogderegnskapet 1622/1623 fordi han hadde slått Anders skredder på Bråset fire ganger med en gårdsstaur.

Thore nevnes under husmenn og håntverksfolk ved Landskatten 1624 - 1626.

I Koppskatten 1645 nevnes Thore Bråset, hans kvinne, en husmann og hans kvinne.

Ved befaring av sager den 25 Apr. 1651 nevnes Thore som bruker av Bråset sag og betalte 3 riksdaler.


4. 1652 - 1696, Lars Steffensen, f. ca. 1618, d. ca. 1700, g.m. Siri Gundersdatter Vang.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Laurits Bråset 2 hester, 6 kyr, 4 ungfe, 3 sauer og 2 svin.

Lars var oppsitter ved Jordeboka 1661. Han føder 2 hester, 6 kyr, 3 ungfe og 5 sauer. Han har ingen skog til gården foruten gjerdefang.

I Manntallet 1664 nevnes Bråset som "fulde gaard" og har oppsitteren Laures 46 år og sønnen Offue 18 år.
I Manntallet 1666 nevnes Bråset som "fulde gaard" og har oppsitteren Lars 48 år og sønnen Ouven 20 år.

Laurits var oppsitter ved Leilendingskatten 1679 - 1681.


5. 1696 - etter 1723, Ingebret Trulsen, d. etter 1723, g.m.1. enken Guri Pedersdatter Bråset, g.m.2. 9 Okt. 1707, Anne Brynjulfsdatter, f. ca. 1677, gravl. 8 Feb. 1722.

Ingebret Bråset var lagrettemann 1696 - 1697.

Ingebret Trulsen på Bråset stevner på tinget den 2 Des. 1696 Lars Steffensens (bruker nr. 4) samlige arvinger fordi han mener at han bør få betaling for å ha gamle Lars i sitt hushold. Her får vi også vite at Lars Steffensens hustru er hos Ole Amundsen (bruker nr. 1 på bruk nr. 2). Det står også om Lars og Siris skilsmisse. Ingebret Trulsen var forøvrig gift med Guri Pedersdatter som i sitt første ekteskap var gift med Ouden Larsen Bråset (sønn av bruker nr. 4). Skifte etter Guri.


På tinget i Røyken den 30 Juni 1701 var "Embrett braaSæt" lagrettemann. Her finnes også hans segl. Han har ET i seglet sitt. (Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R30/L1696: Fogderegnskap Hurum, Røyken, Eiker og Lier, 1698-1699, s. 479).



Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Ingebret på Bråset sammen med sin kone.

Ingebret var oppsitter ved matrikkelen 1723.


6. 1727 - 1770, Søren Aslesen, f. ca. 1703, d. 1774, g.m. 29 Sep. 1727, enken Ingeborg Olsdatter Bråset.

Søren Aslesen nevnes i en legdsrulle fra 1733. Han nevnes da som 30 år og født på gården Vang i Røyken. Han var gift og hadde 3 barn. Han bodde da på en bygslet gård som han hadde hatt i 6 år (Søren giftet seg med enken på Bråset i 1727, se bruk nr. 2 nedenfor). Han ble utskrevet i 1726 og hadde tjent ved regimentet i 7 år.

Som vi ser ovenfor så bygslet Søren trolig hele gården Bråset i 1727.

På tinget i Røyken den 5 Mars 1736 tinglystes Aslak Eriksen Gilhus salg av 1 skippund salt i gården Bråset til Søren Aslesen for 390 riksdaler. Datert Gilhus 9 Jan. 1736. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0002: Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 206).

Søren eide nå hele gården Bråset. Se også bruk 2 nedenfor.


 Venstre del av huset var oppført ca. 1750 og høyre del i året 1806. Bilde lånt fra Bygdemagasinet. Se lenke under Søren.

Det må være Søren Aslesen som fikk oppsatt huset ca. 1750.

På tinget i Røyken den 27 Feb. 1758 tinglystes Søren Aslesen Bråsets skjøte på 10 lispund salt med bygsel i gården Bråset til sin sønn Ole Sørensen for 250 riksdaler. Datert Bråset 2 Jan. 1758. (Se bruk nr. 2 nedenfor).

Ved hovedmanntallet 1765 var Søren Aslesen og hans hustru Ingeborg Olsdatter oppsitter på gården Bråset. Det bor totalt 6 personer over 12 år på Bråset.


På tinget i Røyken den 22 Feb. 1771 tinglystes Søren Aslesen Bråsets skjøte på 10 lispund salt med bygsel i gården Bråset til sin sønn Hans Sørensen for 250 riksdaler. Datert Bråset 20 Des. 1770.


7. 1770 - 1782, Hans Sørensen, dpt. 20 Mars 1735, gravl. 20 Mars 1782, g.m. 5 Juli 1770, Martha Halvorsdatter Roksrud.

Ved hovedmanntallet 1765 bor Hans Sørensen og hans hustru Marthe Halvorsdatter på gården Bråset. Det bor totalt 6 personer over 12 år på Bråset.

På tinget i Røyken den 22 Feb. 1771 tinglystes Søren Aslesen Bråsets skjøte på 10 lispund salt med bygsel i gården Bråset til sin sønn Hans Sørensen for 250 riksdaler. Datert Bråset 20 Des. 1770.

Se også bruker nr. 6 på bruk nr. 2 nedenfor.


8. 1782 - 1798, Hans Christophersen, dpt. 14 Mars 1761, d. 30 Okt. 1819, Hyggen, g.m. 16 Nov. 1782, enken Martha Halvorsdatter Bråset.

Ved Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 bor Hans på Bråset, han er da dragon og han ble utkommandert i 1788. Det nevnes også at han var værge for (stedatteren) Sørine Hansdatter Bråset.

Hans flyttet til gården Vestre Hyggen i 1798.


9. 1798 - 1838, Anders Sebjørnsen, dpt. 3 Jan. 1773, d. 2 Jan. 1838, g.m. 15 Nov. 1798, Sørine Hansdatter Bråset. (Sørine var datter av bruker nr. 7).

Anders var fra Buttedal i Lier.

Ved folketellingen 1801 bor Anders på gården Bråset sammen med sin kone og sønnen Nils.



Bruk 2:

1. 1693 - 1720, Ole Amundsen, f. ca. 1655, gravl. 2 Apr. 1720, g.m. ca. 1685, Anne Larsdatter Bråset.

Ole var tidligere oppsitter på Askestad.

På tinget i Røyken den 30 Juni 1701 var "Ole braasæt" lagrettemann. Her finnes også hans segl. Han har OAS i seglet sitt. (Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R30/L1696: Fogderegnskap Hurum, Røyken, Eiker og Lier, 1698-1699, s. 479).



Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Ole på Bråset sammen med sin kone, en sønn og en datter.


2. 1722 - 1725, Johannes Hansen, f. ca. 1692, gravl. 27 Mai 1725, g.m. 1 Feb. 1722, Ingeborg Olsdatter Bråset.

På tinget i Røyken den 12 Des. 1721 tinglyste Johannes Hansen Heggum sin bygselseddel på halve gården Bråset fra Erich Amundsen Gilhus. Datert 31 Okt. 1721.

Johannes var oppsitter ved matrikkelen 1723.

På tinget i Røyken den 13 Des. 1723 tinglyste Johannes Hansen Bråset sin bygselseddel på halve gården Bråset fra Erich Amundsen Gilhus. Datert 30 Okt. 1723.

Enken brukte gården et par år før hun giftet seg igjen med neste bruker.


3. 1725 - 1727, Enken Ingeborg Olsdatter, f. ca. 1698, d. 1774, g.m.1. 1 Feb. 1722, Johannes Hansen Heggeum, g.m.2. 29 Sep. 1727, sin tremenning Søren Aslesen Vang.

Ved Hovedlegdsrullen i 1726 nevnes en enke som oppsitter på gården Bråset. Soldat på legd var Nils Eriksen [født på Mortensrud] 25 år gammel, gift og hadde 1 barn. Han hadde vært i tjeneste i 4 år. Av ungt mannskap 16 - 40 år nevnes Hans Engebretsen 25 år og ungt mannskap 1 - 16 år Jørgen Engebretsen 12 år og Christopher Johannesen 3 år.


4. 1727 - 1774, Søren Aslesen, f. ca. 1700, gravl. 19 Aug. 1774, g.m. 29 Sep. 1727, enken Ingeborg Olsdatter Bråset.

Søren Aslesen nevnes i en legdsrulle fra 1733. Han nevnes da som 30 år og født på gården Vang i Røyken. Han var gift og hadde 3 barn. Han bodde da på en bygslet gård som han hadde hatt i 6 år (Søren giftet seg med enken på Bråset i 1727). Han ble utskrevet i 1726 og hadde tjent ved regimentet i 7 år.

Som vi ser ovenfor så bygslet Søren trolig hele gården Bråset i 1727. Se videre under bruk 1 ovenfor.

5. 1758 - 1775, Ole Sørensen, dpt. 16 Apr. 1730, gravl. 1 Apr. 1781.

Ole var sønn av forrige bruker.

På tinget i Røyken den 27 Feb. 1758 tinglystes Søren Aslesen Bråsets skjøte på 10 lispund salt med bygsel i gården Bråset til sin sønn Ole Sørensen for 250 riksdaler. Datert Bråset 2 Jan. 1758.

Ved hovedmanntallet 1765 bor Ole Sørensen på gården Bråset. Det bor totalt 6 personer over 12 år på Bråset.

På tinget i Røyken den 8 Juli 1775 tinglyses Ole Sørensens salg av 10 lispund salt med bygsel i gården Bråset til sin broder Hans Sørensen Bråset for 200 riksdaler. Det ble samtidig opprettet en levebrødskontrakt. Datert Bråset den 22 Mars 1775.


6. 1775 - 1782, Hans Sørensen, dpt. 20 Mars 1735, gravl. 20 Mars 1782, g.m. 5 Juli 1770, Martha Halvorsdatter Roksrud.

På tinget i Røyken den 8 Juli 1775 tinglyses Ole Sørensens salg av 10 lispund salt med bygsel i gården Bråset til sin broder Hans Sørensen Bråset for 200 riksdaler. Det ble samtidig opprettet en levebrødskontrakt. Datert Bråset den 22 Mars 1775.

Se også bruker nr. 7 på bruk nr. 1.



Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:

1. Hans Bråset, en fattig dreng som ble bøtelagt for leirmål med Anne Pouelsdatter i Fogderegnskapet 1612/1613.
2. Anders skredder, se under bruker 3 på bruk nr. 1.


Gå til Gårder i Røyken før 1801.


Mer info. kommer ...... 1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 541 - 542.
Genealogen 1/2009, side 28.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 237.