Ingeborg
Knutsdatter ( - ) Ingeborg
Knutsdatter var datter av presten Knut
Rasmussen og en ukjent mor. Hun var gift med Peder
Hansen Ring. De hadde følgende kjente barn (rekkefølgen usikker): 1.
Sidsel Pedersdatter
Ring, begravet 30 okt. 1653, Ystad, Sverige, g.m. ca. 1635, Anders Jensen
Hals. 2. Hans Pedersen
Ring, Rådmann i Ystad, d. 1674 g.m. Hustru Karin
Zakariasdatter. 3. Christen Pedersen Ring,
handelsmann og rektor. 4. Dorothea
Pedersdatter Ring, g.m.1. Presten i S:t Petri kirke i Ystad, Jakob Jensen,
g.m.2. Presten i S:t Petri kirke i Ystad, Bonaventura Jakobsen Weiser. Peder
Hansen (lat. Petrus Johannis Ringensis, egenh. Per Hanss.) var prest (kyrkoherde)
i Stora Köpinge pastorat i Skåne, Sverige. Av handlinger i et mål
frembragt for den danske herredagen 1633, ang. en strid mellom Tyge Axelsen Brahe
til Tosterup og Lunds domkapitel, fremgår det at Peder Hansen hadde blitt
kalt til pastoratet i 1593 og under hans tid ble kirken omfattende restaurert. Han
nevnes flere ganger i kirken. På en av benkene som finnes rundt orgelverket
finner man innskriften "Eccl. Past. Pet. Joh. Ringensis 1595", på
predikstolskronen "Patronus Christiernus Nicolai Anno Æt. 64 Canon.
Lundensis, Petrus Johannis S.E. Minister et Magnus Mathiæ Superint. et Canon.
Lund." og årstallet 1597 samt på den ene av to "uppståndare"
til en stol for prestegårdskvinnene "Petrus Joh. Filius Ringensis",
på den andre "Engelburga D. Canuti Filia. Anno 1615". (Her ser
vi bevis for at Peder var gift i 1615 med Ingeborg). I
disse innskrifter har man tydelig forklaringen til navnet som nevnes i ser. past.
(rekkefølgen på prestene i kirken) "Peder Ring". Når
det gjelder betegnelsen "Ringensis" får man vel anta at det herved
menes at han kommer fra et sted med navnet Ring f. eks. (forsamling i Århus
Amt) eller Ringe (Svenborg Amt). Peder
Hansen Ring "H. Peder" nevnes med meget berøm i "Visitatsbogen";
i Okt. 1618 var biskopen på besøk i Stora Köpinge og fant alt
i god ordning og at kyrkoherden var en alldeles fortreffelig lærd og i sin
tjeneste en meget tro mann. Den 7 Mars
1627 prediket biskopen i Köpinge i nærvær av menighetene i Glemminge,
Tosterup, Övraby, Benestad og Nedraby, og kun ungdommene i Köpinge kunne
sin "katekes". Peder ble
også hyllet av N. Tryggonius i 1606 som "docte Petre". Den 14
Feb. 1610 nevnes Peder som medundertegner i Hannas ved valget av dep. for Ingelstads
herred til hyllningen i Lund samme år den 15 Apr. Forøvrig
så nevnes han 1611 - 1614 og 1626 - 1631 da han har betalt presteskatten
for "Köpinge oc Tosterup". Han har levert opplysning til 1624 års
"Presterelation", han nevnes i 1626 års fortegnelse samt i "Malmöhus
läns räkenskaper". I
1607/08 og 1610/11 har han gjort innbetalninger for bokved resp. havre og i "Landskrona
läns räkenskaper" har han i 1611/12 betalt 13 mk i "ollongäld"
for 19 svin og 14 "weringar", og 1627/28 og 1631/32 med årlige
innbetalninger av 4 dlr. for ved. Ettersom
Peder's eftertreder bør ha kommet hit omkring 1631 og Peder de siste gangene
forekommer i ovenstående skattelengder og läns räkenskapene samme
år, kan man med sikkerhet anta at han døde omkring 1631. Det
finnes foreløpig ikke noe direkte bevis for at Peder Hansen Ring er far
til søskenflokken ovenfor, men det finnes som sagt meget sterke indisier
på dette. For det første så stemmer det perfekt med navn, tid
og sted. Videre har han en sønn Hans og både Peder og Ingeborg går
igjen som navn på barna til søskenflokken samt i senere generasjoner.
Mange av etterkommerne var også prester eller gift med en prest som var
vanlig i Skåne på denne tiden. 1) 1)Carlquist:
Lunds stifts herdaminne, Ser. 2:9, side 431 - 432 og 354. Carlquist: Lunds
stifts herdaminne, Ser. 2:9, side 353 - 354. Carlquist: Lunds stifts herdaminne,
Ser. 1, side 145. Boken "Ystadhistoria i Sten" av Sven Carlquist
och Gösta Borg, Ystads Fornminnesförenings skrift nr XII (1967) H.
Finne-Grönn: "De aeldste led af slegten Hals" (i Norsk slekthist.
tidskr. 3, 1932, s. 206 - 208). Rådsretten i Ystad, Mai 1664. Georg
Henric Bæijer: Beskrivfning öfver Staden Ystad, 1793. Utgitt av Sven
Carlquist i 1965 på oppdrag av Ystad Fornminneförening. |