Ancestor Chart

Anna Farteignsdatter

Anna Fartegnsdatter var datter av Fartegn II Filipsson og Magnild Jogrimsdatter. Anna giftet seg med Mats (Amundson?). De fikk barna:

1. Tord Matsson
2. Fartegn Matsson
3. Sigurd (Sjurd) Matsson
4. Samson Matsson
5. Olav Matsson

Annas ektemann, Mats (Amundson?) er ellers ukjent, men da hans sønner er væpnere, synes det sikkert at han må ha tilhørt lavadelen i likhet med sin hustru. Jeg skal nedenfor redegjøre for Mats og hans etterkommere, først "standardteorien" utviklet av Sollied og Steinnes, som også Velde bygde på, og deretter de kritiske synspunkter som seinere er videreutviklet gjennom bl.a. det såkalte "Adelsprosjektet" som ledes av Tore H. Vigerust. I sin klassiske artikkel om Matssønnene drøftet Asgaut Steinnes spørsmålet om hvem Mats egentlig var. Steinnes tok utgangspunkt i de segl og bumerker som Matssønnene førte. Det dreier seg dels om det merket Farteign Matsson førte i seglet sitt og som er gjengitt nedenfor, og om det "rute- og orme-våpen" som Tord Matsson, Nils Jensson og Jens Nilsson på Semeleng og som Samson Fartegnson på Store Linga og sønnen hans Fartegn Samsonson førte. En del av disse merkene er gjengitt nedenfor. Steinnes konstaterte at begge disse merker i 2. halvdel av 1400-tallet ble brukt av en og samme person, nemlig av lagmann Erik Amundson (Djakn) i Trondheim. Etter dette burde det være et nært slektskap mellom Erik Amundson på den ene siden og Matssønnene og slektningene deres i Valdres på den andre, iflg. Steinnes.

Jeg skal ikke gjengi hele den "bevisførsel" Steinnes gjennomførte for å sannsynliggjøre at Erik Amundson kan ha hatt en bror som het Anders. Men et av hovedpoengene er i alle fall at Erik og Anders i 1489 deltok i et møte sammen med riksrådet, lagmennene og noen andre og satte segl under brevet om at riksrådet hadde valgt hertug Christiern til å bli norsk konge når kong Hans døde. Enda viktigere, i følge Steinnes, var det at Erik og Anders var sammen om et brev datert 24. mai 1486. Brevet var egentlig "ein vidisse av eit islandsk brev". Anders hadde sterk tilknytning til Island (hans andre kone var islandsk), men det interessante er at Erik (som ellers bodde i Trondheim), var i Bergen akkurat på dette tidspunktet, noe som bygger opp under teorien om at Erik og Anders var brødre, og at Anders må ha vært far til Jens Andersson. Erik var dermed onkel (farbror) til Jens Andersson. Når seglmerkene blir sammenliknet, trekker Steinnes den konklusjon at Erik ikke kan ha vært mindre i slekt med Matssønnene enn med Jens Andersson. Erik og Anders har altså en tredje bror, Mats, som ellers er ukjent. Det er grunn til å understreke at Steinnes selv karakteriserer analysen sin slik: "Noko avgjerande prov på at dette er rett, kan eg ikkje gje. Eg set tanken fram nærast som ein arbeidshypotese til bruk for andre som måtte ha interesse av å arbeida vidare med problemet". Et av argumentene mot at Erik Amundson og Anders Amundson skulle være brødre, er at de førte forskjellige våpen. Våpenet til Anders var "ei seksodda stjerne under ei sperre", dvs. omtrent det samme våpenet som Holte Gunnarson hadde - han levde midt på 1300-tallet, mer om ham nedenfor. Til dette skriver Steinnes at et slikt faktum ikke trenger å være noe avgjørende bevis mot teorien. Det finnes en rekke eksempler på at søsken hadde forskjellig våpen, bl.a. ved at noen valgte våpen fra farsslekta, mens andre valgte våpen fra morsslekta. Dette gjaldt f.eks. Matssønnene og deres sønner igjen.

Tilknytning til Nes på Romerike?

Dersom teorien ovenfor holder, altså at Erik, Anders og Mats var brødre, vil det være mulig å følge farsslekta til Matssønnene enda et par generasjoner bakover. I følge Steinnes het far til Erik, Anders og Mats (og Olav som var en fjerde bror) Amund Jonson. Det fins opplysninger om at Amund i 1474-75 eide gården Holter på Nes på Romerike, og at han på det tidspunktet trolig også bodde der sammen med sin kone som er kalt "hustrv Gyridh" og som ut fra hustrunavnet uten tvil tilhørte en adelsfamilie. Dersom dette stemmer, følger ytterligere to generasjoner: Far til Amund Jonson het Jon Holteson (trolig født midt på 1300-tallet) og bestefaren het Holte Gunnarson. For ytterligere opplysninger viser jeg til Steinnes' artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8. 1)

1) Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: «Losna-ætten», NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Våre felles slektshistorie