|  
          
           
           
             
              Ancestor Chart 
        Gyda Eiriksdatter 
           
        Gyda Eiriksdatter levde omkring 870. 
          Hun var datter av Kong Eirik Hordaland. 
            Gyda hadde sammen med Kong 
              Harald I Halvdanson Hårfagre (Lufa). Født omkring 
              860. Død omkring 932, datteren: 
            1. Ålov 
              Haraldsdatter Årbot.  
        Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres 
          saga: 
          «3. Kong Harald sendte sine menn etter en pike som het Gyda, datter 
          til kong Eirik fra Hordaland, hun var i Valdres hos en mektig bonde 
          til oppfostring. Harald ville ha henne til frille, for hun var vakker, 
          men nokså stor på det. Da sendemennene kom dit hun var, 
          kom de fram med sitt ærend for henne; hun svarte som så 
          at hun ville ikke kaste bort sin møydom på å ta til 
          mann en konge som ikke hadde større rike og styre over enn noen 
          få fylker; «og jeg synes det er underlig» sier hun, 
          «at det ikke fins noen konge som vil vinne hele Norge og bli enekonge 
          over det, slik som kong Gorm i Danmark eller Eirik i Uppsala.» 
          Sendemennene syntes hun svarte fælt overmodig, de spør 
          henne hva hun kunne mene med å svare slik, og sier at Harald er 
          en så mektig konge at han var fullt ut god nok for henne. Men 
          enda hun svarte dem på en helt annen måte enn de hadde ment, 
          så de seg ingen utvei denne gang til å få henne med 
          bort, når hun ikke selv ville det, og så gjorde de seg ferdige 
          til å reise igjen. Da de skulle dra av sted, fulgte man dem ut. 
          Da talte Gyda med sendemennene, ba dem ta de ord med til kong Harald 
          at bare på ett vilkår ville hun samtykke i å bli hans 
          kone: Hvis han ville gjøre så mye for hennes skyld at han 
          la under seg hele Norge og rådde for det riket like fritt som 
          kong Eirik for Sveavelde eller kong Gorm for Danmark, «for da,» 
          sa hun, «mener jeg han med rette kan kalles en folkekonge». 
           
        «4. Sendemennene kom nå tilbake 
          til kong Harald og sa ham hva Gyda hadde svart; de sa hun var både 
          frekk og uvettig, sa det var til pass om kongen sendte en stor hær 
          etter henne og tok henne så hun fikk skam av det. Da svarte kong 
          Harald at Gyda hadde ikke sagt noe galt eller gjort noe som burde hevnes, 
          han sa hun skulle ha takk for de ord hun sendte, «hun har mint 
          meg om noe,» sier han, «som jeg nå synes det er underlig 
          jeg ikke har tenkt på før.» Og så sa han: «Jeg 
          gjør det løfte, og jeg tar Gud til vitne, han som skapte 
          meg og rår for alt, at aldri skal jeg skjære håret 
          eller kjemme det før jeg har vunnet hele Norge med skatter og 
          skylder og fullt styre, eller også dø.» For disse 
          ordene takket Guttorm hertug ham, og sa det var kongelig verk å 
          holde sitt ord.» 
        «20. Kong Harald var nå blitt 
          enekonge over hele Norge. Da mintes han hva hun hadde sagt til ham, 
          den storlåtne møen. Han sendte menn etter henne, og lot 
          henne føre til seg, og giftet seg med henne. De fikk disse barna: 
          Ålov var eldst, så kom Rørek, så Sigtrygg, 
          Frode og Torgils.» 1)  
        
        1). 
          Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 3-4, 20. Mogens 
          Bugge: Våre forfedre, nr. 537. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens 
          forfedre, side 53.  
         
          
          
          
          
           
              
               
               
               
               
           |