Til Grafisk Anetavle Sønnen Truls Engebretsen Myhre
Til Grafisk Anetavle Sønnen Torsten Engebretsen Myhre

Engebret Tallaksen Myhre ( - ca. 1657)

Engebret Tallaksen døde på gården Myhre i Røyken ca. 1657. Han var sønn av Tallak Tollefsen Bølstad og Dorthe Trulsdatter Bølstad. Engebret var gift med Torbjør Myhre. d. etter 1661. Engebret hadde iallefall disse 4 barna (rekkefølgen usikker) og det er mulig at det er i to ekteskap:

1. Truls Engebretsen, f. ca. 1610, d. etter 1682,
2. Torsten Engebretsen, f. ca. 1616, gravl. 14 Feb. 1706.
3. Tallak Engebretsen, f. ca. 1631, gravl. 13 Sep. 1711,
4. Helge Engebretsdatter, d. etter 1684, g.m. Laurits Poulsen Gjellum.

At Engebret var sønn av Tallak Tollefsen Bølstad og Dorthe Trulsdatter er sannsynliggjort ved at han eier 6 lispund salt i Landfald i Lier etter Tallak og Dorthe samt at han har identisk segl som Tallak Tollefsen Bølstad.

Engebret nevnes i en sak på Oslo Rådstue i 1609. Det står ikke at han bodde på Myhre da, men han bodde på Myhre i 1611 (Se nedenfor).

PROTOKOLL II (Oslo Lagtingsprotokoll II 1609. s. 83-84)

Første søgne effter Midfaste paa Osßlo Raadstuffue, Offuerwerendis Erlige och Welbyrdige Mend Enwold Kruse thill Hiermidtzløffgaard Norgis Riigis Stadtholder och høffuitzmand Paa Aggerßhus, Och Anders Green thill Sundzby, Norgis Riigis Cantzeleer.

Laugrettismendt Peder Lauritzønn, Thorckell Alffsønn, Oluff Gundersønn och Hillebrand Melchiorßønn.

Hagen Kalßrød i Røgensogenn haffde wdi rette steffnd effterschreffne sex mend, Amund Herdall, Adam Foßenn Helge Grimßrud, Oluff Braaßett, Christofferr Huall och Rolf Siltinglij Laugrettismendt ther sammestedtz, Med Niels Jørgenßønn Thingschriffuer for ehnn Dom the haffue Dømpt och Affsagt, emellum hannom Paa thend ehne, och Engilbritt Thallackßøn Paa thend anden side, om Aasedet paa forne Kalßrød, huilckedt the haffue hannom fradømpt, effter eth Wrigtigt breff, huorwdi hand Meener thennom Ath haffue Giortt wret, Och therforre Pligtige Were att staa hannom thill rette, Med mehre samme Steffnings Indholldt.

Effterdi Engilbritt Thallackßøn beuiser med Rigthigh bescheed och beuiß breffuidt icke att were Vlougligt, och the sex mend icke att haffue Giortt wdi theris Dom nogen Vret, effterdi thend her Dømpt effter Lougenn, Bøer therforre the sex mend for forne Haagen Kalßrødtz thiltall frj were I thend sag, och Giffue thennom theris Kost och therringh. Menn ther som forne Haagen Kalßrud haffuer Her Niels Nogit thill att thalle, for thend forligelse, thennom emellum Gaaen och giortt ehr, Tha att steffne och Kalde wdi sagenn, Ath sidenn Kand Gaa ther om hues ret ehr. Dog hues Kost och therring the sex mend Bleff thildømpt, haffue strax Affstaaedt for Voris begierings schylldt.

Ved Fogderegnskapet 1611/1612 ble Laurits Kjos bøtelagt fordi han hadde skåret Engebret Myhre med kniv.

Engebret nevnes i Bygningsskatten 1617 - 1625 og som leilending ved Landskatten 1618 - 1637.

Ved Jordeboka 1616/1617 nevnes det at Asle Rud, Thallack Bølstad og Engebret Myhre bruker en sag stående på kronens grund.

Ved Fogderegnskapet 1621/1622 måtte Engebret betale bøter for ulovlig sagbruk i 1618.

Ved Landskatten 1625 nevnes det at Engebrets sag er ødelagt og ikke brukt dette året.

I et tillegg til Landskatten Martini, Bragernes 1625 kunngjør lagrettemennene Rolf Ølstad, Joen Hyggen, Søren Ølstad, Elling Hekleberg, Bjørn Auvi og Anders Nærsnes at den 15 Feb. 1625 var de på åstedet for sagene på Myhre og Bryn i Røyken, med tillatelse av lensmann Peder Villingstad, for å undersøke hvorfor disse sager ikke har betalt noen sagskatt da de er innført i manntallet. Engebret Myhres sag var alldeles ødelagt og Anders Bryns sag er for noen tid siden avbrent og ikke bygd opp igjen. Sagene kunne derfor ikke brukes og skal derfor ikke betale skatt. Her finnes disse lagrettemennenes segl.

Ved Offiserskatten 1628/1629 hadde Engebret 7 kyr/kviger og 8 får.

Ved Båtmannsskatten 1637/1638 eide Engebret 6 lispund korn. Dette er trolig det samme som han eide i Store Landfall i Lier ved Båtmannsskatten 1641/1642. Da eide han også 1/2 skippund i Hennum i Lier.

Engebret eier 1 Skippund 1 1/2 lispund salt med bygsel i Myhre og 7 1/2 lispund salt i Haukeli ved Rosstjenesteskatten 1644/1645.

I Koppskatten 1645 nevnes Engebret Myhre, hans kone, en sønn og en datter.

Han eide i Myhre og Haukeli ved skattematrikkelen 1647.

Ved skattematrikkelen 1647, Tillkommer Marj proustigoedtz 1/2 pd. salt, Till Jngebret Myrre i Røgen sogn 1 pd. salt, Till Joen Aschestad i Røgensogn 1/2 pd. salt. Biuger huer sin anpart. (Joen Aschestad er feilskrift for Jøran Askestad!!)

Engebret nevnes i Kontribusjonsskatten 1650 - 1653.

På tinget i Røyken den 25 Sep. 1656 pansatte Tallak Engebretsen Myhre 7 1/2 lispund salt landskyld i Haukeli til sognepresten Hans Olsen for 16 Riksdaler.

Ingebret nevnes som oppsitter Jordeboka 1661, men det må være kona Torbiør. Se under eier nr. 11 ovenfor. Han/hun føder 3 hester, 14 kyr, 4 ungfe og 8 sauer. Han har granskog til små hugne last.

Enken Torbjør eier 1 skippund 1 1/2 lispund salt med bygsel i Myhre ved Rosstjenesteskatten 1660/1661 og det er hennes odelsgods. Godset i Haukeli hadde sønnen Tallak pantsatt i 1656. Se ovenfor.

På tinget i Røyken den 15 Nov. 1669 lot Ouden Joensen Gullaug i Lier tinglyse et pantebrev utstedt av Jon Hansen Lahell og Tore Tordsen boende i Røyken på 1/2 skippund salt. Datert Lahell 8 Juli 1648. Her finnes deres segl samt seglene til vitnene Ingebret og Svend Myhre. Ingebret og Svend har identiske segl og det er også identisk med seglet til Tallak Tollefsen Bølstad i 1610.


På tinget i Røyken den 31 Mai 1670 nevnes Laurits Poulsen Gjellum og hans kvinne Helge Engebretsdatter og på tinget den 30 Aug. 1676 tinglyser Torsten Myhre et pantebrev på 4 lispund 1 1/5 remål salt med bygsel i Myhre fra sin svåger Laurits Poulsen. Datert Gjellum 23 Juni 1676.

På tinget i Røyken den 30 Aug. 1676 tinglyste Torsten Myhre et kjøpebrev på 2 lispund 3/5 remål salt med bygsel i Myhre fra sin broder Tallach Engebretsen. Datert Myhre 23 Juni 1676.

På tinget i Røyken den 28 Juni 1694 tinglyser Ouden Gullaug et odelsløsningsbrev fra Tallak Engebretsen Myhre på hans vedkommende odelsrett i 1 skippund salt i Haukeli. Datert Gullaug 15 Mars 1689.



Engebret var eier av både Myhre og Karlsrud (Røyken Historielags årbok 2006). Han drev sagbruk på Myhre, dette må ha vært i Dauerudbekken. Hans kone kom fra Kjos (Hvor har forfatteren dette fra ??). Engebret delte gården Myhre mellom sønnene Truls, som fikk øvre Myhre, og Torsten, som fikk nedre Myhre. Årstall for delingen er ikke oppgitt, men det må ha vært midt på 1600-tallet.

NB! I artikkelen "Myre på Spikkestad" i Røyken Historielags årbok 2006, står det at foreldrene het Tallak Engebretsen Myhre og Dorthe Trulsdatter Bølstad og at de bodde på Bølstad før Tallak overtok Myhre etter sin far, men her foreligger det nok trolig en sammenblanding av forfatteren. Fordi at i boken fra Norsk Slektshistorisk Forening: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 317, er navnet hans, i brevet fra allmuen i Røyken til prinsehyllningen i 1610, skrevet som Thallack Bøllestadt og av seglet hans kommer det frem at Thallack Bøllestadt het Tallak Tollefsen. Moren Dorthe Trulsdatter nevnes også fortsatt på Bølstad i 1624 og 1626, så anene fra Tallak og bakover kan derfor slettes fra artikkelen. Det er forøvrig også andre feil i artikkelen.

Mer info kommer..... 1)

1) Norsk Slektshistorisk Forening: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 317.
Røyken Historielags årbok 2006.
Buskerud fylke, Røyken, Ministerialbok nr. 1 (1701-1730), Døde og begravede 1706, side 59.
Buskerud fylke, Røyken, Ministerialbok nr. 1 (1701-1730), Døde og begravede 1709-1711, side 63.
Buskerud fylke, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Tingbok 1 (Fa 0001), 1655-1658, oppb: Statsarkivet i Kongsberg.
Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 83-84.