slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Syltingli før 1801: Matrikkelnr. 35.

Eiere:

1. 1612 - 1613, Peder Knudsen Åros, eier 1 fjerding salt ved Landskatten 1612 - 1613.

2. 1614 - 1635, Hans Pedersen Åros eier 1 fjerding salt ved Landskatten 1614 - 1628/1629 og ved Jordeboka 1615, 1624 og 1626. I Landskatten 1630 - 1635 eier han 1/2 skippund salt. Hans var sønn av forrige eier.

3. 1615 - 1623, Rolf Andersen Syltingli/Ølstad eier 1 fjerding salt i Syltingli ved Jordeboka 1615.

Rolf Ølstad nevnes i Fogderegnskapet 1617/1618, 1620/1621 og 1623/1624 som eier av 1 fjerding salt i Syltingli. (Se under bruker nr. 3).

4. 1616 - 1617, Røyken kirke råder bygselen ved Jordeboka 1616 - 1617.

5. 1617 - 1624, Nesøya gods, 1 fjerding salt. (se 1617/1618 og 1623/1624 under eier nr. 3).

6. 1625 - 1628, Laurits Svendsen Vear eier ved Landskatten 1625 - 1628, 1/2 fjerding salt i Syltingli. Det samme eide han ved Jordeboka 1626. (Dette er halvparten av godset til eier nr. 3 eller nr. 5.).

7. 1641 - 1645, Asle Hansen Åros eier 1/2 skippund salt ved ved Båtmannsskatten 1641/1642 og ved Rosstjenesteskatten 1644/1645. Asle var sønn av eier nr. 2.

8. 1647, Ved skattematrikkelen 1647 eier Røyken kirke 1/2 pund salt med bygsel, Morten Lauritsen på Sand 1 fjerding salt og Knud [Hansen] Heggedal i Asker, 1/2 pund salt.

9. 1647 - 1660, Knud Hansen Heggedal eier ved Odelsskatten 1653/1654 1/2 skippund salt. Ved Kontribusjonsskatten 1658 - 1660 eier han 1 skippund salt. Knud var svåger av eier nr. 7.

10. 1650 - 1652, Even Guldbrandsen Kjekstad eier ved Odelsskatten 1650/1651 - 1651/1652 1/2 skippund salt.

11. 1661 - 1665, Rådmann i Oslo, Morten Lauritsen eier 1/2 skippund salt uten bygsel. Morten døde i 1665. Se S. H. Finne-Grønn: Familien Abelsted, side 13. Skifte på side 14 - 15. Han eide det samme ved Jordeboka 1661.

12. 1665 - ca. 1682, Morten Nielsen Leuch på Holmen i Asker g.m. 4 Sep. 1662, Eva Mortensdatter (datter av forrige eier) eier 1/2 skippund salt uten bygsel.

På tinget i Røyken den 4 Mars 1667 stevner Morten sine landbønder Ole Mortensrud, Alf Gislerud, Gunder Bryn, Brynild Hyggen og Halvor Syltingli for skyldig landskyld.

13 ca. 1682 - 1689, enken Eva Mortensdatter på Holmen i Asker eier 1/2 skippund salt uten bygsel.

14. 1689 - , Mathias Roodt, På tinget i Røyken den 2 Des. 1689 tinglyster Mathias et skjøte på 1/2 skippund salt uten bygsel fra Eva Mortensdatter på Holmen.

15. - 1698, Jens Nielsen,


16. 1698 - 1700, Niels Mortensen Yggeset. På tinget i Røyken den 2 Des. 1698 tinglyser Niels et skjøte på 1/2 skippund salt uten bygsel utstedt av Jens Nielsen, datert Bragernes den 12 Aug. 1698. Niels var sønn av eier nr. 12. Se også neste eier.


17. 1700 - 1712. Ole Jonsen Elnes i Asker eier 1/2 skippund salt uten bygsel. På skifte etter Ole Jonsen Elnes den 13 Apr. 1712 får vi vite at Ole hadde kjøpt 1/2 skippund salt uten bygsel i Syltingli av Niels Mortensen. Datert Yggeset i Asker den 5 Juli 1700. Ole Jonsen Elnes eide også 1/2 skippund salt uten bygsel i Hajum.


18. - 1731, Tore Olsen Elnes og hans sønn Helge Toresen Elnes,

På tinget i Røyken den 13 Des. 1731 tinglyses Tore Olsen Elnes og sønnen Helge Toresen Elnes deres skjøte på 1/2 skippund salt uten bygsel i gården Syltingli til Eskild Halvorsen Stokker. Datert 11 Okt. 1731.

19. 1731- 1732, Eskild Halvorsen Stokker.

På tinget i Røyken den 3 Mars 1732 tinglyses Eskild Halvorsen Stokkers skjøte på 1/2 skippund salt uten bygsel i gården Syltingli til Søren Augustinussen Syltingli. Datert 1 Feb. 1732.


20. 1732 - 1751, Søren Augustinussen,

Mer info kommer......

Kjente brukere:

1. Asle Syltingli betalte holding ved lensregnskapene 1560/1561.

2. 1591 - 1594, Giourd Sølthinglidt skrev under fullmakten til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591. Giurd er oppsitter på Syltingli i Bygningsskatten 1593 - 1594.

3. 1604 - ca. 1614, Rolf Andersen, f. ca. 1575, d. ca. 1652. Rolf flyttet til søndre Ølstad omkring 1614.

Rolf Syltingli nevnes i Bygningsskatten 1604.

Rolf er en av lagrettemennene som ble stevnet på lagtinget i Oslo 1609 og 1610:

Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 83-84. (Protokoll II, 1609).

Første søgne effter Midfaste paa Osßlo Raadstuffue, Offuerwerendis Erlige och Welbyrdige Mend Enwold Kruse thill Hiermidtzløffgaard Norgis Riigis Stadtholder och høffuitzmand Paa Aggerßhus, Och Anders Green thill Sundzby, Norgis Riigis Cantzeleer.

Laugrettismendt Peder Lauritzønn, Thorckell Alffsønn, Oluff Gundersønn och Hillebrand Melchiorßønn.

Hagen Kalßrød i Røgensogenn haffde wdi rette steffnd effterschreffne sex mend, Amund Herdall, Adam Foßenn, Helge Grimßrud, Oluff Braaßett, Christofferr Huall och Rolf Siltinglij Laugrettismendt ther sammestedtz, Med Niels Jørgenßønn Thingschriffuer for ehnn Dom the haffue Dømpt och Affsagt, emellum hannom Paa thend ehne, och Engilbritt Thallackßøn Paa thend anden side, om Aasedet paa forne Kalßrød, huilckedt the haffue hannom fradømpt, effter eth Wrigtigt breff, huorwdi hand Meener thennom Ath haffue Giortt wret, Och therforre Pligtige Were att staa hannom thill rette, Med mehre samme Steffnings Indholldt.

Effterdi Engilbritt Thallackßøn beuiser med Rigthigh bescheed och beuiß breffuidt icke att were Vlougligt, och the sex mend icke att haffue Giortt wdi theris Dom nogen Vret, effterdi thend her Dømpt effter Lougenn, Bøer therforre the sex mend for forne Haagen Kalßrødtz thiltall frj were I thend sag, och Giffue thennom theris Kost och therringh. Menn ther som forne Haagen Kalßrud haffuer Her Niels Nogit thill att thalle, for thend forligelse, thennom emellum Gaaen och giortt ehr, Tha att steffne och Kalde wdi sagenn, Ath sidenn Kand Gaa ther om hues ret ehr. Dog hues Kost och therring the sex mend Bleff thildømpt, haffue strax Affstaaedt for Voris begierings schylldt.

Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 223-224. (Protokoll IV, 1610).

Tredie søgne for Winternatthen Paa Osslo Raadstuffue, Offuerwerrindis Erlig och Velbyrdige mand Enuold Kruße thill Hiermedtzløffgard Norgis Rigis Stadtholder Och høffuidtzmand Paa Agerhuus, "War icke thillstede."

Laugrettis mennd Anders Villumßen, Jacob Knudßen, Hans Stampe och Vng Raßmus Hanßenn.

Thallack Bølstadt vdj Røgenßogen haffde Ladett Vdj Rette steffne Lauridz Mortensrød, Rolff Siltinglid, Baard Hußeby, Thorer Nersnes, Peder Biørnestadt och Alff Skidtßetter, Laugrettismend der ßammestedtz, Zambtt Søffren Chrestenßenn thingschriffuer ibid, Och thill thallett denom for Enn dom dj haffue dømbttoch affßagtt denn 31 Januarj nest forledenn Aar 1610 Emellom Suend Lauridßenn boendis paa Skee J forne RøgenSogenn, och Amund Harrang paa ßin høstrues Gury Lauridtz datters Vegne J Froenn ßogen boendis Paa Folloug paa denn Enne [side], och hannom paa denn Anden ßide, Anlangendis Enn Arff Som faltt Effter Throels Bølstadt vdj forne Røgenßogenn J dett Aar 1599, ßom Er Elleffue Aar ßidenn forledenn, ßom war denn thidtt den gamell Laug Var gengße, huilckenn Arff hand Paa ßin høstrues Dorette Throels datters vegne Effter hindis fader forne Throels Bølstadt da Er Louglige thillfaldenn, Och forne Thallack Bølstadt medt hende haffuer Opborritt och Annammidt, Och hid thill haffuer hafft och nøtt vdj Roelig heffdt och Brug, Och forne 6 mend med schriffueren fraa dømmer hannom ßamme Arff Som Er forne Throels Bølstadtz datter bøernn, huilckenn datter Var Lang thid thill forne henn dødt, førind den Arff faltt hindis Søster, hans høstrue thill, Effter hindis fader, Och icke Anßeer att datter Er Ett Leedt Nermer thill at Arffue ßinn fader, End datters Børn och affkomme, dett hand mienne Effter denn gamblle Loug, Som da Var gengße her vdj Norge.

Efferdj de ßex mend medt Skriffueren beraaber sig Paa, Att huis Skifftis breffue ßom war Parternne Emellom gaaenn, icke haffuer Vdaff Parterne Verid dennom forelagtt, huor Effter dj ßig haffde Kundett Vide att Rette, Och der fore mentte dennom ingenn Vrett att haffue giortt, Effterdj de breffue ßom dj Sig Skulle effter Rette, Var dennom fore forholden, Er der fore den ßag hiemfunden for forne Sex mend medt Skriffuerenn, Och de att thage denn ßag for ßeg medt huis breffue dj haffue om dett Skiffte, Och da Att Ligne begge Parternne Emellom om denn Møderne Arff, Menn den Arff Som falden Effter guode faderenn Kommer Thallack Biølstadtzs høstrue Allenne thill medt ßinn mand.

Rolf var leilending på Syltingli ved Landskatten 1612.

Rolf Ølstad nevnes i Fogderegnskapet 1617/1618, 1620/1621 og 1623/1624 som eier av 1 fjerding salt i Syltingli.

4. 1614 - ca. 1640, Søren Syltingli, f. ca. 1585, d. ca. 1640.

Søren Rødby var oppsitter på en Rødby gård i Hurum før han omkring 1614 flyttet til Syltingli i Røyken. Denne opplysningen om at Søren Rødby har flyttet til Syltingli er å finne i oversikten over førstebygsel i Røyken. (RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rba/L0036: Akershus len, 1614-1615, s. upaginert) 1614/1615.

Ved Jordeboka 1616 - 1617 bor Søren som leilending på Syltingli.

Søren nevnes i Bygningsskatten 1617 - 1642/1643. Her er det dog et etterslap.

Søren Syltingli betalte holding av Syltingli i Fogderegnskapet 1617/1618, 1620/1621, 1623/1624, 1629/1630 og 1632/1633.

Søren Syltingli var lagrettemann ved Jordeboka 1624.

5. 1640 - 1651, Gunder Syltingli,

Gunder betalte holding av Syltingli ved Fogderegnskapet 1640/1641.

I Koppskatten 1645 nevnes Gunder Syltingli og hans kvinne.

6. 1652 - 1681, Halvor Syltingli, f. ca. 1604, d. ca. 1681.

Halvor var lagrettemann 1661 - 1679.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Halvor Syltingli 2 hester, 1 kyr, 3 kviger og 1 svin.

Halvor var oppsitter ved Jordeboka 1661. Han føder 2 hester, 5 kyr, 1 ungfe og 4 sauer. Han har skog til små lass og gårdens nytte.

I Manntallet 1664 nevnes Syltingli som "fulde gaard" og har oppsitteren Halffuor 60 år. Han har sønnen Alf 15 år. Husmannen Jens 40 år bor også på gården.
.
I Manntallet 1666 nevnes Syltingli som "fulde gaard" og har oppsitteren Halffuor 62 år. Han har sønnen Alf 17 år. Husmannen Jens 42 år bor også på gården.

Halvor var oppsitter ved Leilendingskatten 1679 - 1681.

Barn:

1. Alf Halvorsen, På tinget i Røyken den 4 Des. 1679 nevnes Alf Syltinglis enke.


7. 1675 - 1690, Augustinus Andersen, f. ca. 1632, d. ca. 1690, g.m. Birgitte Sørensdatter Syltingli.

Augustinus var barnebarn av bruker nr. 2.


8. 1690 - 1751, Søren Augustinussen, f. ca. 1663, d. 1751, g.m.1. Gunnor Johannesdatter, g.m.2. 2 Juli 1721, Mari Gundersdatter.

På tinget i Røyken den 22 Feb. 1699 tinglyser Søren en bygselseddel på halve Syltingli. Datert Christiania den 26 Jan. 1699.

Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Bonden (Søren) på gården Syltingli sammen med sin kone og en fostersønn. De hadde en tjenestepike som nettopp hadde kommet.

Søren Augustinussen var oppsitter ved Matrikkelen 1723.

På tinget i Røyken den 3 Mars 1732 tinglyses Eskild Halvorsen Stokkers skjøte på 1/2 skippund salt uten bygsel i gården Syltingli til Søren Augustinussen Syltingli. Datert 1 Feb. 1732.


9. 1751 - 1767, enken Mari Gundersdatter, f. ca. 1689, gravl. 10 Mai 1772, g.m. 2 Juli 1721, Søren Augustinussen Syltingli.

Ved hovedmanntallet 1765 var det 2 oppsittere på gården Syltingli, enken Mari Gundersdatter og sønnen Gunder Sørensen og hans hustru (se bruk nr. 2 nedenfor). Det bor totalt 7 personer over 12 år på gården. Sønnen Hans Sørensen og hans hustru Mari Andersdatter samt sønnen Ole Sørensen og hans kommende hustru Mari Christensdatter bor også på gården.


På tinget i Røyken den 7 Des. 1767 tinglyser Mari en kontrakt mellom sig og sønnene Hans Sørensen Syltingli og Christopher Sørensen Heggum slik at hun avstår bygselretten til halve gården Syltingli som kirken eier og at hun samtidig skal flytte til sin sønn Christopher på sin livstid. Hans skal betale 16 riksdaler årlig til Christopher for morens underhold m.m. Datert Heggum den 12 Juli 1767.


10. 1767 - 1801, Hans Sørensen, dpt. 6 Apr. 1732, gravl. 1 Feb. 1801, g.m.1. 13 Nov. 1757, Mari Andersdatter Hval, g.m.2. 9 Juni 1767, Margrethe Andersdatter Grini.

Ved hovedmanntallet 1765 var det 2 oppsittere på gården Syltingli, enken Mari Gundersdatter og sønnen Gunder Sørensen og hans hustru (se bruk nr. 2 nedenfor). Det bor totalt 7 personer over 12 år på gården. Sønnen Hans Sørensen og hans hustru Mari Andersdatter samt sønnen Ole Sørensen og hans kommende hustru Mari Christensdatter bor også på gården.

På tinget i Røyken den 7 Des. 1767 tinglyser moren Mari Gundersdatter en kontrakt mellom sig og sønnene Hans Sørensen Syltingli og Christopher Sørensen Heggum slik at hun avstår bygselretten til halve gården Syltingli som kirken eier og at hun samtidig skal flytte til sin sønn Christopher på sin livstid. Hans skal betale 16 riksdaler årlig til Christopher for morens underhold m.m. Datert Heggum den 12 Juli 1767.

Ved folketellingen 1801 bor enken Margrethe Andersdatter på gården Syltingli sammen med sin sønn Mads Hansen og datteren Sørine Hansdatter. Hennes sønnesønn Anders Madsen bor også på gården.

Bruk 2:


1. - 1798, Gunder Sørensen, 26 Juli 1722, gravl. 30 Des. 1798, g.m. 8 Juli 1753, Berthe Amundsdatter Ovnerud.

Ved hovedmanntallet 1765 var det 2 oppsittere på gården Syltingli, enken Mari Gundersdatter (se bruk nr. 1 ovenfor) og sønnen Gunder Sørensen og hans hustru Berthe Amundsdatter. Det bor totalt 7 personer over 12 år på gården. Broren Hans Sørensen og hans hustru Mari Andersdatter samt broren Ole Sørensen og hans kommende hustru Mari Christensdatter bor også på gården.


Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:

1. Ingeborg Syltingli, n. 1682
2. Gunnild Syltingi, n. 1689
3. Abraham Christensen, g.m. 19 Jan. 1781, Ingeborg Knutsdatter. Ved folketellingen 1801 bor Abraham på gården Syltingli sammen med sin hustru og deres barn.

Gå til Gårder i Røyken før 1700.

Mer info. kommer ...... 1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 550 - 551.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 236 - 237.