slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Gjerdal før 1801: Matrikkelnr. 2. Under utvikling.

Eiere:

1. 1528, Baard j Hieredal betaler gjengjerden (skatt) av Gjerdal i 1528.

2. 1616 - 1617, Kongen råder bygselen ved Jordeboka 1616 - 1617.

3. 1647, Ved skattematrikkelen 1647 eier Kongl. Maytz. 1 pund salt og 1 pund smør med bygsel.

4. 1662, Claus Trondsen eier 1 skippund salt og 3 bismerpund smør krongods ved Odelsskatten 1662.

5. - 1692, Hans Holst,

6. 1692 - , Trond Clausen,

Kjente brukere:

Bruk 1: Øvre Gjerdal.

1. 1528, Baard j Hieredal betaler gjengjerden (skatt) av Gjerdal i 1528.

2. 1557 - 1558, Svend var oppsitter ved lensregnskapene 1557/1558.

3. 1560 - 1561, Søren var oppsitter ved lensregnskapene 1560/1561.

4. - 1585, Jens Black,

I Herredagsdomboken i 1585 sier Jens Black bl. a. at han bodde på kongens gård Gjerdal i Røyken som nå var avbrent. Han ber nå kongen om å få beholde gården Gjerdal som skylder 3 skippund smør, 1 skippund salt, med 1 fjerding skyld i Grette og en ødegård Grundsund for lang tjeneste uten avgifter m.m.

5. 1591 - 1614, Amund Iversen, d. ca. 1615, g.m. Elin Asbjørnsdatter, d. etter 1624.


Amund Hiardall er lagrettemann i 1591 når han er med og underskriver røykenbøndenes fullmaktsbrev til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591. Brevet er datert Husseby Stefnestov 8 mai 1591. (Huseby tingstue). Han har AI i sitt bumerkesigill. Han underskriver som nr. 8 av 12 lagrettemenn.

I Fogderegnskapet 1612/1613 betalte Amund Gjerdal for 2 skippund salt i Gjerdal i tredje tage.

Amund Jerdal nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1614.

Ved Landskatten 1612 - 1614 eier Amund 15 lispund salt i Sundby i Hurum, 4 lispund salt i Rødby på Hurum, 1 fjerding salt i Grette, 1 fjerding mel i Lahell i Lier, 1 skippund mel i Temte på Eiker og 1 fjerding korn i Kopland på Modum.

Ved Jordeboka 1615 eier Amund 15 lispund salt i Sundby i Hurum, 4 lispund salt i Rødby på Hurum, 1 fjerding salt i Grette, 1 fjerding mel i Lahell i Lier, 1 skippund mel i Temte på Eiker og 1 fjerding korn i Kopland på Modum.


Amund er en av lagrettemennene som ble stevnet på lagtinget i Oslo 1609:

Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 83-84. (Protokoll II, 1609).

Første søgne effter Midfaste paa Osßlo Raadstuffue, Offuerwerendis Erlige och Welbyrdige Mend Enwold Kruse thill Hiermidtzløffgaard Norgis Riigis Stadtholder och høffuitzmand Paa Aggerßhus, Och Anders Green thill Sundzby, Norgis Riigis Cantzeleer.

Laugrettismendt Peder Lauritzønn, Thorckell Alffsønn, Oluff Gundersønn och Hillebrand Melchiorßønn.

Hagen Kalßrød i Røgensogenn haffde wdi rette steffnd effterschreffne sex mend, Amund Herdall, Adam Foßenn, Helge Grimßrud, Oluff Braaßett, Christofferr Huall och Rolf Siltinglij Laugrettismendt ther sammestedtz, Med Niels Jørgenßønn Thingschriffuer for ehnn Dom the haffue Dømpt och Affsagt, emellum hannom Paa thend ehne, och Engilbritt Thallackßøn Paa thend anden side, om Aasedet paa forne Kalßrød, huilckedt the haffue hannom fradømpt, effter eth Wrigtigt breff, huorwdi hand Meener thennom Ath haffue Giortt wret, Och therforre Pligtige Were att staa hannom thill rette, Med mehre samme Steffnings Indholldt.

Effterdi Engilbritt Thallackßøn beuiser med Rigthigh bescheed och beuiß breffuidt icke att were Vlougligt, och the sex mend icke att haffue Giortt wdi theris Dom nogen Vret, effterdi thend her Dømpt effter Lougenn, Bøer therforre the sex mend for forne Haagen Kalßrødtz thiltall frj were I thend sag, och Giffue thennom theris Kost och therringh. Menn ther som forne Haagen Kalßrud haffuer Her Niels Nogit thill att thalle, for thend forligelse, thennom emellum Gaaen och giortt ehr, Tha att steffne och Kalde wdi sagenn, Ath sidenn Kand Gaa ther om hues ret ehr. Dog hues Kost och therring the sex mend Bleff thildømpt, haffue strax Affstaaedt for Voris begierings schylldt.


Barn: (trolig)

1. Asbjørn Amundsen, d. ca. 1669, neste bruker.
2. Jon [Amundsen ?] Hyggen, d. ca. 1628, g.m. Ragnhild Hyggen Mellom.
3. Tord Amundsen, n. på Sundby i Hurum 1604 - 1632,

6. 1615 - ca. 1652, Asbjørn Amundsen, d. ca. 1669,

I Fogderegnskapet 1612/1613 betalte Asbjørn Amundsen førstebygsel på 1 fjerding salt i Grimsrud ødegård.

I Fogderegnskapet 1614/1615 betalte Asbjørn Amundsen førstebygsel på 1 skippund salt og 3 bismerpund smør i Jerdal.

Ved Landskatten 1618 er godset til Asbjørn igjen innløst av de rette eierne, og han skatter nå som leilending.

I Fogderegnskapet 1624/1625 ble Asbjørn Amundsen Gjerdal beskyldt for å være barnefar til Live Jonsdatters barn, hvilket han benektet. Asbjørn var på dette tidspunktet gift, og betalte boten for å unngå videre bygdesladder.

Ved Jordeboka 1624 eier Asbjørn 7 lispund salt i Sundby på Hurum, 1 fjerding salt i Grette, 7 1/2 lispund korn i Kopland i Modum, 4 lispund 1 remål salt i Rødby på Hurum og 1/2 pund mel i Temte i Eiker.

Ved Jordeboka 1626 eier Asbjørn 3 1/2 lispund salt i Rødby på Hurum, 1/2 pund salt i Temte på Eiker og 1 fjerding i Grette i Røyken.

I et tillegg til Landskatten Jul Bragernes 1626 kunngjør lagrettemennene Hans Sundby, Hans Åros, Rolf Ølstad, Asbjørn Gjerdal, Anders Bølstad og Hans Hoff på Huseby stevnestue i Røyken den 28 Mars 1627 at ved sagene på Aaraas, Sundby, Follestad og Mortensrud siden pinsetider da den forrige skatt ble utgitt, ikke har vært noen flom slik at sagene kunne brukes. Her finnes disse lagrettemennenes segl.

Ved Offiserskatten 1628/1629 hadde Asbjørn 8 kyr/kviger og 8 får.

I Fogderegnskapet 1629/1630 betalte Asbjørn Jerdall holding av 1 skippund salt og 3 bismerpund smør i Jerdal.

I Fogderegnskapet 1632/1633 betalte Asbjørn Jerdall holding av 1 skippund salt i Jerdal.

Ved Landskatten 1637 eide Asbjørn 4 lispund og 1 remål salt i Rødby i Hurum, 1/2 skippund salt i Temte i Eiker og 3 bismerpund smør i Myre i Lier.

Ved Båtmannsskatten 1641/1642 eide Asbjørn 1/2 skippund salt i Temte i Eiker og 3 bismerpund smør i Myre i Lier.

I Koppskatten 1645 nevnes Asbjørn Jerdal, hans kvinne og 3 døttre.

Ved skattematrikkelen 1647 eide Asbjørn 12 1/2 lispund salt i Nærsnes. Det samme eide han i søndre Nærsnes i 1652.

Den 15 Juni 1648 på Bragernes er det utstedt et makeskiftebrev til Johan Gaardmand, borger i Christiania fra Asbjørn Amundsen på "Hierdall" i Røyken: Thembte med plassen Themtemoen og en part i Sand i Eiker mot Nederste Hyggen (Østre Hyggen) i Røyken -45 rdl. (org. på papir). NRA fra DRA 1937: II (Sehesteds gods) B.

NB! Asbjørn nevnes på Gjerdal etter 1653, men Knud Olsen hadde tatt over bygselen på bruket som Asbjørn brukte allerede ca. 1653. (se neste bruker). Asbjørn hadde trolig kår hos svigersønnen Knud Olsen.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Asbjørn Jerdall 4 hester, 12 kyr, 10 kviger, 8 sauer og 8 svin.

Ved Rosstjenesteskatten 1660/1661 eide Asbjørn 1 skippund 1 fjerding salt med bygsel i Nedre Hyggen (Østre Hyggen) som var hans odel. Han eide også 7 1/2 lispund salt i Nærsnes som også var hans odel.

Knud og Asbjørn er oppsittere på Gjerdal ved Jordeboka 1661. De føder 3 hester, 8 kyr, 4 ungfe og 8 sauer. De har skog til noe sagtømmer, til huggen last av bjelker.

Asbjørns arvinger eier 7 1/2 lispund salt i Nærsnes ved Leilendingskatten 1670 - 1677.

På tinget i Røyken den 3 Des. 1672 har Asbjørn gjeld og nevnes som død, hans datter Ingeborg møtte og fortalte at gjelden var utlagt på skiftet.


Asbjørn hadde iallefall barna:

1. 9und Asbjørnsen, bodde på Gjerdal 20 Des. 1655.
2. Sebjørn Asbjørnsen, bodde på Bjørnstad 20 Des. 1655.
3. Ingeborg Asbjørnsdatter, n. 1672, 1674 og 1675 på Gjerdal, meget trolig gift med Knud Olsen Askestad/Gjerdal. neste bruker.
4. NN Asbjørnsdatter, n. koppskatten 1645.
5. NN Asbjørnsdatter, n. koppskatten 1645.

7. 1653 - ca. 1681, Knud Olsen, f. ca. 1633, d. ca. 1672, gift med Ingeborg Asbjørnsdatter Gjerdal.

Ved Fogderegnskapet 1656/1657 skylder Knud for tredje års holding av 1 skippund salt og 3 bismerpund smør i Jerdal. Han tok altså over bruket der Asbjørn Amundsen Gjerdal bodde ca. 1653.

Ved Rosstjenesteskatten 1658/1659 eide Knud Jerdal 1 skippund tunge med bygsel i Gommerud i Lier som var hans odel.

Knud og Asbjørn er oppsittere på Gjerdal ved Jordeboka 1661. De føder 3 hester, 8 kyr, 4 ungfe og 8 sauer. De har skog til noe sagtømmer, til huggen last av bjelker.

I Manntallet 1664 nevnes Jerdall som "fulde gaard" og har oppsitteren Knud 31 år. Han har 4 tjenestedrenger: Clemmet Torsen 21 år, Hans Olsen 21 år, Amund Torsen 15 år og Hans Andersen 14 år.
.
I Manntallet 1666 nevnes Jerdall som "fulde gaard" og har oppsitteren Knud 33 år.

I 1675 og 1676 nevnes enken Jerdal. Dette er Ingeborg Asbjørnsdatter. (se mer under lenken til Knud Olsen ovenfor).

Knud nevnes som oppsitter ved Tiendemanntallet 1678 - 1681, men det må være enken Ingeborg fordi hun var skyldig penger på tinget i Røyken den 26 Mars 1675.

8. 1672 - 1682, Hans Andersen, d. ca. 1682, g.m. Karen,

På tinget i Røyken den 4 Okt. 1672 tinglyste Her Johan Grønbech et skjøtebrev utstedt av Hans Andersen Gjerdal på 12 1/2 lispund salt i Nærsnes, datert Bragernes 14 Jan. 1672.

På tinget i Røyken den 17 Aug. 1682 nevnes Karen salige Hans Gjerdal.


9. 1676 - 1712, Clemmet Toresen, f. ca. 1639, d. 1712, g.m. Kari, f. ca. 1642, d. 1722.

Clemmet Jerdal er lagrettemann 1676 - 1694.

Ved manntallet 1664 var Clemmet og broren Amund tjenestedrenger på Jerdal og var 21 år og 15 år.

Ved manntallet 1666 oppføres Clemmet på Hyggen, 24 år gammel og sønn av husmann Torer Amundsen 48 år. Amund oppføres her som 13 år.

Clemmet var oppsitter ved Tiendemanntallet 1682 og ved skattemanntallet 1694 - 1696.

Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Clemmet på Gjerdal sammen med sin kone en sønn som var dragon og 3 døttre.


10. 1719 - 1754, Ole Clemmetsen, f. ca. 1670, gravl. 21 Mars 1754, g.m. 3 Juli 1707, Kari Ingebretsdatter Grimsrud.

På tinget i Røyken den 4 Mars 1719 tinglyser Ole Klemmedsen sitt auksjonsskjøte på 1 skippund salt og 3 bismerpund smør på gården Gjerdal for 601 riksdaler. Datert 19 Jan. 1719.

Ole eide og brukte nå hele Gjerdal.

Ole var oppsitter ved matrikkelen 1723.

Se også bruk 2.

11. 1754 - 1786, Amund Olsen, dpt. 30 Mars 1710, gravl. 9 Feb. 1786, g.m. 17 Jan. 1744, Marthe Pedersdatter Bø.

Ved hovedmanntallet 1765 var Amund Olsen og hans hustru Marthe Pedersdatter oppsittere på gården Gjerdal. Det bor totalt 15 personer over 12 år på gården Gjerdal.


12. 1786 - 1795, Ole Amundsen, 1 Nov. 1761, gravl. 21 Juni 1795, g.m. 5 Jan. 1792, Christiana Hansdatter Hyggen. (1767 - 1846).

Ole var sønn av forrige bruker.

Ved Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 er Ole Amundsen oppsitter på gården Gjerdal og betaler skatt. Han var dragon og ble utkommendert i 1788.


13. 1796 - 1819, Ole Evensen, dpt. 26 Juli 1761, d. 8 Nov. 1833, g.m. 6 Okt. 1796, enken Christiana Hansdatter Gjerdal. (1767-1846).

Ole var fra gården Grimsrud og sønn av Even Madsen Grimsrud og kaltes Ole Evensen Gjerdal den yngre.

Ved folketellingen 1801 bor Ole Evensen på gården Gjerdal sammen med sin kone og barn. Han er da bonde og gårdbeboer.

Ole kjøpte 3/4 av gården Vestre Hyggen etter Hans Christophersen i 1819 og flyttet dit.


Bruk 2:


1. 1707 - 1754, Ole Clemmetsen, f. ca. 1670, gravl. 21 Mars 1754, g.m. 3 Juli 1707, Kari Ingebretsdatter Grimsrud.

Ole var sønn av Clemmet Toresen på bruk nr. 1.

Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Ole på Gjerdal sammen med sin kone. De har en liten tjenestegutt og en tjenestepike.

Se også bruker nr. 9 på bruk 1.


3. 1754 - 1788, Even Olsen, dpt. 23 Juni 1720, gravl. 10 Nov. 1788, g.m. Live Bentsdatter Liltvedt. (dpt. 24 Nov. 1726 - gravl. 13 Jan. 1801) (Se Røyken Årbok 1993).

Even var sønn av forrige bruker.

Ved hovedmanntallet 1765 var Even Olsen og hans hustru Live Bentsdatter oppsittere på gården Gjerdal. Det bor totalt 15 personer over 12 år på gården Gjerdal.


4. 1788 - 1830, Ole Evensen, dpt. 2 Juli 1753, d. 20 Mars 1830, g.m 23 Okt. 1781, Gunild Pedersdatter Sørum. (1764-1855).

Ole var sønn av forrige bruker og kaltes Ole Evensen Gjerdal den eldre.

Ved Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 er Ole Evensen oppsitter på gården Gjerdal og betaler skatt. Han nevnes også som formynder for Gudbiør Amundsdatter.

Ved folketellingen 1801 bor Ole Evensen på gården Gjerdal sammen med sin kone og barn. Han er da bonde og gårdbeboer.



Husmannsplasser:

Skjæret:

Brukere:

1. - 1734, Nils Clemmetsen, f. ca. 1674, gravl. 7 Apr. 1734, g.m. 24 Juni 1703, Berthe Jonsdatter Flater.





Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:


1. Vindullf nevnes under tjenestedrenger med full lønn ved Landskatten 1618.
2. Peder nevnes under tjenestedrenger med halv lønn ved Landskatten 1620 - 1623.
3. Søren nevnes under tjenestedrenger med halv lønn ved Landskatten 1622.


Gå til Gårder i Røyken før 1801.

Mer info. kommer ...... 1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 541 - 542.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 153 og 236.