genealogy norway
HomeForumQueriesLinksContactSite Map

About me
Ancestor Chart
Search in database
Guestbook
Pioneers
Mythic mutiny
Imprisonment
Send a Postcard
Acknowledgements








Ancestor Chart 1
(Granddaughter Cecilia)
Ancestor Chart 2 (Grandson Ola)
Ancestor Chart 3 (Daughter N.N. Torsteinsdatter)

Herborg Vigleiksdatter ( - omkr. 1628)

Herborg Vigleiksdatter ble født på Reiseter i Ullensvang og døde samme plass omkring 1628. Herborg var datter av Vigleik Sjurson og en ukjent mor. Hun giftet seg seg ca. 1590 med Torstein Greipson Aga. Torstein og Herborg hadde 5 barn, hvorav 2 er ukjente. De kjente barna er:

1. Vigleik Torsteinson

2. Isak Torsteinson (1598 - 1672) fikk halvparten av det foreldrene eide i Reiseter i 1628, 1 laup smør. Ellers eide Chr. Gøye 6 marker smør og Per Hovland like mye. Isak er ofte nevnt som lagrettesmann. I 1664 er han stevnet fordi han ikke vil skifte med barna sine. Kona må da være død, og det er flere umyndige barn. Futen mener at han må lide etter loven "som rettens foragter", men vil rådføre seg med lagmannen. Isak døde på Reiseter i 1672. Han var som sagt gift, men konas navn er ukjent. De hadde barna: Tore Isakson (1648 - 1695) g. 1671 m. Gyrid Olsdtr., N. Børve. Ingebjørg Isaksdatter g. 1671 m. Johannes Arneson, Måkestad. Torstein Isakson (1651 - 1724) g. 1672 m. Anna Hallsteinsdtr. Aga. Ola Isakson d. 1694.

3. N.N. Torsteinsdatter

Reiseter var, delt i 3 bruk. Følger vi tiendemanntallet, nevnes på det tredje bruk, Helge, fra 1603 til 1612. Fra 1613 nevnes på dette bruk Ola Åmundson, også kalt for Unge Ola. Etter ham kommer sønnen Ivar Olson fra 1657 og utover. Torstein Greipson eier etter hvert de to andre bruk og at hans sønner Vigleik og Isak får disse.

Ved å følge tiendemanntallene fra 1606 og utover til 1620 ser vi at "gammel" Olav Vigleikson bor på Reiseter alle disse år, men i 1621 er det lensmann Torstein Greipson Reiseter/Aga som overtar hans bruk. I 1613 oppføres 3 brukere på Reiseter: Ola, Valgeir og Ola. Den sist nevnte er Ola Åmundson. I 1615 oppføres de samme oppsittere, men da kalles den første "G(ammel) Ola" og Ola Åmundson for "U(unge) Ola". På det bruk som "gammel Ola" hadde fra 1606 til 1620 oppføres Torstein Greipson fra 1621 til sin død i 1624, deretter hans enke Herborg Vigleiksdatter fra 1624 til 1634, hvoretter sønnen Vigleik Torsteinson overtar bruket og har det til 1663 - fra 1660 sammen med sin sønn Torstein Vigleikson. I 1664 oppføres Ingeleiv Jensdatter, enke etter Vigleik Torsteinson, sammen med sønnen Olav Vigleikson.

Torstein Greipson Reiseter bor på Aga i 1603 og utover til 1620. I årene 1606 - 1609 er han kirkeombudsmann, og han er lensmann i Ullensvang fra 1609. I 1621-22 oppføres han på Reiseter, er lensmann og tiendefri. I 1612 kjøpte han av Odd Sveinson Apold halvdelen av gården Stana og ¼ + den andre halvparten av den fjerdeparten han selv allerede eide av Ivar Sveinsson Eitrheim som kaller Torstein Greipson sin frende (slektning). Han eide nå hele Stana. Den 10. desember 1614 skjøter Torstein Greipson til seg en del mindre parter landskyld i gården Fugleberg i Kvinnherad.

I odelsjordeboka for 1615 eier han dette jordegodset: Reiseter, som "Gamle" Olav besitter ½ laup smør, 1 bukkeskinn, Kvestad 1 pund smør, 1 laup salt, i et annet bruk i Reiseter ½ laup smør, 2 geiteskinn, Sekse 7 mark smør, Loutte (Lote?) 10 mark smør, Jøsendal 3 mark smør. I 1624 eier: "Enncken Resetter met sine barn i samme gård (Reiseter), ½ laup, 21 mark smør, 1 bukkeskinn, Item udj Resetter som Valgar påboer ½ laup, 15 mark smør 2 gjeiteskinn". Om begge partene heter det "sig tilskiftet til odel".

Torstein Greipson har altså makeskiftet bort de små landskyldparter og konsentrert seg om sine interesser i Reiseter. Her ble han eier av en stor del av bondegodset og ble antagelig bykselrådig over de to største brukene, "Gamle" Olavs og Valgeirs bruk. På det første kom seinere sønnen Vigleik Torsteinson og på det annet sønnen Isak Torsteinson og på det tredje bruk svigersønnen Olav Åmundson - unge Olav.

Torstein Aga kalles i diplomer for Torstein Greipson. Under et diplom utstedt den 16. juni 1624 nevnes Torstein Greipson, som da bor på Reiseter, antagelig for siste gang. Han må være død straks etter. I seglet står T. G. og bumerket er likt det som sønnen Isak senere bruker. (Hovlandspapirene i RA.) Enken Herborg som oppføres på Reiseter fra 1625 til 1634 var Torstein Greipsons kone. Hun skifter sitt odelsgods omkring 1628 med sine barn "3 sønner og 2 døtre". Vi kjenner bare sønnene Vigleik og Isak Torsteinsønner. Men en av døtrene må altså være gift med "unge" Ola Åmundson Reiseter.

Vi har sett at Torstein Greipson overtar "gammel Ola"s bruk i 1621. "Gammel Ola" Vigleikson må vi gå ut fra er sønn til Vigleik Sjurson, nevnt 1563 og utover. "Gammel Ola" er antagelig død uten livsarvinger, og så har Torstein Greipson som vi med god grunn må gå ut fra er gift med "Gammel Olas" søster, overtatt hans bruk. Hun heter Herborg, det ser vi av et skattemanntall. Det forholdsvis sjeldne navn Vigleik, som hun og Torstein Greipson kaller sin sønn for, er temmelig sikkert oppkalt etter morfaren. Det er dette bruk som Vigleik Torsteinson overtar etter foreldrenes død".

Vi vet ikke sikkert hvor Torstein Greipson stammer fra, men blant odelsbøndene i 1563 nevnes en Greip på Tjoflåt. Dette er kanskje Torsteins far, skriver Velde. Ellers leder Greipnavnet tankene langt tilbake til middelalderen til Greip Toreson og Aga, jfr. Galt-ætta. Kolltveit og Kiberg mener at far til Torstein heter Greip Olson Augestad. Kiberg utdyper de mulige forbindelseslinjene til Gautene på Mel med følgende hypotese:

"Gaute Jonson på Mel var rikshøvding. Broren Askjell Jonson var biskop i Stavanger. Gaute hadde sønnen Gaute Gauteson som ble lendmann og baron. Hans sønn, Tore Gauteson, hadde sønnene Ivar og Greip. Vi vet ikke mere om Greip, men Ivar hadde sønnen Greip Ivarson og det er gjettet på at han var gift med en datter til Åmund på Aga. I 1398 pantsatte han Sæd i Eidfjord og parter i Aga og Jåstad for et skip til frenden sin Gaute Eirikson Galte. I 1440 støter en på en Greip Åmundson som er kommet i klørne på den griske Hartvik Krummedike og må betale 120 mark sølv for å komme fri. Det var en formue den gang, og Greip Åmundson må ha vært av storfolk. - Vi mangler opplysninger om sammenhengen 1398-1443 og 1443-1521, men Kolltveit mener at Greip var et så sjeldent navn at det er sikkert at det er den samme ætten vi har med å gjøre. Dersom dette er riktig, kan vi da gjennom Torstein Greipson føre slekten tilbake til Gautene på [Ænes] Mel, som er de opprinnelige Galtunger".1)

1) Olav Kolltveit m.fl: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid (1960 - 1974)
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957.
Kiberg Trygve: "Adelsslekten på Mel." "Hardanger" for 1997.