Torre Knudsdatter
Follestad
( - ca. 1659)
Torre Knudsdatter døde omkring
1659 på gården Follestad,
Røyken, Buskerud. Hun var datter av Knud
Svendsen Follestad og en ukjent mor. Torre
giftet seg med lensmann Guldbrand Olsen.
Torre og Guldbrand var barnløse.
I en interessant
sak vedr. gården Follestad i Røyken, Buskerud mellom
Guri Lauritsdatter Hallangen og Guldbrand Olsen som varte mellom
1662 - 1664, så nevnes Guri på tinget i Røyken
den 25
Juni 1662 der hun
ved sine sønner, Ole og Hans Amundsønner samt hennes
svigersønn Jens Grønsand, stevner Guldbrand Olsen
og ber ham vise frem de ulike brev som finnes for å få
vite hva som var odels-, pante- og kjøpegods, ettersom Guri
var Torre Knudsdatter Follestads rette arving. Saken forsatte 25
Jan. 1664, se nedenfor.
På
tinget i Røyken den 8
Des. 1662 stevner
Guri Lauritsdatter Hallangen ved sin sønn Ole Amundsen Follestad,
Iver Hajum for landskyld av 1/2 skippund salt uten bygsel i Hajum
for årene 1660 og 1661.
Her viste Ole frem for retten et brev
på 1/2 skippund salt uten bygsel i Hajum som var salige Torre
Knudsdatter Follestads odelsgård og som Ole Amundsen Follestad
med dette brev beviste at hans mor Guri Hallangen som var Torre
Knudsdatter Follestads arving hadde adkomst til.
Iver svarte bl. a. at han helt fra han bosatte seg på Hajum
hadde betalt landskylden til Guldbrand Olsen Follestad og hans hustru
Torre Knudsdatter.
Saken
ovenfor mellom Guri Hallangen og Gulbrand Olsen Follestad fortsatte
den 25
Jan. 1664. Gulbrand
møtte med en dreng, Reer Svendsøn, som fullmektig.
Denne holdt seg til fullmakter han hadde fått, og viste til
disse om de fleste spørsmål. Guldbrand la heller ikke
fram de dokumenter retten trengte for å dømme i saken.
Det
framgår at i skiftet av løsøret etter Tore Knudsdatter
fikk Guris familie 500 riksdaler. Det ble gjort avtale om at det
skulle forhandles videre om eiendommene, men det ser ut som Guldbrand
har trenert denne saken.
Det ble satt en ny dato, 3. mars, samme år, men denne finnes
ikke i tingboka. I denne saken nevnes Guri
som bosatt på Hallangen. I denne saken nevnes også hennes
barn Anders, Hans , Ole og Sigri samt svågeren Jens Grønsand
på sin hustru Astrid Amundsdatters vegne. Det kommer også
frem at sønnen Ole var bosatt på Follestad.
I en sak på
tinget i Røyken den 19
Apr. 1664 mellom
Tønne Huitfeldt og Ole Amundsen blir Ole bedt om å
bevise hvordan han har odelsrett til Follestad som Ole mener han
er den rette eier til og hvilket slektskap han har til de Helle
folk. Saken fortsetter på tinget i Røyken den 13
Mai 1664. Men Ole
har ikke mer enn avtalen mellom Guri og Guldbrand Follestad å
framlegge. Konklusjonen er at de Hallangen folk ikke har bevist
sin oldelsrett til Follestad. I stedet framgår det at de rette
odelsfolk er de Hellefolk, Ewen Iffuerssøn på sin
eigen och Anna Suendsdatters børns wegne, werendis paa forne
Helde och Liffue Suendsdaaters och i lige måde boendis paa
forne Helde er møt her for retten J dag før 13 may,
och forre gaff at de Endnu som till forre hiembler Welb. tørre
huitfeld dirris Odels Ret och Jorde goeds, at indfrelse nemblig
2 skipp 1 fjerding salt her udj før Follestad...Eiendommen
skulle være pantsatt til Knud Follestad av Baard Suendssen
Næss og Suend Baardsen Helde. Det sies også at Gulbrand
Follestad skal ha kjøpt den samme eiendommen av Svend Bårdsen
den 16 Juni 1632, men Svends barn og arvinger sier derimot at Svend
aldrig har utstedt noe kjøpebrev på Follestad.
Torre var muligens gift en første gang med lensmann Peder
Villingstad. De var isåfall barnløse, men Peder
kan ha hatt barn fra tidigere (Guldbrand [Pedersen ?] Hotvedt).
For det første så eide hun eksakt det samme i gården
Hajum
i Røyken etter Peder og hun
eide også en part i "Wegeberiig" (Veberg i Sande
?) der Peder også eide en part. Peder eide også en part
i Vear en stund. Det samme gjorde Torres far Knud Svendsen Vear/Follestad.
Videre så eide Peder en stund i gårdene Ski og Ølstad
i Røyken, også dette gårder som fantes i Vear
slekten samtidig og senere.
Dette er foreløpig kun en teori og må studeres nærmere.
Peder kan også ha hatt noen av gårdene som pantegods,
Mer info kommer..................
1)
1) NSF:
Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 153, 237 og
317.
A. Killingstad: Røyken Bygd før og nu s. 202 - 203, 217
og 594.
Diverse skattelister: Landskatten, Bygningsskatten,
Garnisonsskatten m.m.
Buskerud
fylke, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Tingbok 4 (Fa 0004),
1662-1662, oppb: Statsarkivet i Kongsberg.
Buskerud
fylke, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Tingbok 5 (Fa 0005),
1664-1664, oppb: Statsarkivet i Kongsberg.
|