Filippus Erlendson på Osland n 1322 - 1338

Han var gift med Ingebjørg (Erlendsdatter ?) Losna. De hadde muligens barna:

1. Erlend Filippusson
2. Margrete Filippusdatter
3. Fartegn Filippusson n 1366

Losna-ætta har vært oppfattet som ei urgammel norsk ætt (Losna-våpenet), som har sitt navn etter øya Losna i Solund kommune i Ytre Sognefjord. Derfra er det ikke langt til Guløy, der Gulatinget ble holdt i eldre tider.

Øya Losna lå altså forholdsvis sentralt plassert mellom yttergrensene for det området som Gula-tinget administrerte, nemlig området fra Sunnmøre til Agder, inntil tinget ble flyttet til Bergen ca. 1300. Bergen var ikke bare den største byen i Norge, men i hele Norden fram til ca. 1400. - Tross forestillingen om Losna-ættas alder, har ikke forskningen klart å dokumentere forfedre lenger tilbake enn til ca. 1300.

Filippus Erlendson på Osland (i eldre litteratur også kalt "Odensland"), i Kirkebø i Sogn, far til Erlend Filippusson, er den første mann vi med sikkerhet kjenner, i følge Velde og mange andre. Dette var det enighet om i de litt eldre teoriene, men det er de siste årene blitt reist tvil om dette egentlig stemmer. Her har bl.a. Geirr Leistad i en artikkel fra 1997 og professor Halvard Bjørkvik 2001, gitt uttrykk for ikke fullt så skråsikre synspunkter (se litteraturhenvisning).

Men uansett hva som er rett og hva som er galt når det gjelder Filippus' forhold til Losna-ætta, så må Filippus ha vært født i siste halvdel av 1200-tallet. Han nevnes første gang i 1322, da hans datter Margrete giftet seg med Arnald Josteinson (DN. II, 147). Av det utstyr og jordegods hun fikk, skjønner vi at det allerede på den tid har vært ei mektig ætt. Men kildene i middelalderen er som nevnt så sparsomme på opplysninger at ætta ikke med noenlunde sikkerhet kan følges lenger tilbake enn til Filippus Erlendson, og knapt nok det.

Han var gift med Ingebjørg (Erlendsdatter?), og det er gjettet på at han har fått Losna gård med sin hustru, eller av kongen som takk for administrative tjenester. Begge ektefeller levde ennå i 1338 (i alle fall Filippus), da det ble gitt samtykke til at datteren kunne ættlede en uekte sønn hun hadde med korsbroderen Haldor Jonson i Bergen.

Foruten datteren Margrete og sønnen Erlend hadde Filippus og Ingebjørg også sønnen Fartegn Filippusson av Losna, som nevnes første gang i 1366. På grunnlag av Asgaut Steinnes sin Galtungartikkel fra 1968, arbeider nå bl.a. det såkalte "Adelsprosjektet" videre med en hypotese om at Filippus kan ha vært gift 2 ganger, den andre gang med ei datter av Holmfrid Erlingsdotter Bjarkøy/Hildugard, i hennes 2. ekteskap.

Den interessante hypotesen blir da at det er Holmfrid som er mormor til den Erlend Filippusson som ble kalt for "Erlend Bonde i Losna", og som var riksråd en lang periode før han døde i 1407, Dersom dette stemmer åpnes det for interessante sammenhenger mellom Losna, Galtung/Aga og også til bl.a. Hildugard, Bjarkøy, Aspa og Benkestok. 1)

1) Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: «Losna-ætten», NST, bd. I. 1927-28.
Geirr I. Leistad: «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i Asker og Bærum historielag. Skrifter 37, 1997, (s. 328).
Halvard Bjørkvik: «Erlend Filippusson», i «Norsk biografisk leksikon», bd. 3, s. 499. Kunnskapsforlaget 2001.
Asgaut Steinnes: «Om dei to eldste norske drikkehorni i Danmarks Nationalmuseum». NST (bd. 28), 1968.
Odd Handagård: Våre felles slektshistorie