Ancestor Chart

Ola Pedersen ( - 1656)

Ola Pedersen ble født i Førde i Sveio (nå Vikebygd). Han døde i Rimbareid på Fitjar i 1656. Han var sønn av Peder Førde og en ukjent mor. Ola giftet seg første gang med en ukjent kvinne. De hadde sønnen:

1. Simon Olsen. f. 1615, Rimbareid på Fitjar. d. 1697, Rimbareid på Fitjar.

Ola giftet seg på nytt med Målfrid Gunnarsdatter. De hadde barna:

1. Ola Olsen. f. Rimbareid på Fitjar. d. Straumøy i Sveio.
2. Peder Olsen. f. 1636, Rimbareid på Fitjar. d. 1694, Landrøy på Tysnes.
3. Marta Olsdatter. f. Rimbareid på Fitjar
4. Kari Olsdatter. f. Rimbareid på Fitjar. d. Vestvik i Sveio el. Vihovda
5. Anna Olsdatter

Ola kom til Rimbareid omkring 1615 og var bruker sammen med "gamle Ola" til enka hans gav bruket fra seg. Omkring 1646 delte Ola bruket i to like store bruk. Det ene bruket overtok sønnen Simon Olsen.

Fra den delen som Ola bodde på ble det senere skilt ut en part som ble lagt til bruk C. Ola brukte denne delen til han døde, og kona Målfrid noen år til. I 1667 fostra hun 1 hest, 14 storfe, 4 sauer og 5 geiter. Ola eide 1/2 laup smør, 1/2 hud pantegods i Rimbareid.

Ola hadde liten respekt for retten. I 1642 måtte han bøte 7 riksdaler for "Modervillighed Wdinden den Indleg till Landkisten 1639 Och Anden hans Wtilbørlig forhold". (Landkisten var en kasse for omframskatter til militærstellet). I 1648 måtte han og flere andre bøte 1/2 riksdaler for stemnefall. Til samme tinget var Rimbareidmennene stevnet av Vestbøstadmennene fordi de ikke sendte krøtterene sine til sætra på sommeren samtidig med de andre, men lot de gå i hjemmehagen. I 1650 stevnet Strange Busch, som hadde Fitjargården, Ola for ei av Fitjarøyene som Ola hadde leid og ikke betalt leie for. Nå ville ikke Busch "Vnde hannem den lenger", og Ola ble pålagt å gjøre øya ryddig til pinse da leietiden var ute.

I 1656 ble Målfrid stevnet av Endre Hollund på Bømlo som krevde leie av halve Klubbevågen, makrellvåg i Bømlo som Ola hadde brukt i 22 år uten å betale leie. Han krevde 1/2 riksdaler for hvert år Ola hadde brukt vågen, eller og at Endre fikk bruke hele vågen i like lang tid. De ble forlikte om at Målfrid skulle betale 4 1/2 riksdaler og 12 skilling og endre skulle svare landslut av det som ble kastet i vågen.

Det ble holdt skifte etter Målfrid i 1669. Boet eide 1/2 laup 3/4 mark smør , 1 hud og 3/4 "vare" i Rimbareid som var odelsgods. I boet var det ellers en sengebu, en liten sjøbu, et naust som ikke fulgte med bruket, 4 kyr og 2 stuter. Arven ble lagt på barna for "festensøls bekostning" farsarv, heimanfølge, bryllupsgjerd og kuleige som de hadde tilgode i boet. Ola var lagrettsmann. 1)

1) Bygdebok