Ancestor Chart
Gyrid Bårdsdatter
Gyrid Bårdsdotter ble født
på Torsnes i Jondal. Hun var datter av Bård
Sigurdson Torsnes og Gyrid
Torbergsdatter. Gyrid var gift med Orm
Ivarson Måge. De hadde barna:
1. Ingrid
Ormsdatter
2. Sira Ivar Ormson
3. Astrid Ormsdatter
4. Gudrun Ormsdatter
Skifte av jordegodset etter foreldrene
Bård og Gyrid ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen
før Midfaste søndag. Bård må være død
lenge før dette - som nevnt trolig omkring 1446. Til stede på
skiftet var arvingene etter de to døtrene til Bård og Gyrid.
Disse arvingene var: Biskop Gotskalk i Holar på Island
med fullt og lovlig ombud på sin mor Herborg og sine to brødre
Peder og Guttorm Nilssønners vegne. For Gyrid møtte svigersønnene
Orm Eirikson, som da var borger i Stavanger, og Hans Marteinson på
Aga, og disse to likeledes i fullt og lovlig ombud for henne, og hennes
tre døtre Ingrid, Astrid og Gudrun. Ingrid var vel allerede enke,
siden hennes mann ikke nevnes. Astrid var gift med væpneren Orm
Eirikson Orm, og Gudrun var da gift med Hans Marteinson på Aga.
Skiftebrevet er utstedt av biskop Gotskalk.
Gyrid ble tildelt omkring 42 lauper smør
i disse gårdene. Velde har detaljene også her om de gårdene
som falt på Gyrids part:
Kaldestad, Steine, Berge i begge tun i Øystese, Seim i Granvin,
Nedre Sekse, Årekol, Øvre Børve i Ullensvang, Instanes,
Sætveit, Store Brandvik, Vinje på Voss, Holven, «Græe»,
Rørvik, Tveit i Ulvik, Nesheim i Ryfylke, (Vats), Håland
Ødegården som ligger i Odhu, Høynes på Skutenes,
halve Torsnes, den indre luten med hus således som «tilforn
har vært skiftet», halve naustet, halve sjøboden
og halve fjæren ved naustet, halve Sandven, halve Hauge (Underhaugen
i Jondal) med halve ødegården, oppseter og seter.
Heimefølge i Espeland 2)og Bakke, Øystese.
Søsteren Herborg fikk omkring
42 laup i gårdene:
Ytre Alsaker, Mo, Nesthus, Folkedal, Indre Alsaker, Hauso, Hesthammer,
Oldrodalen (Erdal)? med Ødegården, Mundheim, parten i Dale
i Karmsund, Fet i Uskedal, Skare, Halleråker, Vik ved Oma, Kvedal
(Kvandal?) med oppseter, Skartveit, Brattehjetland og store Bjelland
i Ryfylke, halve Torsnes, den ytre parten med hus, halve naustet, halve
sjøboden, halve fjæren ved naustet, «alt eftersom
det før har vært skiftet», halve Sandven, halve Hauge
med halve ødegården, oppseter og seter. Heimefølge
i Dale, Karmsund
og Folkedal, Hardanger.
Det er som vi ser et stort og rikt bo.
En stor part av godset etter Gyrid gikk til Sebjørn og Tore Toresønner
i Ryfylke. De er etterkommere av Gudrun Ormsdatter, som antagelig først
var gift med Torgils Vikingson og som enke ble gift med Hans Marteinsson
på Aga. Døtrene til Orm og Gyrid, som nevnes i skiftet,
er døtre av Orm Ivarson på Lydvo, som Gyrid Bårdsdatter
var gift med.
Orm Ivarson på Lydvo opptrer allerede
i 1478 for å ivareta Torsnesættas arverett til Sandvingodset.
På Torsnes nevnes i 1497 de tre døtrene til Gyrid og Orm,
som deler Torsnesgodset, deriblant en del av gårdene i Jondal
kommune også arven fra Sandvin.
Orm Ivarson nevnes i flere brev fra Voss
mellom 1455 og 1472. Foruten de tre døtrene hadde Orm en sønn
som var sokneprest på Voss fra 1484 til 1496 - Sira Ivar Ormson.
Han nevnes ikke i forbindelse med skiftet på Torsnes i 1497 og
må da antagelig være død. Han hadde flere barn utenfor
ekteskap. Sønnen Orm Ivarson var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie
for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Sira Ivar Ormson var av adelig
byrd og at han hadde ei søster Ingrid Ormsdatter «her på
Voss som i 1537 bodde
på en av de beste gårder ved navn Lødve, som hun
eide med mange flere gårder i bygden og tillige med sin datter
Gyrid kalles en odels og adelsbåren kvinne i gamle skinnbrev».
I et utrykt brev fra 1538 blir Ingrid
Ormsdatters datter Gyrid titulert som «erlig kvinne Hustru Gyrid
på Lødvebø». I 1521 oppføres Ingrid
på Lydvo og den skatt hun betaler, er den største på
Voss.
Den andre av Orm Ivarsons døtre
- Astrid - var som nevnt gift med væpneren Orm Eirikson Orm. Vi
har
før sett at han var med i opprørene i Ryfylke på
grunn av de store ekstraskatter. Etter at han hadde betalt den store
straffeskatten i 1521, ble han fengslet og seinere hengt i Bergen, samtidig
som hans hustru måtte avgi halvdelen av fellesboet.
Den yngste av de tre søstrene
var vel Gudrun - gift med Hans Marteinson på Aga. Gudrun har antagelig
som alt nevnt, vært gift med Torgils Vikingson før hun
ble gift med Hans Marteinson. Ei datter av Torgils og
Gudrun må har vært gift med Tore Sebjørnson i Ryfylke,
og Jens/Johans/Johannes på Aga i 1521 må trolig være
Torgils og Gudruns sønn eller svigersønn.
1)
1)
Olav Kolltveit: «Jondal i gamal og ny tid», 1953 (s. 55-57).
Olav Kolltveit: «Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid»,
1963
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
|