Ancestor Chart
Mats Amundson
Annas ektemann, Mats (Amundson?) er ellers
ukjent, men da hans sønner er væpnere, synes det sikkert
at han må ha tilhørt lavadelen i likhet med sin hustru.
Jeg skal nedenfor redegjøre for Mats og hans etterkommere, først
"standardteorien" utviklet av Sollied og Steinnes, som også
Velde bygde på, og deretter de kritiske synspunkter som seinere
er videreutviklet gjennom bl.a. det såkalte "Adelsprosjektet"
som ledes av Tore H. Vigerust. I sin klassiske artikkel om Matssønnene
drøftet Asgaut Steinnes spørsmålet om hvem Mats
egentlig var. Steinnes tok utgangspunkt i de segl og bumerker som Matssønnene
førte. Det dreier seg dels om det merket Farteign Matsson førte
i seglet sitt og som er gjengitt nedenfor, og om det "rute- og
orme-våpen" som Tord Matsson, Nils Jensson og Jens Nilsson
på Semeleng og som Samson Fartegnson på Store Linga og sønnen
hans Fartegn Samsonson førte. En del av disse merkene er gjengitt
nedenfor. Steinnes konstaterte at begge disse merker i 2. halvdel av
1400-tallet ble brukt av en og samme person, nemlig av lagmann Erik
Amundson (Djakn) i Trondheim. Etter dette burde det være et nært
slektskap mellom Erik Amundson på den ene siden og Matssønnene
og slektningene deres i Valdres på den andre, iflg. Steinnes.
Jeg skal ikke gjengi hele den "bevisførsel"
Steinnes gjennomførte for å sannsynliggjøre at Erik
Amundson kan ha hatt en bror som het Anders. Men et av hovedpoengene
er i alle fall at Erik og Anders i 1489 deltok i et møte sammen
med riksrådet, lagmennene og noen andre og satte segl under brevet
om at riksrådet hadde valgt hertug Christiern til å bli
norsk konge når kong Hans døde. Enda viktigere, i følge
Steinnes, var det at Erik og Anders var sammen om et brev datert 24.
mai 1486. Brevet var egentlig "ein vidisse av eit islandsk brev".
Anders hadde sterk tilknytning til Island (hans andre kone var islandsk),
men det interessante er at Erik (som ellers bodde i Trondheim), var
i Bergen akkurat på dette tidspunktet, noe som bygger opp under
teorien om at Erik og Anders var brødre, og at Anders må
ha vært far til Jens Andersson. Erik var dermed onkel (farbror)
til Jens Andersson. Når seglmerkene blir sammenliknet, trekker
Steinnes den konklusjon at Erik ikke kan ha vært mindre i slekt
med Matssønnene enn med Jens Andersson. Erik og Anders har altså
en tredje bror, Mats, som ellers er ukjent. Det er grunn til å
understreke at Steinnes selv karakteriserer analysen sin slik: "Noko
avgjerande prov på at dette er rett, kan eg ikkje gje. Eg set
tanken fram nærast som ein arbeidshypotese til bruk for andre
som måtte ha interesse av å arbeida vidare med problemet".
Et av argumentene mot at Erik Amundson og Anders Amundson skulle være
brødre, er at de førte forskjellige våpen. Våpenet
til Anders var "ei seksodda stjerne under ei sperre", dvs.
omtrent det samme våpenet som Holte Gunnarson hadde - han levde
midt på 1300-tallet, mer om ham nedenfor. Til dette skriver Steinnes
at et slikt faktum ikke trenger å være noe avgjørende
bevis mot teorien. Det finnes en rekke eksempler på at søsken
hadde forskjellig våpen, bl.a. ved at noen valgte våpen
fra farsslekta, mens andre valgte våpen fra morsslekta. Dette
gjaldt f.eks. Matssønnene og deres sønner igjen.
Tilknytning til Nes på Romerike?
Dersom teorien ovenfor holder, altså
at Erik, Anders og Mats var brødre, vil det være mulig
å følge farsslekta til Matssønnene enda et par generasjoner
bakover. I følge Steinnes het far til Erik, Anders og Mats (og
Olav som var en fjerde bror) Amund Jonson. Det fins opplysninger om
at Amund i 1474-75 eide gården Holter på Nes på Romerike,
og at han på det tidspunktet trolig også bodde der sammen
med sin kone som er kalt "hustrv Gyridh" og som ut fra hustrunavnet
uten tvil tilhørte en adelsfamilie. Dersom dette stemmer, følger
ytterligere to generasjoner: Far til Amund Jonson het Jon Holteson (trolig
født midt på 1300-tallet) og bestefaren het Holte Gunnarson.
For ytterligere opplysninger viser jeg til Steinnes' artikkel i Norsk
Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8. 1)
1)
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: «Losna-ætten», NST,
bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Våre
felles slektshistorie
|