slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards





Torre Knudsdatter Follestad ( - ca. 1659)

Torre Knudsdatter døde omkring 1659 på gården Follestad, Røyken, Buskerud. Hun var datter av Knud Svendsen Follestad og en ukjent mor. Torre giftet seg med lensmann Guldbrand Olsen. Torre og Guldbrand var barnløse.

I en interessant sak vedr. gården Follestad i Røyken, Buskerud mellom Guri Lauritsdatter Hallangen og Guldbrand Olsen som varte mellom 1662 - 1664, så nevnes Guri på tinget i Røyken den 25 Juni 1662 der hun ved sine sønner, Ole og Hans Amundsønner samt hennes svigersønn Jens Grønsand, stevner Guldbrand Olsen og ber ham vise frem de ulike brev som finnes for å få vite hva som var odels-, pante- og kjøpegods, ettersom Guri var Torre Knudsdatter Follestads rette arving. Saken forsatte 25 Jan. 1664, se nedenfor.

På tinget i Røyken den 8 Des. 1662 stevner Guri Lauritsdatter Hallangen ved sin sønn Ole Amundsen Follestad, Iver Hajum for landskyld av 1/2 skippund salt uten bygsel i Hajum for årene 1660 og 1661. Her viste Ole frem for retten et brev på 1/2 skippund salt uten bygsel i Hajum som var salige Torre Knudsdatter Follestads odelsgård og som Ole Amundsen Follestad med dette brev beviste at hans mor Guri Hallangen som var Torre Knudsdatter Follestads arving hadde adkomst til. Iver svarte bl. a. at han helt fra han bosatte seg på Hajum hadde betalt landskylden til Guldbrand Olsen Follestad og hans hustru Torre Knudsdatter.

Saken ovenfor mellom Guri Hallangen og Gulbrand Olsen Follestad fortsatte den 25 Jan. 1664. Gulbrand møtte med en dreng, Reer Svendsøn, som fullmektig. Denne holdt seg til fullmakter han hadde fått, og viste til disse om de fleste spørsmål. Guldbrand la heller ikke fram de dokumenter retten trengte for å dømme i saken. Det framgår at i skiftet av løsøret etter Tore Knudsdatter fikk Guris familie 500 riksdaler. Det ble gjort avtale om at det skulle forhandles videre om eiendommene, men det ser ut som Guldbrand har trenert denne saken. Det ble satt en ny dato, 3. mars, samme år, men denne finnes ikke i tingboka. I denne saken nevnes Guri som bosatt på Hallangen. I denne saken nevnes også hennes barn Anders, Hans , Ole og Sigri samt svågeren Jens Grønsand på sin hustru Astrid Amundsdatters vegne. Det kommer også frem at sønnen Ole var bosatt på Follestad.

I en sak på tinget i Røyken den 19 Apr. 1664 mellom Tønne Huitfeldt og Ole Amundsen blir Ole bedt om å bevise hvordan han har odelsrett til Follestad som Ole mener han er den rette eier til og hvilket slektskap han har til de Helle folk. Saken fortsetter på tinget i Røyken den 13 Mai 1664. Men Ole har ikke mer enn avtalen mellom Guri og Guldbrand Follestad å framlegge. Konklusjonen er at de Hallangen folk ikke har bevist sin oldelsrett til Follestad. I stedet framgår det at de rette odelsfolk er de Hellefolk, Ewen Iffuerssøn på sin eigen och Anna Suendsdatters børns wegne, werendis paa forne Helde och Liffue Suendsdaaters och i lige måde boendis paa forne Helde er møt her for retten J dag før 13 may, och forre gaff at de Endnu som till forre hiembler Welb. tørre huitfeld dirris Odels Ret och Jorde goeds, at indfrelse nemblig 2 skipp 1 fjerding salt her udj før Follestad...Eiendommen skulle være pantsatt til Knud Follestad av Baard Suendssen Næss og Suend Baardsen Helde. Det sies også at Gulbrand Follestad skal ha kjøpt den samme eiendommen av Svend Bårdsen den 16 Juni 1632, men Svends barn og arvinger sier derimot at Svend aldrig har utstedt noe kjøpebrev på Follestad.


Torre var muligens gift en første gang med lensmann Peder Villingstad. De var isåfall barnløse, men Peder kan ha hatt barn fra tidigere (Guldbrand [Pedersen ?] Hotvedt). For det første så eide hun eksakt det samme i gården
Hajum i Røyken etter Peder og hun eide også en part i "Wegeberiig" (Veberg i Sande ?) der Peder også eide en part. Peder eide også en part i Vear en stund. Det samme gjorde Torres far Knud Svendsen Vear/Follestad. Videre så eide Peder en stund i gårdene Ski og Ølstad i Røyken, også dette gårder som fantes i Vear slekten samtidig og senere. Dette er foreløpig kun en teori og må studeres nærmere. Peder kan også ha hatt noen av gårdene som pantegods,

Mer info kommer.................. 1)

1) NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 153, 237 og 317.
A. Killingstad: Røyken Bygd før og nu s. 202 - 203, 217 og 594.
Diverse skattelister: Landskatten,
Bygningsskatten, Garnisonsskatten m.m.
Buskerud fylke, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Tingbok 4 (Fa 0004), 1662-1662, oppb: Statsarkivet i Kongsberg.
Buskerud fylke, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Tingbok 5 (Fa 0005), 1664-1664, oppb: Statsarkivet i Kongsberg.