Ancestor Chart

Nils Guttormson Torsnes

Nils Guttormson ble født på Torsnes i Jondal. Han var sønn av Guttorm Nilsson Torsnes og en ukjent mor. Nils var gift, men kona er ukjent. De hadde barna:

1. Karine Nilsdatter
2. Barbra Nilsdatter

Etter skiftet i 1497, skjedde det dramatiske ting med Torsnes-godset, og nøkkelpersonen var Nils Guttormson, sønnesønn til Herborg Bårdsdotter, og en «uekte» sønn av rådmannen Guttorm Nilsson. Jeg siterer litt fra boka til Johan E. Galtung:

«Etter hjemkomsten fra Sverige nevnes Johannes Lauritssøn ikke før han i 1578 opptrer som fullmektig for sin mor og hennes medarvinger i saken mot Sebjørn og Tore Toressønner. På denne tid bodde han fremdeles på Valen, og her ble han vel også inntil han giftet seg omkring 1583-85 og fikk det ene av de to bruk på Torsnes. Hans hustru, Herborg Torbjørnsdatter fra Sandven, hadde som før nevnt sammen med sin bror Olav Torbjørnssøn etter deres tidlig avdøde mor arvet alt det jordegods som morfaren Peder Nilssøn på Torsnes i sin tid var eier av, deriblant hans bruk på Torsnes. I dette sees Olav å eie 1 løp smør, 1 hud og 1 bukkeskinn (jfr. skattemanntallene 1603 og 1624) eller b-parter. Hans søster må som sin søsterpart da ha fått a-part, og denne part fikk Johannes Lauritssøn da han ble gift med henne. Olavs større part kom han aldri til å eie, men derimot lyktes det ham å erverve det annet bruk på Torsnes som etter Nils Guttormssøns død ca. 1583 var gått over til dennes datter Barbra og hennes mann, Jon Hugenssøn. Jon står oppført i skattemanntallene for 1590-91 og 1602, men må være død før 1610, idet Barbra da var enke. Formodentlig er overdragelsen kommet i stand etter hans død.

Det jordegods som Olav Torbjørnson og hans søster Herborg fikk i morsarv, var sikkert ganske betraktelig, men til dette føyet de to søsken ytterligere en stor del av det gods som en gang hadde tilhørt morfarens bror, lagmannen Guttorm Nilsson, og som dennes uekte sønn, Nils Guttormson, for en stor del hadde pantsatt og bortødslet som verge for sine barn. Disse hadde ikke midler til selv å innløse det pantsatte gods, men gav sitt samtykke til at Olav og Herborg, som hadde «neste» odelsrett og tilstrekkelige midler, løste hva de maktet for sine «frelse penninge ». Men dette foregikk ikke uten rivninger som først endte ved den tidligere omtalte herredagsdom av 1613. Av denne sees at Barbra for sin del ved en kontrakt av 7. mai 1610, inngått mellom partene, hadde fått beholde mer enn halvparten av godset.

Olav og Herborg må ved innløsningen ha øket sin formue idet godset sikkert var langt mer verd enn de beløp det var pantsatt for. Blant de gårder som ble innløst var gården Erdal i Eidfjord på 2 løper smør, 2 huder.

Brevene om dette fra 1586 og 1589 er ennå i behold. Løsesummen var 84 gamle daler og 2 slaktenaut, og gården ble løst av «Herborg Torbjørnsdatter, Johannes Lauritssøns ekte hustru, boende paa Torsnes i Hardanger», som hadde fått samtykke til dette av Jon Hugenssøn som laugverge for Nils Guttormsons datter (Barbra).

Det jordegods som Olav Torbjørnssøn og hans svoger Johannes Lauritssøn etterhånden kom til å råde over, sees i skattemantallet for 1603 oppsummert for Olavs vedkommende til: 15 løper smør, 3 vetter korn, 4 huder, 4 bukkeskinn, 1 tønne salt, dessuten av gods i Hjaltland 1 løp smør, 20 alen vadmel, og av pantegods 2 ½ løper smør, 2 huder, 1 bukkeskinn, og for Johannes’ vedkommende til 18 løber smør, 12 huder, 3 geiteskinn, 4 fåreskinn, 4 løper salt, 10 alen Hjeltevadmel.

Skatten var fjerdeparten av dette, utgjorde i penger 11½ daler, 1 mark og 1½ skilling. ---- De to menn ble så lenge de levde stående som de største jordeiere blant odelsbøndene - Olav i Hardanger og Johannes i Sundhordaland. 1)

1) Olav Kolltveit: «Jondal i gamal og ny tid», 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957