Ancestor Chart

Kari Pedersdatter (1722 - 1813)

Kari Pedersdatter ble født i 1722 på gården Nygården i Åmot i Hedmark. Hun døde på gården Åset i Åmot den 28 des. 1813. Hun var datter av Peder Olsen Nygården og Valborg Taraldsdatter Hole. Kari giftet seg i 1739 med Ole Jensen Hals fra gården Åset. De fikk barna:

1. Sofie Olsdatter f. 1740, d. 28 jan. 1824, g.m. Iver Olsen Almus f. 1740, d. 20 aug. 1817.
2. Valborg Olsdatter f. 1742, d. 1783, g.1. Ole Eriksen Rogstad nedre (1738 - 1772) g.2. 1774 Halvor Olsen Almus (1742 - 1817).
3. Jens Olsen f. 1744, d. 1791.
4. Peder Olsen f. 1746, d. som barn.
5. Knut Olsen f. 1750, d. 1790, g.m. 1744, Ragnhild Tollefsdater Sorknes f. 1748.
6. Siri Olsdatter f. 1752, g.1. 1778 Ole Olsen Almus, g.2. 1792, Berger Knutsen Gaarder f. i Elverum 1752, d. 1800 på Kroken.
7. Peder Olsen f. 1754, d. som barn.
8. Bremer Olsen f. 1758, d. 13 mars 1827, organist og orgelbygger, g.1. Berte Christensdatter Hansen. Plassen under Rustad 1757 - 1802, g.2. Siri Olsdatter Herstad, Elverum 1758 - 7 feb. 1821.

I november 1741 overtok Ole gården Åset etter moren, og samtidig løste han ut pantet onkelen hadde hatt for sine 500 daler. Men moren tok det uttrykkelige forbehold at kjøperen ikke måtte selge gården til noen fremmed før den på lovlig måte først var tilbudt pårørende. Ut av slekten skulle ikke gården. Ole var stud. theol. og klokker inne på hedemarken.

Samtidig ga Ole Jensen Hals husmannskontrakt til svogeren Gunder Gundersen på plassen kvernen, og så måtte han like etter klare opp i et eiendomsforhold som ennå var uklart på Åset søndre. Inne i Langengen, som han eide, lå et lite jordstykke som ble kalt lilleengen. Det hadde bestandig vært brukt fra Åset søndre, men fra Stor-Elvdal var det hevdet at Lilleengen hørte deres kirke til, og det ble ført vitner for at Åset hadde betalt landskyld for 1 kalvskinn i Lilleengen til kirken i Stor-Elvdal helt til Ole Hals ble bruker. Han mente at Åset gjennom hevd var blitt eier av jorden. Da han ble krevd for landskylden, svarte han derfor at før han betalte, ville han se hvilken rett stor-elvdølene hadde. Ole Hals ble da utsagt fra bruken av Lilleengen, og for å gjøre sine krav tydeligere hadde Ole Knutsen Furuset høstet engen for stor-elvdølene. Ole Hals gikk da til stevning.

Under vitneavhøringen sa Ole Hals' prosessfullmektig prokurator Giedde for å svekke provet til løytnant Hans Hals, saksøkerens farbror, at denne var saksøkerens "åpenbare fiend og avind", noe Hans Hals benektet. Det var ingen tvil om stor-elvdølenes gamle rett til Lilleengen, så Ole Hals gikk med på å kjøpe den. Prisen var 45 daler en gang for alle og 10 skilling året i all framtid "til kirkens nytte".

Ole Jensens mor Gjertrud Sophie tok føderåd på gården, og det var ikke lite. Hun skulle rå over flere hus: Den såkalte Sorgestuen neden i gården med loftet ovenpå, en gammel bu neden i gården med kjeller under, et loft over melkebua og et lite kammer under trappen i den øvre forstue (vel den som ble kalt hovedbygningen under skiftet). Ole skulle fø en hest for sin mor sammen med 2 kyr og 4 sauer, men hun skulle selv sørge for å få kyrne melket. For egen del skulle enken ha det innerste kvernstø i kvernhuset ved Åsta. Hun skulle ha tilkjørt 20 lass ved i året og rett til å ta den ved hun trengte utenom, i skogen. Hvis enken mot formodning skulle miste sin andel i Løten kirke, skulle hun av sønnen hvert år ha 2 tønner bygg, 1 tønne blandkorn og 1 tønne havre hos sønnen. 1)

1) Åmot Bygdebok, bind 1, side 56, 79 - 80 og 87.