Amund Bjørulsen Hallangen

Amund Bjørulsen Oppegård/Hallangen ( - 1650)

Amund Bjørulsen døde 1650 på Havsjødalen, Frogn, Akershus. Han var sønn av Bjørul Oppegaard og Marine Oppegaard. Amund var gift med Guri Larsdatter Vear. De hadde iallefall barna (rekkefølgen usikker):

1. Bjørul Amundsen, d. ca. 1657, g.m. Marthe, enken etter Anders Colbjørnsen Tomter i Frogn.
2. Anders Amundsen, først til Gjøfjeld på Nesodden, deretter bodde han i Grisebo på Nesodden.
3. Hans Amundsen, f. ca. 1630, d. ca. 1680, g.m. en datter av sogneprest Elias Hyldebrand i Ås. Hans overtok gården Hallangen etter sin bror Bjørul.
4. Siri Amundsdatter, g.m. Jon Anstensen Arnestad i Asker.
5. Oluf Amundsen, f. ca. 1619, fra ca. 1661 til ca. 1665 på Follestad i Røyken. senere til Grisebo på Nesodden.
6. Ambiør Amundsdatter, g.m. med Halle Gulbrandsen Vestre Kjeserud i Eidsberg.
7. Astrid Amundsdatter, g.m. lensmann og enkemann Jens Svendsen Grønsand i Hurum.

Amund var bruker av Hallangen nordre fra senest 1608. Amund var sønn til storbonden Bjørul på Oppegaard i nåværende Oppegård sogn og selv en rik mann.

PROTOKOLL IV (Oslo Lagtingsprotokoll IV 1610 s. 223)

Tredie søgne for Winternatthen Paa Osslo Raadstuffue, Offuerwerrindis Erlig och Velbyrdige mand Enuold Kruße thill Hiermedtzløffgard Norgis Rigis Stadtholder Och høffuidtzmand Paa Agerhuus, "War icke thillstede."

Laugrettis mennd Anders Villumßen, Jacob Knudßen, Hans Stampe och Vng Raßmus Hanßenn.

Thallack Bølstadt vdj Røgenßogen haffde Ladett Vdj Rette steffne Lauridz Mortensrød, Rolff Siltinglid, Baard Hußeby, Thorer Nersnes, Peder Biørnestadt och Alff Skidtßetter, Laugrettismend der ßammestedtz, Zambtt Søffren Chrestenßenn thingschriffuer ibid, Och thill thallett denom for Enn dom dj haffue dømbttoch affßagtt denn 31 Januarj nest forledenn Aar 1610 Emellom Suend Lauridßenn boendis paa Skee J forne RøgenSogenn, och Amund Harrang paa ßin høstrues Gury Lauridtz datters Vegne J Froenn ßogen boendis Paa Folloug paa denn Enne [side], och hannom paa denn Anden ßide, Anlangendis Enn Arff Som faltt Effter Throels Bølstadt vdj forne Røgenßogenn J dett Aar 1599, ßom Er Elleffue Aar ßidenn forledenn, ßom war denn thidtt den gamell Laug Var gengße, huilckenn Arff hand Paa ßin høstrues Dorette Throels datters vegne Effter hindis fader forne Throels Bølstadt da Er Louglige thillfaldenn, Och forne Thallack Bølstadt medt hende haffuer Opborritt och Annammidt, Och hid thill haffuer hafft och nøtt vdj Roelig heffdt och Brug, Och forne 6 mend med schriffueren fraa dømmer hannom ßamme Arff Som Er forne Throels Bølstadtz datter bøernn, huilckenn datter Var Lang thid thill forne henn dødt, førind den Arff faltt hindis Søster, hans høstrue thill, Effter hindis fader, Och icke Anßeer att datter Er Ett Leedt Nermer thill at Arffue ßinn fader, End datters Børn och affkomme, dett hand mienne Effter denn gamblle Loug, Som da Var gengße her vdj Norge.

Efferdj de ßex mend medt Skriffueren beraaber sig Paa, Att huis Skifftis breffue ßom war Parternne Emellom gaaenn, icke haffuer Vdaff Parterne Verid dennom forelagtt, huor Effter dj ßig haffde Kundett Vide att Rette, Och der fore mentte dennom ingenn Vrett att haffue giortt, Effterdj de breffue ßom dj Sig Skulle effter Rette, Var dennom fore forholden, Er der fore den ßag hiemfunden for forne Sex mend medt Skriffuerenn, Och de att thage denn ßag for ßeg medt huis breffue dj haffue om dett Skiffte, Och da Att Ligne begge Parternne Emellom om denn Møderne Arff, Menn den Arff Som falden Effter guode faderenn Kommer Thallack Biølstadtzs høstrue Allenne thill medt ßinn mand.

Amunds far flyttet fra Oppegaard til Barud ca. 1614 samtidig som sønnen Joen overtok som bruker på Oppegaard. Til påske i 1617 betaler «Bierulf Barudt» 1 dlr. i bygningsskatt, men året etter er han borte. Antagelig døde han det året.

Joen og Amund ble tidligere oppført som leilendingsmenn, nå oppføres de som «Jordeigendis Bønder». Landskatten til Martini i 1618 viser for Follo:
«Jordeigendis Bønder, Aas Sogen.
Amund Hallang - 1½ pund Saltt.
Clemingsrud i Røgen Sogen - 7 lispd. Saltt.
Findstad i Aas Sogen - ½ pund Miell.
Hunnes i Eneback Sogen - 1 pd. 7 lispd. Miell.
Hiord i Vestbye Sogenn - 4 lispund Miell.
Gullerud i Rade Sogen - 1 Hud.
Summa Huius:
Miell - 2 pund 1 lispund.
Saltt - 1½ pund 7 lispund.
Huder - 1».
Han betaler 2½ dlr. 18 sh. i landskatt.

Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser:
«Aas Prestegieldtt,
...
Amundt Hallangh Wdj
samme Gaard - 1½ pd Salt.
Klemidsrød - 7 lispd Salt.
Weer - 1 pd Salt.
Rudstad - ½ pd Miell.
Hioerdt - 4 lispd Miell.
Blesße - 3 frg Miell.
Gullerudt - 1 Huudtt.
Hoie - ½ pund Miell.
Jørrenrud - 1 lispd Salt.
Huenes - 1 pd 7 lispd Saltt.
Dillerud - ½ pd Miell.
2 pd 9 [lispd] Miell - 4 pd [5 lispd Salt] - 1 Huud[tt]».

Landskatt og skatt av drenger, 14 dager etter Martini i 1629, viser for Follo:
«Aas Præstegield - Jordæigende Bønder.
Amund Hallang Eiger
udi Hallangen - 1½ pd. Salt.
udi Clemmitsrud - 7 lispd. Salt.
udi Wær [Vear] - 1 pd. Salt.
udi Ruudstad - ½ pd. Meel.
udi Hioerd - 4 lispd. Meel.
udi Blæse - 15 lispd. Meel.
udi Gulloerudt - 1 dr.
udi Hoie - 1 pund Miell.
udi Hoenees - 1 pd. 7 lispd. Meel.
udi Dillerud - ½ pd. Meel.
udi Sønndere Grann - 15 lispd. Korn».

I 1637 eide Amund 5 skippund 7 lispund tunge og 2½ skippund 2 lispund salt. Dette var en virkelig stor formue. På Nordre Hallangen var Amund på det nærmeste selveier, idet han eide 1½ skippund salt. Men også i andre gårder hadde hans gods:
7 lispund salt i Klemmetsrud i Røyken.
½ skippund tunge i Rustad i Ås.
1 skippund 7 lispund tunge i Hunes i Enebakk.
4 lispund tunge i Hjol i Vestby.
1 hud i Gillingsrud i Råde.
1 skippund salt i Vear i Røyken.
15 lispund i Blesa i Fet.
½ skippund tunge i Mellom-Hoie i Eidsberg.
½ skippund tunge i Dillerud i Skiptvedt og
½ skippund tunge i Sperrebotn i Våler.
Dessuten hadde han 1 skippund tunge i «Gran i Sone sogn». Noen gård med dette navn finnes ikke i Såner idag, men Amund satt med dette godset til sin død.

«Koppskatten» i 1645 viser:
«Aas Sogenn - Fulde gaarder.
Amund Hallangh hans H:
Karll folch - 2.
Quind folch - 2».
Han betaler ½ Dr. i skatt.

Skattematrikkelen av 1647 viser:
«Amund Hallang schyllder till sig selff 1½ pund sallt med bøxsell offuer all gaarden.
Till proustjet 1 fr. sallt.
Er taxeret vdj skatt».
Han betaler 7 dr. i skatt.

En viktig inntektskilde for Amund var sikkert saga, som han hadde i drift hvert år. I 1652 - da var Amund nylig død - heter det at hans enke og arvinger «haffuer een Saug udi Brug, som er bestaaende paa deris egen Oudelsgrund, kand bekomme dertill udi deris egen Oudelsschaug noget smaat furre och grantømmer, och kjøber noget dertill paa andre Steeder, kand scheeris der paa ungeferlig 7 eller 8 hundre bord, mindre og meere, ligesom flommen er stoer till, haffuer samme bord at kiøre et lidet støcke veig till Stranden, och floder dennem siden til Huusvig, Drøigbach eller Sands ladested ½ mill veig.» Prisen varierte fra 10 ort til 3 rd. for 100 bord.

Matrikkelgården Havsjødalen ble brukt av Sunnkild fra senest 1611 til 1618, da han trolig døde. I 1612 solgte han sammen med begge Hallangen-bøndene 70 tylfter sagbord til en hollandsk skipper. Han var gift med Anne, som fortsatte gårdsbruket til ca. 1629. Da fikk Amund bygselen på Havsjødalen, og brukte den deretter under Hallangen. I 1648 eller 1649 overlot han Nordre Hallangen til sin eldste sønn, Bjørul, og flyttet visstnok selv til Havsjødalen der han oppgis som bruker til sin død. Det er imidlertid lite sannsynlig at Amund drev selvstendig i sine siste år.

Skattematrikkelen av 1647 viser at Havsjødalen var en ødegård med skyld 1 fjerding salt:
«Amund Hoffschedall schyllder till presteboelet 1 fr. sallt med bøxsell.
Taxeret j skatt».
Det ble betalt 1½ dr. i skatt.

Amund døde i 1650.

Bjørul drev så Nordre Hallangen som også han var eneeier av, bortsett fra den lille kirkeparten. Kort etter 1654 giftet han seg med Marthe, enken etter Anders Tomter, men Bjørul døde i 1657. Kort tid etter Bjøruls død flyttet Marthe til Havsjødalen som hun overtok som selvstendig bruk. Vestre Hallangen gikk over til Bjøruls yngre bror, Hans, som var gift med en datter til sogneprest Elias Hyldebrand i Ås. 1)

1) Østfold fylke, Heggen og Frøland sorenskriveri, Skifteprotokoll 2 (Je 0002), 1676-1683, oppb: Statsarkivet i Oslo.
EA-5023/Rba/L0048/0005/0002, Landskatt Martini: B: Follo, Akershus, Follo, 1618-, oppb: RA
Stattholderarkivet - Odelsjordebøker 1624-26, D IX pakke 8 XXII - 6. Follo fogderi, folio 433.
Koppskatten i 1645, Akershus len, Follo fogderi, Aas Sogenn, folio 9.
Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 223-224.
Skattematrikkelen av 1647, Folloug fougderje, Aasz Hoffuedsognn, Froen Annex, Fulde gaarder, folio 34, 40.
Haakon Falck Myckland: Bygdebok for Frogn, Bind 1, Gårdshistorien, side 556-558, 569-572, 583-585.
Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 515-516, 534, 581, 584, 590.