|
Til
Grafisk Anetavle Datteren Margrethe
Til
Grafisk Anetavle Datteren Barbara
Jens Olsen Hesselberg (ca. 1630
- ca. 1693)
Fogden Jens Olsen Hesselberg ble
født ca. 1630. Han døde ca. 1693 (i København
??). Han giftet seg ca. 1665 med Anne
Jensdatter Bartrum. Han var sønn av Ole
Hesselberg og en ukjent mor. De hadde iallefall barna:
1. Ole Jensen Hesselberg.
2. Margrethe
Jensdatter, f. ca. 1673, gravl. 7 Jan. 1743, g.m. Jacob Nilsen
Jaksland.
3. Barbara
Jensdatter, f. ca. 1676, gravl. 7 Sep. 1749, g.m. 25 Feb. 1703,
Jørgen Paulsen Grini.
At Margrethe Jensdatter Jaksland også tilhører familien
er sannsynliggjort ved at hun og Barbara er faddere for hverandres
barn.
I en delesak mellom gårdene Hekleberg og Brøholt på
tinget i Røyken den 7
Okt. 1670 nevnes fogden Jens Olsens broder Peder Olsen.
Da fogden skjøt Gabriel
Adamsen Villingstad:
I november 1676 oppsto en episode som kan ha vært en medvirkende
årsak til at Jens Olsen mistet sitt fogde-embede. Gabriel
Adamsen på ryttergården Villingstad fikk beskjed om
å ta i mot en ny rytter, noe Gabriel nektet, fordi han mente
at det var mange andre gårder som sto for tur før ham.
Det ser ut som Jens Olsen mistet hodet fullstendig. Han troppet
opp på Villingstad, til hest, sammen med flere ryttere, og
bevepnet med pistol. Det endte med at han tilføyet Gabriel
et skudd, riktignok uten å drepe ham, men saken havnet for
krigsretten på Bragernes i 1680, etter å ha vært
behandlet tre ganger på tinget i Røyken. Jeg kjenner
ikke utfallet av behandlingen for krigsretten, men det burde være
mulig å få innsyn i dokumentene i saken. At saken havnet
for krigsretten, tyder på at Jens Olsen var militær.
Hvis han er den samme Jens Olsen Hesselberg som er nevnt i Ovenstad
Militær biografier, har han sannsynligvis fått løytnantsgraden
før 1679, med mindre skuddepisoden ble behandlet av en sivil
rett på dette tidspunktet. Saken nedenfor handler om da Lars
Vear skulle levere stevningen til krigsretten, til fogden.
Fogden Jens Olsen Hesselberg tinglyser
på tinget den 14
Feb. 1679 et kjøpebrev av Christopher Christophersen
på Bragernes på 1 skippund 1 1/2 fjerding salt med bygsel
i gården Sundby.
Fogden Jens Olsen og Gabriel Villingstad nevnes ved tingmøte
på Røyken den 15 juli 1680 (Sak
nr. 28 i tingboka Lier Røyken Hurum 1680) der Lars Vear
er stevnet for overfall på fogden Jens Olsen Hesselbergs kone
Anne Jensdatter og hennes søster Anne Jensdatter d.y. på
gården Sundby.
Fogden Jens Olsen Hesselberg ble beskyldt for manko i kassen og
ble innsatt på Akershus festning.
Han nevnes på Akershus på tinget i Røyken den
4 Nov. 1684.
Mellom den 15
Feb. 1684 og 24 Feb. 1684 ble det holdt auksjon over Jens Olsen
Hesselbergs innbo. Her nevnes hvem kjøperne var og hva de
kjøpte.
Den 23
Feb. 1684 ble det holdt auksjon over Jens Olsen Hesselbergs eiende
gård Sundby. Fogden Jens Nilsen [Lerschov] fikk tilslaget på
600 riksdaler som var det høyeste budet. Det inkluderte alle
påstående hus, 2500 takstein, 20 nye dobbeltvinduer samt
to mindre dobbeltvinduer. Videre 10 nye vinduskarmer i eik, 2 panelte
eikedører samt to tilhørende dør rammer.
Fogden Jens Nilsen [Lerschov] klagde over at Jens Olsen Hesselberg
og hans familie ikke ville flytte ut av Sundby. Etter mange skrivelser
til ulike instanser og kongen ble det bestemt at de måtte
flytte. Jens Olsen Hesselberg satt arrestert på Akershus festning
så hans hustru Anne Jensdatter [Bartrum] bad om 8 dagers utsettelse,
men det ville ikke fogden.
Derfor ble deres innbo som de hadde igjen registrert og de skulle
få lagre dette på loftet og andre steder til de fikk
et sted å bo. Også det nødvendigste som Anne
og hennes barn trengte og som hun tok med seg ble registrert og
dette skulle leveres av Anders Åros, Hans Skis sønn
Ole Hansen, Ole Pedersen Klemmetsrud, Haagen Grav og Peder Guttersruds
datter til gården Høvik. Videre skulle lensmannen Erland
Mogensen Åros levere en selskinnskoffert og en tømmermannskiste
som hun selv hadde forseglet. Datert den 31
Okt. 1684.
Sønnen Ole Jensen Hesselberg
er nevnt 12 Des. 1684 der han møter på tinget for sin
far.
Ved Odelsskatten 1685
nevnes Jens som eier av 1/2 skippund salt i gården Hajum.
Han må ha kjøpt dette av Tønne Hvitfeldts arvinger
som står oppført som eiere i 1684. Det er dog noe etterslep
i alle skattelister.
På tinget i Røyken den 3
Des. 1688
tinglyser Erland
Joensen Blakstad ved Erlend Mogensen Aaraas et skjøte fra
Jens
Olsen forrige fogde i Røyken på 1/2 skippund salt i
Hajum, datert Blakstad den 8 Okt. 1688.
På
tinget i Røyken den 3
Des. 1688 tinglyser Ole Amundsen Askestad et overdragelsesbrev
på en halv fjerding salt i "Døffle" utstedt
av den forrige fogde Jens Olsen, datert Baarsrud 18. august 1688.
På tinget i Røyken den
2
Des. 1690 stevner Gabriel Villingstad den forrige fogde Jens
Olsen boende på Bårsrud for gjeld. Sønnen Ole
Jensen møtte på tinget på sin moders vegne og
fortalte at hans fader forlengst hadde reist til København.
NB! Under antegnelser i Fogderegnskapet
1681 ligger en sak datert og underskrevet av kongen på slottet
i København den 30
Jan. 1694. Her kommer det fram at den forrige fogden Jens Olsen
nå var død. Han hadde levert inn sine regnskaper for
1678 - 1681 på rentekammeret i København. Det viser
seg nå at han ikke var skyldig noen penger. (Det ser altså
ut som han tidligere ble fengslet og satt i arrest på Akershus
festning for underslag på feilaktig grunnlag).
På tinget i Røyken den 22
Feb. 1701 møtte sønnen Ole Jensen på Jens
Olsen forrige fogdes arvingers vegne.
Mer info kommer...1)
1)
Ovenstad Militærbiografier, side 456.
RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap,
R29/L1691: Fogderegnskap Hurum og Røyken, 1678-1681, s. 465
|
