genealogy norway
HomeForumQueriesLinksContactSite Map

About me
Ancestor Chart
Search in database
Guestbook
Pioneers
Mythic mutiny
Imprisonment
Send a Postcard
Acknowledgements









Ancestor Chart

Anna Årsteinsdatter (1709 - 1793)

Anna Årsteinsdatter ble født på gården Nordre Meland på Bømlo i 1709. Hun døde på Gilje på Bømlo i 1793. Hun var datter av Årstein Samuelsen og Brita Pedersdatter. Anna giftet seg med Ola Hansen (1711 - 1788) fra gården Gåsland på Bømlo. De fikk barna:

1.
Hans Olsen. f. 1740, Gilje på Bømlo. d. 1803, Alvsvågneset på Bømlo.
2. Mari Olsdatter. f. 1742, Gilje på Bømlo. d. 1783, Gilje på Bømlo.
3. Brita Olsdatter. f. 1743, Gilje på Bømlo. d. 1827, Tverrborgvika på Bømlo.
4. Malene Olsdatter. f. 1745, Gilje på Bømlo. d. Gilje på Bømlo.
5. Anna Olsdatter. f. 1747, Gilje på Bømlo. d. Gilje på Bømlo
6. Knut Olsen. f. 1751, Gilje på Bømlo. d. 1819, Gilje på Bømlo.
7. Barbro Olsdatter. f. 1754, Gilje på Bømlo. d. 1825, Innvær på Bømlo.
8. Anna Olsdatter. f. 1759, Gilje på Bømlo. d. 1845, Sødre Sele på Bømlo.
9. Årstein Olsen. f. 1748, Gilje på Bømlo. d. 1819, Gilje på Bømlo.

Ola Hansen ble født 1711 på gården Gåsland på Bømlo. Han bygslet bruket på Gåsland i 1736 og var bruker der til han flyttet til Gilje i 1747. Ola var gift med Anna Årsteinsdatter fra gården Nordre Meland.

I 1744 ble Ola, og naboen Jacob stevnet fordi " - hand af Egen Raadighed haver 2 de sinde Need Revet Citantens baade hus - ". Habbestadmennene vitnet at det var med deres vilje at Ola Steinsbø hadde fått sett opp naustet på deres grunn. Ola og Jacob mente at grunnen var deres, og at de hadde revet naustet fordi de selv ville bygge naust på tufta. Ola og Jacob ble dømt til 2 riksdaler i bot, og 2 riksdaler i saksomkostninger. Ola vedtok ikke bota, og saken gikk til ekstrarett. Der ble Ola dømt til en så stor bot at han ikke kunne betale, og måtte sone med festningsarbeid på Bergenhus festning i et halvt år.

I 1775 stevnet Ola, Ingebrikt Økland for skjellord. Ingebrikt hadde skjelt Ola for tjuv. Hans Hollund vitnet at han var tilstede i Øklandsvågen og hørt på Ingebrikt. Men om han sa at Ola drog andre sine teiner, eller stjal teiner, kunne han ikke si for sikkert. Ingebrikt sa at han var full og ikke kunne huske dette.

Ola gjorde lagrettseid i 1742, og betalte da vanlig "Laugmannstold" 8 mark. I 1746 kjøpte Ola bruk på Gilje og flyttet dit. Han var bruker fra 1747.

Ola hadde hele bruket Gilje til 1763 da han lot sønnen Hans Olsen få bygsle halvparten. I 1763 ble bruket delt i 2 like deler. Ola brukte sin halvpart til han solgte i 1776. I 1773 da sønnen Hans flyttet til Alvsvåg lot Ola svigersønnen få kjøpe 1/4 parten og bygsle 1/4 parten. I 1776 solgte Ola sin halvpart til sønnen Årstein, som hadde vært bruker sammen med Ola siden 1769. Den 1/4 parten som han bygslet til svigersønnen, solgte han i 1785.

Ola var en stridslysten mann etter at han kom til Gilje. I 1756 ble han og Knut Samuelsen på Nordre Meland stevnet for slagsmål, sist langfredag ved sjøen på Meland. Ola beskyldte Knut for " - at have slaget hans baad ithu - ".

I 1767 ble Ola, naboen Ola Isaksen, Hans og Torbjørn Fylkesnes, Torstein, Mons og Ola Størksen, alle fra Alvsvåg, og en dreng, Erik Alvsvåg stevnet " - fordi de har arbeidet med deres Torskegarn paa een søndag. - " (Det var trolig 2 båtlag) De sa " - at den største Nød drev dem til det. Thi de havde den foregaaende onsdag udsat garnene, men paa grund af indfaldende veir med storm som varte til natten til søndag, havde de ikke faaet trukket dem, og nu var de bange for at strømmen i sjøen vilde ta deres garn fra dem - ". Saken ble utsatt.

I 1775 ble Ola stevnet på nytt. Denne gangen fordi " - han har opbrendt 15 Fod Jord i lengden og 12 Fod i bredden, Grøn Mark paa Mælands Bøen for derpaa at ville opbygge sig et Nøst - ". Ola møtte ikke fram for å svare på dette. Ola var lagrettesmann.

Det var skifte etter Ola i 1788. Han var da villkårsmann. Netto i boet var 2 skilling foruten husene på bruket som ikke hadde fulgt med da han solgte. Det var en røykestue "een Steen Skud", stabbur, skjå, løe, et gammelt stavet sauehus, halvparten i en sjøbod, alle med spontak, halvparten i en kvern og 5 1/2 lass kornstaur. 1)

1) Bømlo Bygdebok Bind II, side 128, 190 - 191.