Ancestor
Chart
Peter Nilsson
Peter Nilsson ble født omkring
1450 på gården Torsnes, Jondal i Hordaland. Han var
sønn av Nils
Ragvaldson og Herborg
Bårdsdatter. Peter var gift, men konas navn er ukjent:
Han hadde døtrene:
1. Herborg Petersdatter g.m. Samson Lodinson
Sundal
2. Kjerstin Petersdatter g.m. Olav Person Sandven. De hadde sønnen
Torbjørn Olavson Sandven.
Den tredje av sønnene til Nils
og Herborg på Torsnes var Peter Nilsson. Han synes å ha
levt et stille liv hjemme på Torsnes i alle sine dager. Han er
første gangen nevnt i 1494 da den «beskedelige svend Peder
Nilssøn» møter på herredagen for sin mor og
tante, Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, i sak med Magnus på
Tolo om arven etter Elling Håkonson på Sandvin. Han må
derfor være den eldste av brødrene. Som nevnt fikk de tildømt
alt løst og fast gods etter Elling. Som et synlig minne etter
Peter har det til våre dager stått et steinfjøs på
Torsnes. Over døren stod det på ei fjøl: «Lod
Peder Niels mure dette fæhus anno MDIV» (1504), jfr. foto
nedenfor.
Steinfjøset på Torsnes oppført
av Peter Nilsson i 1504
Han er i skattelista 1519.
Peter hadde ei dotter, som må ha heitt Herborg, sidan både
bestemori og sonedotteri heiter so». Kolltveit endret imidlertid
standpunkt da konservator Ivar Skre i 1956-57 fant 3 skinnbrev fra 1620-årene
i Stockholm. Det ene av disse diplomene har gitt ny informasjon også
om datter til Peter Nilsson. Kolltveit skrev i en kommentar: «Før
dette diplomet kom for dagen har me ikkje kjent døypenamnet på
dotter til Peter Nilsson på Torsnes. Me har gissa oss til at ho
heitte Herborg, likeins som farmors og sonedotteri. Her ser me at ho
heitte Kjerstin. Likeins har det tildlegare vore hevda at ho var gift
med Torbjørn Olavson Sandvin. Eg har før (soleis i Jondalsboki,
s. 703) halde fram at det måtte vere med far hans, Olav på
Sandvin, og dette blir stadfestai dette diplomet, der ho er kalla godmor
til Olav Torbjørnson på Sandvin».
Ivar Skre har sjøl laget et sammendrag
av teksten i skinnbrevet som jeg tar med her:
«Brevet fortel at det har vore
usemje mellom Olav Torbjørnson på Sandven og Laurits Johanson
på Torsnes på eine sida, og arvingane etter Torgils Johanson,
som før budde på Torsnes, på andre sida. Torgils
førde økonomisk tap over avlidne Samson Lodinson, som
og budde på Torsnes og var ombudsmann for godset til godmor åt
Olav og Laurits, Kjestin Persdotter. For dette har dei lide stort tap
på Torsnes-godset, og dei har ført sak for å få
dette tapet godtgjort.
Det er no kome til semje mellom Olav
og Laurits og arvingene etter Torgils. Semja er gjord på vårtinget
i Øystese skipreide på Børve 1. mars 1624, i nærvære
av Jørgen Brockenhus til Sæbergaard, befalingsmann over
Halsnøy kloster og Hardanger len og fleire gode menn, og semja
går ut på at Hans (Johannes) Torgilsson frå Fykse
for sin brorpart, betalar 15 riksdaler, Brynjulv Sjurson på Nes
i Strandebarm sokn og hans medarvinger 15 riksdaler og Olav Lauritsson
frå Handagard i Jondal 7,5 riksdaler for i sin systerpart, til
Olav og Laurits. Dei på si side seier seg nøgde med dette
oppgjeret og gjev avkall på fleire krav for seg og sine ervingar.
Dei lovar at dei og ervingane deira ikkje skal
saksøkja ervingane etter Torgils og ikkje tala om saki meir.
Til vitnemål har ovannemnde menn sett seglet sitt under og Laurits
har skrive under med eigi hand. Dei oppmoder Jens Tomasson, fut over
Hardanger len, Nils Ris, sorenskrivar same stad, og Åmund Børve,
lensmann, Jon Børve, Laurits Tolo, Guttorm Skeie, Torleiv Samland
og Laurits i Steinstø til å hengja seglet under til vitnemål».
Kolltveit har en interessamt kommentar
til de slektsrelasjonene som nå ble klargjort:
«Torgils Johannesson Galte budde på Torsnes, som han åtte
ein part av, og han har venteleg og brukt noko av det Kjerstin Petersdotter
åtte; for både ho og sonen Torbjørn budde på
Sandvin i Kvam. Torgils Galte var sagbrukseigar. Årsaki til striden
kan ikkje godt ha vore nokon annan enn at han har forhogge timberskogen
på Torsnes, og det er
for denne skaden etterkomarane åt Kjerstin Petersdotter krev vederlag
av arvingane etter Torgils». 1)
1)
Olav Kolltveit: «Jondal i gamal og ny tid», 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Olav Kolltveit: «Diplomfund i Stockholm: Vanstyrde Torgils Johannesson
Galte Torsnes» Tidsskr. Hardanger 1957.
|