Guri Larsdatter Vear ( - 1664)

Guri Larsdatter ble trolig født på gården Vear, Røyken, Buskerud. Hun døde 1664 på gården Hallangen i Ås, Akershus. Hun var datter av Laurits Svendsen Vear og N.N. Trulsdatter Bølstad. Guri var gift med Amund Bjørulsen Hallangen. De hadde iallefall barna:

1. Bjørul Amundsen, d. ca. 1657, g.m. Marthe, enken etter Anders Colbjørnsen Tomter i Frogn.
2. Anders Amundsen, først til Gjøfjeld på Nesodden, deretter bodde han i Grisebo på Nesodden.
3. Hans Amundsen, f. ca. 1630, d. ca. 1680, g.m. en datter av sogneprest Elias Hyldebrand i Ås. Hans overtok gården Hallangen etter sin bror Bjørul.
4. Siri Amundsdatter, g.m. Jon Anstensen Arnestad i Asker.
5. Oluf Amundsen, f. ca. 1619, fra ca. 1661 til ca. 1665 på Follestad i Røyken. senere til Grisebo på Nesodden.
6. Ambiør Amundsdatter, d. ca. 1676, g.m. med Halle Gulbrandsen Vestre Kjeserud i Eidsberg.
7. Astrid Amundsdatter, g.m. lensmann og enkemann Jens Svendsen Grønsand i Hurum.

Guri nevnes i en sak på Lagtinget i Oslo 1610:

Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 223-224. (Protokoll IV, 1610 s. 223 - 224.)

Tredie søgne for Winternatthen Paa Osslo Raadstuffue, Offuerwerrindis Erlig och Velbyrdige mand Enuold Kruße thill Hiermedtzløffgard Norgis Rigis Stadtholder Och høffuidtzmand Paa Agerhuus, "War icke thillstede."

Laugrettis mennd Anders Villumßen, Jacob Knudßen, Hans Stampe och Vng Raßmus Hanßenn.

Thallack Bølstadt vdj Røgenßogen haffde Ladett Vdj Rette steffne Lauridz Mortensrød, Rolff Siltinglid, Baard Hußeby, Thorer Nersnes, Peder Biørnestadt och Alff Skidtßetter, Laugrettismend der ßammestedtz, Zambtt Søffren Chrestenßenn thingschriffuer ibid, Och thill thallett denom for Enn dom dj haffue dømbttoch affßagtt denn 31 Januarj nest forledenn Aar 1610 Emellom Suend Lauridßenn boendis paa Skee J forne RøgenSogenn, och Amund Harrang paa ßin høstrues Gury Lauridtz datters Vegne J Froenn ßogen boendis Paa Folloug paa denn Enne [side], och hannom paa denn Anden ßide, Anlangendis Enn Arff Som faltt Effter Throels Bølstadt vdj forne Røgenßogenn J dett Aar 1599, ßom Er Elleffue Aar ßidenn forledenn, ßom war denn thidtt den gamell Laug Var gengße, huilckenn Arff hand Paa ßin høstrues Dorette Throels datters vegne Effter hindis fader forne Throels Bølstadt da Er Louglige thillfaldenn, Och forne Thallack Bølstadt medt hende haffuer Opborritt och Annammidt, Och hid thill haffuer hafft och nøtt vdj Roelig heffdt och Brug, Och forne 6 mend med schriffueren fraa dømmer hannom ßamme Arff Som Er forne Throels Bølstadtz datter bøernn, huilckenn datter Var Lang thid thill forne henn dødt, førind den Arff faltt hindis Søster, hans høstrue thill, Effter hindis fader, Och icke Anßeer att datter Er Ett Leedt Nermer thill at Arffue ßinn fader, End datters Børn och affkomme, dett hand mienne Effter denn gamblle Loug, Som da Var gengße her vdj Norge.

Efferdj de ßex mend medt Skriffueren beraaber sig Paa, Att huis Skifftis breffue ßom war Parternne Emellom gaaenn, icke haffuer Vdaff Parterne Verid dennom forelagtt, huor Effter dj ßig haffde Kundett Vide att Rette, Och der fore mentte dennom ingenn Vrett att haffue giortt, Effterdj de breffue ßom dj Sig Skulle effter Rette, Var dennom fore forholden, Er der fore den ßag hiemfunden for forne Sex mend medt Skriffuerenn, Och de att thage denn ßag for ßeg medt huis breffue dj haffue om dett Skiffte, Och da Att Ligne begge Parternne Emellom om denn Møderne Arff, Menn den Arff Som falden Effter guode faderenn Kommer Thallack Biølstadtzs høstrue Allenne thill medt ßinn mand.

Guri var altså datterdatter av lensmann Truls Bølstad.

I en interessant sak vedr. gården Follestad i Røyken, Buskerud mellom Guri og Guldbrand Olsen som varte mellom 1662 - 1664 så nevnes Guri på tinget i Røyken den 25 Juni 1662 der hun ved sine sønner Ole og Hans Amundsønner samt hennes svigersønn Jens Grønsand stevner Guldbrand Olsen Follestad og ber ham vise frem de ulike brev som finnes for å få vite hva som var odels-, pante- og kjøpegods ettersom Guri var Torre Knudsdatter Follestads rette arving. Saken forsatte 25 Jan. 1864, se nedenfor. (Guri var søskenbarn av Torre Knudsdatter Follestad).

På tinget i Røyken den 8 Des. 1662 stevner Guri ved sin sønn Ole Amundsen Follestad, Iver Hajum for landskyld av 1/2 skippund salt uten bygsel i Hajum for årene 1660 og 1661. Her viste Ole frem for retten et brev på 1/2 skippund salt uten bygsel i Hajum som var salige Torre Knudsdatter Follestads odelsgård og som Ole Amundsen Follestad med dette brev beviste at hans mor Guri Hallangen som var Torre Knudsdatter Follestads arving hadde adkomst til. Iver svarte bl. a. at han helt fra han bosatte seg på Hajum hadde betalt landskylden til Guldbrand Olsen Follestad og hans hustru Torre Knudsdatter.

Saken ovenfor mellom Guri Hallangen og Gulbrand Olsen Follestad fortsatte den 25 Jan. 1664. Gulbrand møtte med en dreng, Reer Svendsøn, som fullmektig. Denne holdt seg til fullmakter han hadde fått, og viste til disse om de fleste spørsmål. Guldbrand la heller ikke fram de dokumenter retten trengte for å dømme i saken. Det framgår at i skiftet av løsøret etter Tore Knudsdatter fikk Guris familie 500 riksdaler. Det ble gjort avtale om at det skulle forhandles videre om eiendommene, men det ser ut som Guldbrand har trenert denne saken. Det ble satt en ny dato, 3. mars, samme år, men denne finnes ikke i tingboka. I denne saken nevnes Guri som bosatt på Hallangen. NB!( Det er derfor feil i bygdeboka for Frogn som påstår at hun trolig døde før 1664 på Havsjødalen i Frogn.) I denne saken nevnes også hennes barn Anders, Hans , Ole samt svågeren Jens Grønsand på sin hustru Astrid Amundsdatters vegne. Det kommer også frem at sønnen Ole var bosatt på Follestad.

I en sak på tinget i Røyken den 19 Apr. 1664 mellom Tønne Huitfeldt og Ole Amundsen blir Ole bedt om å bevise hvordan han har odelsrett til Follestad som Ole mener han er den rette eier til og hvilket slektskap han har til de Helle folk. (Guri nevnes her også og nevnes forsatt ikke som salig). Saken fortsetter på tinget i Røyken den 13 Mai 1664. Men Ole har ikke mer enn avtalen mellom Guri og Guldbrand å framlegge. Konklusjonen er at de Hallangen folk ikke har bevist sin oldelsrett til Follestad. I stedet framgår det at de rette odelsfolk er de Hellefolk, Ewen Iffuerssøn på sin eigen och Anna Suendsdatters børns wegne, werendis paa før Helde och Liffue Suendsdaaters och i lige måde boendis paa før Helde er møt her for retten J dag før 13 may, och forre gaff at de Endnu som till forre hiembler Welb. tørre huitfeld dirris Odels Ret och Jorde goeds, at indfrelse nemblig 2 skipp 1 fjerding salt her udj før Follestad...Eiendommen skulle være pantsatt til Knud Follestad av Baard Suendssen Næss og Suend Baardsen Helde. Det sies også at Gulbrand Follestad skal ha kjøpt den samme eiendommen av Svend Baardsen den 16 Juni 1632, men Svends barn og arvinger sier derimot at Svend aldrig har utstedt noe kjøpebrev på Follestad......... I folie 69 nevnes Guri som (Oles) "hans moders dødelig affgang".


Ole Amundsen nevnes som oppsitter på gården Follestad i manntallet 1664. Han er da 47 år gammel. I 1666 har han flyttet til Grisebo på Nesodden.

Hans og Ole Amundsen nevnes i tingboka for Røyken 1670 og 1671 vedr. gården Vear i Røyken. Ole bor da på Grisebo på Nesodden.

Guris datter Astrid nevnes i Tingbok for Røyken, sak 15, 1683. 1)

1) Haakon Falck Myckland: Bygdebok for Frogn, Bind 1, Gårdshistorien, side 571.
Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 223-224.
Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 515-516, 534, 581, 584, 590.
Østfold fylke, Heggen og Frøland sorenskriveri, Skifteprotokoll 2 (Je 0002), 1676-1683, oppb: Statsarkivet i Oslo.
Buskerud fylke, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Tingbok 4 (Fa 0004), 1662-1662, oppb: Statsarkivet i Kongsberg.
Buskerud fylke, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Tingbok 5 (Fa 0005), 1664-1664, oppb: Statsarkivet i Kongsberg.
Manntall 1664-66 for Bragernæs prosti.
Tingbokprosjektet: Tingbok for Røyken, sak 15, 1683