Ancestor Chart

Tore Teiande Ragnvaldson Mørejarl (omkr.862 - omkr.939)

Tore Teiande Ragnvaldson Mørejarl. Født omkring 862. Død mellom 938 og 940. Han var sønn av Ragnvald Mørejarl. Død omkring 890. og Hild Rolvsdatter.

Tore giftet seg omkring 892 med Ålov Årbot Haraldsdatter. De hadde datteren:

1. Bergljot Toresdatter.

Tore «den Tause» ble jarl over Møre etter farens død i 892.
Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:
«30. Da kong Harald var 40 år gammel, var mange av sønnene hans voksne karer, de var tidlig modne alle sammen. Da gikk det etter hvert slik at de ble misnøyde med at kongen ikke ga dem noe rike, men satte en jarl i hvert fylke; de mente jarlene var av mindre ætt enn de selv var. En vår la de av sted, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome, med en stor flokk og kom uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset for ham og brente ham inne med 60 mann. Så tok Halvdan tre langskip, fant mannskap til dem og seilte vest over havet. Gudrød satte seg fast i de landene som Ragnvald jarl hadde hatt før. Men da kong Harald hørte dette, dro han straks mot Gudrød med en stor hær, og Gudrød så ingen annen utvei enn å gi seg over til kong Harald, og kongen sendte ham øst til Agder. Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.»

«31. Halvdan Hålegg kom helt uventet vest til Orknøyene og Einar jarl (Tores halvbror) flyktet straks fra øyene; han kom tilbake samme høst og kom da uventet på Halvdan. De møttes, det ble en kort kamp og Halvdan flyktet, da var det nesten natt. Einar og hans folk lå uten telt den natten, og om morgenen, da det tok til å lysne, lette de etter flyktningene rundt på øyene og drepte alle, der de fikk tak på dem. Da sa Einar: «Nei om jeg vet hva det er jeg ser der ute på Rinansøy (Ronaldsey), om det er fugl eller mann, snart reiser det seg opp, og snart legger det seg ned.» Så dro de dit bort, og der fant de Halvdan Hålegg og tok ham til fange. Einar jarl kvad denne visen om aftenen, før han gikk til kamp:
Jeg ser ei fra Rolvs hender, eller fra Rollaugs, spydet
fly i fiendeflokken; far vår bør vi hevne;
i kveld, mens vi kjemper, over kruset og drikken
sitter tyst på Møre Tore jarl og tier.
Da gikk Einar bort til Halvdan; han ristet ørn på ryggen hans på denne måten; han stakk sverdet inn i brysthulen ved ryggraden og skar alle ribbenene over ned til lendene, og dro lungen ut der; det var Halvdans bane. ...»

Han må være død straks før eller etter Håkon Adelstensfostres tronbestigelse i 935, da han som den mektige mann han var ikke nevnes under Håkons regjering. 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 30. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 535. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.