genealogy norway
HomeForumQueriesLinksContactSite Map

About me
Ancestor Chart
Search in database
Guestbook
Pioneers
Mythic mutiny
Imprisonment
Send a Postcard
Acknowledgements








Ancestor Chart

Kong Harald II Godwinson av England (1022?-1066)

Kong Harald Godwinson ble født omkring 1022. Død 14.10.1066 i slaget ved Hastings. Han var sønn av Godwine Ulvnadson Jarl og Gyda Torkildsdatter. Med frillen Edgyth Swan-neck hadde han datteren:

1. Gyda Haraldsdatter.

Haralds angelsaksiske navn var Godwinson, han var konge av England i 1066.

Det var mange liebhabere til den engelske kronen. I sør satt hertug Vilhelm av Normandie og hevdet at han hadde Edvards tilsagn om å få overta hans rike, og paven støttet hans krav. Den som i første omgang gikk av med seieren, var likevel en innfødt jarl, Harald Godwinson . Kong Edvard Confessoren overlot ham riket 05.01.1066, da han var døende. Harald ble umiddelbart kronet i Westminster. Paven bannlyste nå Harald for brudd på ed.

Harald hadde en misunnelig bror, Tostig eller Toste, som syntes at han hadde like stor rett til kronen. Han søkte nå hjelp hos den norske kongen, og tilbød å støtte ham. Harald Hardråde hadde aldri glemt de arvekrav som også han kunne gjøre gjeldende på Englands trone. Og det var fristende å gripe sjansen. Danmark hadde han - iallfall tilsynelatende - oppgitt; han hadde fred med kong Svein, og inten farer truet derfra. Men ble han herre over både England og Norge, ville ikke Svein Estridson ha store mulighetene for å stå seg. Da ville kong Knuts gamle nordsjørike kunne gjenoppstå under norskekongens scepter. Og utsiktene til at en ekspedisjon til England skulle kunne føre fram, var slett ikke dårlige. Arvekravet ga toget et anstrøk av legitimitet, som nok kunne vinne endel tvilere for hans sak. Han kunne regne med en viss tilslutning i England, særlig i de nordøstlige områdene, der det nordiske islettet var sterkt. Riktignok viste Toste seg her som en upålitelig informatør, oppslutningen om Harald ble langt dårligere enn det han forespeilet. Men Harald Godwinson kunne ikke mobilisere fullt ut mot Harald, han måtte holde et våkent øye med hertugen av Normandie, som gjorde åpenlyse forberedelser til en landgang.

Harald på sin side gjorde også omfattende forberedelser som viser at han regnet med et stort felttog. Han satte seg først fast på Orknøyene, noe som ble desto lettere fordi den mektige Torfinn jarl nylig var død. Her trakk han sammen folk, og her plasserte han sin dronning, den russiske Ellisiv, og hennes to døtre. Så gikk han i land på kysten av Northumbria og vant flere seire i mindre slag, byen York var i ferd med å åpne sine porter for ham, da han selv nådde fram. Harald Hardråde lot seg overraske med en mindre avdeling og falt på jordene et stykke utenfor byen, ved Stanford bro den 25.09.1066. Harald Godwinson selv fulgte ham i døden et par uker senere. Straks etter Harald Hardrådes fall måtte han dra i ilmarsj med sine menn sørover for å ta imot normannerne på kanalkysten. Det kom til slag ved Hastings den 14. oktober. Harald ble rammet av en pil i øyet og nedhugget. Liket kjentes igjen av hans elskede Edgyth Svanehals. Han ble jordet der, men senere flyttet til Waltham kloster.

Edgyth var Haralds konkubine. Han ble ca. 1064 gift med Ealdgyth, datter til Elfgar og enke etter Griffits. Dette var et politisk ekteskap. Harald var den siste anglosaksiske konge av England. Normannerhertugen ble hans arvtager. 1)

1). Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, avsnitt 152. Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga, avsnitt 75-78, 86, 90-92, 95-96. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 283-287. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 245, 471-473. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 557. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 89.