Til Grafisk Anetavle

Lars Jonsen Vear (1651 - 1726)

Lars Jonsen ble født omkring 1651 på gården Vear, Røyken i Buskerud. Han døde 75 år gammel i 1726 på Vear. Han var sønn av Jon Svendsen Vear og Maren Trygsdatter. Lars giftet seg 1686 med Karen Augustinusdatter. De hadde iallefall barna:

1. Ingeborg Larsdatter, f. ca. 1688, begr. 15 Apr. 1745, g.m. 1720 Thore Sørensen Bryn.

NB! Alderen på Ingeborg ved gravleggelsen er trolig satt for høyt (10 år ?). Foreldrene giftet først i 1686.

2. Guri Larsdatter, g.m. 14 Aug. 1725 Jon Halvorsen Klemmetsrud.
3. Jacob Larsen, f. 1702, gravl. 14 Mai 1702.

Lars Wears kone Kari ble introdusert etter barnefødsel 2 Feb. 1702. Dette er etter sønnen Jacob.

Lars og kona bodde en tid på Villingstad før de flyttet til Vear i 1689. Se saken nedenfor.

Lars var stadig for retten for slagsmål og annen ugreie.

Laurids Wear stevnes for retten ved tingmøte på Røyken den 15 Juli 1680 (Sak nr. 28 i tingboka Lier Røyken Hurum 1680) for overfall og slagsmål i fogden Jens Olsen Hesselbergs hus på Sundby, når fogden ikke var tilstede. Lars hadde dratt fogdens hustru, Anne Jensdatter, og hennes søster, Anne Jensdatter den yngre, i håret. Fogdens hustru hadde en bismer i hånden og støtte den mot munnen på Lars. Lars var full iflg. Anne Jensdatter den yngre.

I tingmøte på Røyken den 16 des. 1681 (Sak nr. 53 i tingboka Lier Røyken Hurum 1681) saksøker Gabriel Adamsen, på vegne av sin bror Thomes Adamsen Aasgaard, Lars (Laurids) Jonsen Vear for slagsmål i et bryllup på Nordre Ølstad. Lars ble dømt 29. Mars 1682 til bot på 8 ørt 13 mark sølv for å ha knivstukket Thomas Adamsen Aasgaard under dette bryllup på Ølstad.

I 1683 ble Lars dømt til å bøte en halv mark sølv for slagsmål med Hans Ammerud på Villingstad, i et selskap holdt hos Adam Berent. Saken ble holdt ved tingmøte på Røyken den 30 mars 1683 (Sak nr. 17 i tingboka Lier Røyken Hurum 1683) og ved tingmøte på Røyken den 13 Juni 1683 (Sak nr. 31 i tingboka Lier Røyken Hurum 1683). Lars Vear var stevnet for å ha røsket skjegget av Hans Ammerud, og for det måtte han betale Hans 3 rdl.

På tinget 27 Feb. 1685 møtte Lars som fullmektig for sin nære frende Ole Christophersen Brøholt. Lars og fogden Jens Nilsen var tydeligvis uvenner. Fogden beskyldte Lars for å være løsgjenger fordi han brukte en av Kongens ryttergårder og ikke betalte skatt. På samme ting stevnet Lars sin broder Hans Nordre Ølstad for landskyld etc for Ølstad. (Tb 1685 f 8b ff).

På tinget 25 Juni 1685 la Lars frem sitt soldatpass utstedt av generalmajor Løvenhielm i Christiania 24. juli 1674, for å bevise at han ikke var løsgjenger. Saken endte med at Hans Majestets fogd Jens Nielsen og Lars Wear ”lod sig for retten med hverandre ved henders baand forlige” (Tb 1685 f 25).

I en sak på tinget den 28 Feb. 1687 (Sak nr. 14 i tingboka Lier Røyken Hurum 1687), om et slagsmål på Wear den 2. oktober 1686 fremgår det at Gabriel Willingstad kom til Wear på vegne av Lars for å innvitere familien til Lars sitt bryllup. Det betyr at Lars og Karen giftet seg i 1686. Det ble drukket en del, og det ble slagsmål mellom Gabriel og Lars. Moren Maren, og søsknene forsøkte å skille dem, men Lars slo moren så hun ble blå. Maren søkte tilflukt hos naboen. Hun sa at da Lars var liten ble han sparket i hodet av en hest. Siden hadde han vært i mye klammeri, og når han var full, visste han ikke hva han gjorde. Saken kom opp igjen ved tingmøte den 11 april 1687 (Sak nr. 21 i tingboka Lier Røyken Hurum 1687). Lars fikk en bot på 2 ½ mark 2 øre sølv.

På tinget i Røyken den 28 Aug. 1688 stevner Maren sin sønn Lars fordi han hadde tatt seg til rette på Vears eiendom som hun brukte og pløyet og sådd på en del av Vears jord. Lars møtte og inngav sitt skriftlige innlegg der han mente at ettersom han hadde arvet en part i Vear etter sin salige fader og han som eldste sønn etter loven hadde rett til åsete på gården framfør den yngste sønn så hadde han retten på sin side., datert Villingstad 27 Aug. 1688. Retten mente derimot at Laurits ikke hadde rett til dette forfarende før han hadde søkt om dette. På tinget den 3 Des. 1688 varsler Lars sin moder om at han vil overta halve gården Vear som han som odelsarving og eldste sønn mener han har åseterett til, datert Villingstad 3 Des. 1688. Saken ble berammet til den 22 Feb. 1689 der retten mente at Maren ikke hadde rett til å bruke mer en halve gården på sin livstid og Laurits Vear hadde åseteretten til den andre halvparten.

På tinget i Røyken den 2 Des. 1689 tinglyser Christen Evensen Havnevig et pantebrev på 1/2 skippund salt i Vear utstedt av Lars Jonsen, datert 11 Mai 1689.

På tinget i Røyken den 22 Feb. 1695 tinglyser Ingebret Madsen Grimsrud på Ingebret Jonsens vegne en transport på 7 3/4 salt med bygsel i Vear utstedt av sognepresten Peder Kielbeck som etter dom til sognepresten hadde blitt utlagt av Lars Jonsen Vear for gjeld.

Lars førte også saker som fullmektig for andre. På tinget 29 Juni 1696 opptrer Lars på sin svoger Peder Lauritsen Braasets vegne. Det skulle bety at Peder Braaset var gift med ei søster av Karen Augustinusdtr eller ei søster av Lars. Men Lars sin bror Ingebreth var gift med ei søster av Peder Braaset. Det er kanskje nok til at Peder omtales som Lars sin svoger ?. Eller er dette bekreftelsen på at Lars sin første hustru var søster til Peder Lauritsen Braaseth ?

På tinget i Røyken den 22 Feb. 1698 stevner Christen Evensen Havnevig, Lars Vear for ikke å ha betalt tilbake pengene for pantebrevet av 11 Mai 1689 og annen gjeld. Lars påstod at han hadde betalt en del, men dette påstod Christen å være løgn. Saken ble utsatt til neste ting den 28 Juni 1698 der Lars sin hustru møtte og sa at Lars hadde blitt hastig syk og ikke kunne møte. Lars ble dømt til å betale. 1)

1) Buskerud fylke, Røyken, Ministerialbok nr. 1 (1701-1730), Døde og begravede 1727, side 77.
Buskerud fylke, Røyken, Ministerialbok nr. 1 (1701-1730), Introduserte kvinner 1701-1702, side 128.
Tingbokprosjektet: Tingboka Lier, Røyken og Hurum, 1680 - 1687.
Tingbøker for Røyken.