Ancestor Chart
Ola Åmundson
(omkr. 1590 - omkr. 1656)
Ola Åmundson ble født
omkring 1590 på Skjelnes i Varaldsøy, Strandebarm.
Han døde omkring 1656 på Reiseter i Ullensvang. Han
var sønn av Åmund
Olson Skjelnes og Birgit
Åmundsdatter fra Jordal i Odda. Ola var gift med N.N.
Torsteinsdatter, en datter av Torstein Greipson, bosatt på
bnr. 1, Reiseter. De hadde barna:
1. Ivar Olson (1624 - 1706) g.m. Sigrid
Larsdatter, Aga bnr. 1. Ivar er bruker etter faren i 1661. Hovedeier
er sogneprest Tomas Wegner i Torvastad, som var gift med en datter av
Laurits Galte. Ivar løste inn disse 1 laup smør, 1 bukkeskinn,
1 pund ost hos arvingene omkring 1680. Ellers eide han 1 laup smør,
1/2 tønne salt i Aga, eide i Stana og hadde en part i Digranes
som pantegods. Han er flere ganger nevnt som lagrettesmann.
2. Eirik
Olson (ca. 1620 - ca. 1686)
Ola Åmundson har kommet til Reiseter
bnr. 4 omkring 1613 og bruker da noe av Reiseter. Han er leilending,
men bruker i 1624 noe av det svigermoren hans eier, dessuten eier han
½ pund smør i Lindvik, 20 marker smør i Måge
sammen med slektningene sine. Hovedeier i dette tunet er Torsnesfolket,
1 laup smør, 2 geiteskinn ½ pund ost, og ½ laup
smør, 1 pund ost følger presten i Kinsarvik. Ola er trolig
bror til Svein Åmundson, Måge bnr. 1 og er i så fall
søstersønn til Valgeir Åmundson, Jordal.
Reiseter var delt i 3 bruk. Følger
vi tiendemanntallet, nevnes på det tredje bruk, Helge, fra 1603
til 1612. Fra 1613 nevnes på dette bruk bnr. 4 Ola Åmundson,
også kalt for Unge Ola. Etter ham kommer sønnen Ivar Olson
fra 1657 og utover. Vi har sett at Torstein Greipson eier de to andre
bruk og at hans sønner Vigleik og Isak får disse.
Ola Åmundson må ha vært
en ansett mann og en av førerne i bygda. Han nevnes ofte som
lagrettesmann. Den 1. mai 1632 er han således fra bøndene
i Hardanger med å utstede et brev til de kongelige kommisærer
Jens Bjelke og Pros Knudssøn. Det ble en stor strid i bygden
med presten Anders Jenssen (Brose). I året 1641 er Ola Åmundson
Reiseter til stede i Bergen og er med på Menighetens vegne å
sende klagebrevet mot hr. Anders, som ble byttet ut med hr. Peder Løgit,
hvis sønn seinere ble gift med Olas sønnedatter. Ola Åmundson
er trolig død i 1656 og etter ham følger som nevnt sønnen
Ivar Olson på dette bruket. Ola Åmundsons segl viser stor
likhet med Torbjørn Olavson Sandvens (Kvam) og Samson Kjerlands
segl. Ola var kirkeombudsmann 1630 - 1636.
Ola Åmundson leier delvis sitt
bruk av Lars Torsnes (Galtung) og av Kinsarvik prestebol. Selv eier
Ola visstnok gods i Nedre Espe og Medhus i Kvam. Ola Åmundson
må være gift med en datter til Torstein Greipson og Herborg
Vigleiksdatter. Dette framgår av at Ola Åmundsons sønnesønn
Lars Ivarson ble gift etter bevilling med sin tremenning Marita Olavsdatter
Reiseter. Hun er sønnesønns datter til Torstein og Herborg
og blir på denne måten tremenning til Lars Ivarson. Videre
sees at det er sameie mellom ættene i "Bøler, som
deles i tre deler mellom Maritas linje og Lars Ivarsons linje. Det avgjørende
er dog at han arver gods i Stana, hvor Torstein Greipson eide hele gården.
Ivar Olson Reiseter sønn av Ola
Åmundson - var født i 1624, 77 år gammel i 1701,
død i 1706. (Oppgitt å være 39 år i 1665.)
Foruten farsgården Reiseter, som
hadde en skyld av 1 laup smør, 1 bukkeskinn og 1 pund ost, eide
Ivar Olson et bruk i gården Aga samt en del i gården Stana
og dessuten hadde han pantegods i gården Digranes.
På restansetinget 9. juni 1663
var Ola Åmundsons arvinger stevnet for en mindre gjeldspost. Da
møtte sønnene Erik Olson, Urheim og Ivar Olson, Reiseter
og lovet å betale. I 1671 hadde fogden stevnet Ivar Olson fordi
han på Olav Jonsons vegne har tatt kreditt hos salige Reinholdt
Johanson 1 td. korn, uten at Olav Jonson kjente til dette, påsto
han. Dette høres merkelig ut, men saken må være bilagt.
I 1690 var Ivar Olson stevnet av Johannes
Halvorsen Sekse til å forklare med hvilken rett han bortselger
som odel det gods i Digranes til Gunnar Åse, som var Johannes'
odelsgods og som han på grunn av nød hadde pantsatt til
Ivar Reiseter, men aldri solgt. Stevningen var imidlertid ikke formelt
i orden, og Ivar møtte heller ikke, så noen avgjørelse
falt ikke den gang.
Ivar Olson var svoren lagrettesmann og
møtte som sådan flere ganger, således 4. april 1668
og 25. april 1677, og han var dessuten i 1674 sammen med Torstein Bleie
besiktigelsesmann på Indre Bleie, da synsforretning ble holdt
på gården etter begjæring av lensmann Halldor Kambestad.
I 1705 har han plage med leilendingen sin i Stana for "uskikkelig
forhold", han var oppsagt, og nå krevde Ivar han utkasta.
Arveskiftet etter Ivar ble holdt 28.
mai 1706 mellom enken Sigrid Larsdatter og deres 8 barn. Enkens lagverge
er svigersønnen, klokker Olav Pederson Løgit. Boet var
etter forholdene ganske stort, idet det hadde en brutto formue på
vel 375 riksdaler. Av jordegods eide boet 1 laup smør, 1 bukkeskinn,
1 pund ost i Reiseter samt en del gods i gården Stana vurdert
for 9 riksdaler. Blant løsøret fins et sølvstøp
og endel sølvskjeer. Hvert av barna har enten fått eller
får utlagt på skiftet medgift for vel 50 riksdaler.
Ivar var altså gift med Sigrid
Larsdatter. Hun var trolig datter av lensmann Lars Oddson Aga. Arveskiftet
etter henne ble holdt 13. mai 1719 mellom hennes barn. Boet eide 2 pund,
18 mark smør i Reiseter.
Lars Ivarson Reiseter d.e. overtok farsgården.
Han var født på Reiseter i 1680, døpt 5. februar
s.a., død der 16. mars 1759. På arveskiftet etter faren
28. mai 1706 fikk Lars utlagt 1 pund smør, a bukkeskinn, a spann
ost i Reiseter, og ved arveskiftet etter mora 13. mai 1719 fikk han
også 22 mark smør i farsgården. Sammen med sine medarvinger
solgte Lars Ivarson 13. oktober 1721 av sitt jordegods i Reiseter 32½
mark smør til brorsønnen Ola Olavson, som var odelsberettiget.
(En av sønnene til Ivar Olson, Torstein Ivarson var gift med
en av våre aner, nemlig Guro Arnesdatter, Samland i Jondal). 1)
1)
Olav Kolltveit m.fl: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid
(1960 - 1974)
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
|