Ancestor Chart

Kong Berengar II av Italia (omkr. 900 - 966)

Kong Berengar II av Italia. Født omkring 900. Død 06.08.966 i Bamberg. Han var sønn av Markgreven Adalbert II av Ivrea. Død omkring 923. og Gisela av Italia. Født mellom 880 og 885. Død mellom 910 og 915.

Berenger II giftet seg før 936 med Willa av Arles. Død etter 966 De hadde barna:

1. Kong Adalbert av Italia. Født omkring 936. Død omkring 970.
2. Prinsesse Rozela av Italia. Født mellom 950 og 960. Død 1003.

Berenger II var Konge av Italia 950 - 961.
Kong Lothar av Italia, som var av Karl «den Store»'s ætt, døde i 950. En maktlysten og tyrannisk markgreve i Nord-Italia, Berengar, oppkastet seg så til konge av Italia. Ettersom den avdøde kong Lothars enke, den vakre og folkekjære Adelheid, ble betraktet som arving til tronen, gjorde Berengar henne uskadelig ved å sperre henne inne, han utsatte henne til og med for den råeste mishandling, antagelig i det håp at hun skulle dø i fengslet. Det fortelles også at Berengar forsøkte å tvinge henne til ekteskap med sin sønn, Adelbert, for på den måten å skaffe sin ætt i hvert fall et skinn av rett til kongekronen. Men Adelheid holdt tappert stand.

Adelheid greide å flykte fra sine plageånder. En prest og en trofast terne som hadde fått lov til å bli hos henne, hadde med forenede krefter greidd å grave en underjordisk gang ut fra fengslet. En natt flyktet de alle tre, og etter å ha utstått mange farer og strabaser fant de beskyttelse i et befestet slott, som tilhørte en av Berengars motstandere.

Så kom da Otto «den Store» til Italia, og ble hilst med jubel overalt. Han holdt sitt høytidelige inntog i Berengars hovedstad Pavia og kalte seg fra da av konge av Italia. Fra alle kanter strømmet landets mektigste menn til og hyllet ham, mens Berengar trakk seg tilbake uten sverdslag og søkte tilflukt i en borg oppe i fjelltraktene.

Berengar fant det rådeligst å underkaste seg Otto og avlegge troskapsed til ham. Men hans underdanighet varte ikke lenge. Mens Otto lå i kamp med sin opprørske sønn og svigersønn og deres forbundsfeller ungarerne, forsøkte Berengar å gjøre seg uavhengig og gikk med planer om å underlegge seg hele Italia og la seg utrope til romersk keiser. Men da ble paven, den attenårige Johannes XII, engstelig og ba Otto om hjelp. Dermed hadde Otto fått en gunstig anledning til å virkeliggjøre sine planer om å vinne keiserkronen. Så snart forholdene i Tyskland tillot det, dro han for annen gang over Alpene med en hær. Adelheid var også med. Hennes tidligere plageånd, Berengar, trakk seg på ny tilbake til sine utilgjengelige fjellfestninger sammen med sine menn og avventet der begivenhetenes gang. Men Otto fortsatte til Roma.

«Gutten på St. Peters stol» angret snart at han hadde kalt Otto til Roma og sluttet i all hemmelighet forbund med Berengar mot keiseren. Det var ikke for å bli avhengig av en mektig keiser han hadde reddet seg unna Berengars ærgjerrige planer. Etter at Otto så fikk avsatt paven og erstattet ham med en ny pave, Leo VIII, vendte Otto seg mot Berengar. Han inntok de befestede borgene hans og førte ham som fange til Tyskland.

Berengar døde 06.08.966 i et kloster i Bamberg som Otto «den Store»'s fange. 1)

1). Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 8, side 20-27. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 297. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 38, 55.