Ancestor Chart
Gyda Eiriksdatter
Gyda Eiriksdatter levde omkring 870.
Hun var datter av Kong Eirik Hordaland.
Gyda hadde sammen med Kong
Harald I Halvdanson Hårfagre (Lufa). Født omkring
860. Død omkring 932, datteren:
1. Ålov
Haraldsdatter Årbot.
Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres
saga:
«3. Kong Harald sendte sine menn etter en pike som het Gyda, datter
til kong Eirik fra Hordaland, hun var i Valdres hos en mektig bonde
til oppfostring. Harald ville ha henne til frille, for hun var vakker,
men nokså stor på det. Da sendemennene kom dit hun var,
kom de fram med sitt ærend for henne; hun svarte som så
at hun ville ikke kaste bort sin møydom på å ta til
mann en konge som ikke hadde større rike og styre over enn noen
få fylker; «og jeg synes det er underlig» sier hun,
«at det ikke fins noen konge som vil vinne hele Norge og bli enekonge
over det, slik som kong Gorm i Danmark eller Eirik i Uppsala.»
Sendemennene syntes hun svarte fælt overmodig, de spør
henne hva hun kunne mene med å svare slik, og sier at Harald er
en så mektig konge at han var fullt ut god nok for henne. Men
enda hun svarte dem på en helt annen måte enn de hadde ment,
så de seg ingen utvei denne gang til å få henne med
bort, når hun ikke selv ville det, og så gjorde de seg ferdige
til å reise igjen. Da de skulle dra av sted, fulgte man dem ut.
Da talte Gyda med sendemennene, ba dem ta de ord med til kong Harald
at bare på ett vilkår ville hun samtykke i å bli hans
kone: Hvis han ville gjøre så mye for hennes skyld at han
la under seg hele Norge og rådde for det riket like fritt som
kong Eirik for Sveavelde eller kong Gorm for Danmark, «for da,»
sa hun, «mener jeg han med rette kan kalles en folkekonge».
«4. Sendemennene kom nå tilbake
til kong Harald og sa ham hva Gyda hadde svart; de sa hun var både
frekk og uvettig, sa det var til pass om kongen sendte en stor hær
etter henne og tok henne så hun fikk skam av det. Da svarte kong
Harald at Gyda hadde ikke sagt noe galt eller gjort noe som burde hevnes,
han sa hun skulle ha takk for de ord hun sendte, «hun har mint
meg om noe,» sier han, «som jeg nå synes det er underlig
jeg ikke har tenkt på før.» Og så sa han: «Jeg
gjør det løfte, og jeg tar Gud til vitne, han som skapte
meg og rår for alt, at aldri skal jeg skjære håret
eller kjemme det før jeg har vunnet hele Norge med skatter og
skylder og fullt styre, eller også dø.» For disse
ordene takket Guttorm hertug ham, og sa det var kongelig verk å
holde sitt ord.»
«20. Kong Harald var nå blitt
enekonge over hele Norge. Da mintes han hva hun hadde sagt til ham,
den storlåtne møen. Han sendte menn etter henne, og lot
henne føre til seg, og giftet seg med henne. De fikk disse barna:
Ålov var eldst, så kom Rørek, så Sigtrygg,
Frode og Torgils.» 1)
1).
Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 3-4, 20. Mogens
Bugge: Våre forfedre, nr. 537. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens
forfedre, side 53.
|