Kong Oluf I Svendson Hunger av Danmark (omkr. 1052 - okr. 1095)

Kong Oluf I Svendson Hunger av Danmark. Født omkring 1052. Død omkring 1095. Han var sønn av Kong Svend II Estridson av Danmark. Født omkring 1018. Død 29.04.1076.

Oluf var Konge av Danmark 1086 - 1095.
De jydske bøndenes opprør og drapet på kong Knud viste såvel opposisjonens styrke som hvor svakt kongedømmet ennu var. Det ble nå bøndene som valgte den nye konge, Knuds bror Oluf. Denne hadde de selv sendt til forhandlinger i Slesvig, men han satt nå i flamsk fangenskap. Man fikk ham fri uten større vanskeligheter, og han ble så valgt på tinget. Man ventet seg et fredelig styre i fortsettelsen av tradisjonene fra Harald Hén. Da inntraff det uforutsette, som kullkastet alle planer.

I 1086 og de følgende år ble store deler av Nord-Europa, og ikke minst Danmark, rammet av missvekst. I sommerens løp opplevde man en tørke og en varme som svidde alle marker. Da tiden så var inne for å høste de sparsomme avlingene, begynte regnet å strømme ned slik at alt ble satt under vann. Siden ble det fortalt at bøndene måtte ro omkring på de oversvømmede marker i båter for å høste de få aks som stakk opp av vannet. Det man på den måten fikk høstet måtte så tørkes i bakeovner før det kunne brukes, likevel kunne det kun anvendes til grøt. En fryktelig hundersnød ble følgen. «De rike ble fattige, og de fattige døde», het det kort og fyndig.

Når slike ulykker bryter inn over et land, vil den folkelige fantasi alltid søke en forklaring. Og hva lå nærmere enn å oppfatte katastrofen, som gjentok seg flere år i rad, som himmelens straff for mordet på kong Knud? Snart ble det fortalt at biskop Svend Nordmand i Roskilde, en av kongens trofaste menn, hadde spådd at hungersnøden ville inntreffe og at kun oppriktig anger kunne forhindre katastrofen. Ingen hadde imidlertid lyttet til hans ord. Gud forherder hvem han vil, og denne gang forherdet han hele folkets hjerte og rammet det senere kraftig med ulykkens straff. 1)

1). Politiken's Danmarks Historie, Bind 3 (1969). Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45.