Ancestor Chart

Bård Guttormson til Rein (omkr. 1150 - 1194)

Bård Guttormson var lendermann, født omkring 1150. Død 03.04.1194 i Florvåg ved Askøy. Han var sønn av lendermannen Guttorm Åsulvson til Rein og Sigrid Torkjellsdatter.

Bård var gift tre ganger:

1. Ulvhild Pålsdatter.

2. Cecilia Sigurdsdatter. Født 1155. Død 1186. De hadde sønnen:

1. Kong Inge II Bårdson av Norge. Født 1185. Død 23.04.1217 i Nidaros.

3. Ragndi Erlingsdatter. De hadde barna:

1. Kong Skule Bårdson . Født omkring 1189. Død 24.05.1240 ved Nidaros.
2. Ingeborg Bårdsdatter fra Rein.

Bård Guttormson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arneson, Tord Foleson, Erling Skjalgson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
"Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsulv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundson. Hennes og Åsulvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdson) og hertug Skule."

Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdsons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingsons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Bård på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.

Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.

Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Bård møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Bårds tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin "søster" Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Bård. Ekteskapet mellom Bård og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.

Inges saga skildrer Bård i meget almindelige ord: "Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel." Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingson av Bjarkey.

I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøy i 1194 ble Bård såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia. 1)

1). Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 131-132. Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1923), side 334-335, Bind XIV (1940), side 22. Cappelen's Norges Historie, Bind 3. Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 348, 378. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 832. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84.