|
Ancestor Chart
Endre
Olsen (omkr. 1609 - før 1682) Endre
Olsen ble født på Børøy
på Bømlo omkring 1609. Han døde på Børøy
før 1682. Han var sønn av Ola
Endresen og Alis. Endre giftet
seg med Sissela og de fikk
barna:
1. Malene
Endresdatter. f. Børøy på Bømlo. d. Øvre
Nese Bømlo.
2. Ivar
Endresen. f. omkr. 1642, Børøy på Bømlo. d. Øvre
Eikeland i Sveio
3. Ola
Endresen. f. ca. 1643, Børøy, d. 1703, Løkling, g.m.1.
Sara Ingebriktsdatterl Andal.
4. Daniel
Endresen. f. omkr. 1644, Børøy på Bømlo. d. 1718,
Børøy på Bømlo.
5. Endre
Endresen. f. 1653, Børøy på Bømlo. d. 1711, Børøy
på Bømlo.
6. Samuel
Endresen. f. omkr. 1653, Børøy på Bømlo.
7.
Kristi
Endresdatter. f. omkr. 1663, Børøy på Bømlo. d.
1729, Hjartnes på Bømlo.
8.
Esaias Endresen.
f. omkr. 1671, Børøy på Bømlo. d. 1745, Nedre Spissøy
på Bømlo.
9. Alis
Endresdatter. f. Børøy på Bømlo.
10. Rakel Endresdatter.
f. Børøy på Bømlo.
11.
Judith Endresdatter. f. Børøy på Bømlo.
Endre Olsen ble født på
Børøy på Bømlo, og i 1664 var han 55 år gammel,
og han døde før 1682. I
følge Sak
nr. 68 i tingboka NORDHORDALAND 1682 (nr. 21), døde nemlig Endre Olsen
Børøy før 1682 og ikke etter 1690 som det står i BB
IV, side 16. "Endre
Biørøen 6 Rdr: Niels Indre Haauig og Steffen Spidsøen frembKom
og sagde at de Var ombedit af Endre Biørøens Enche og Børn
at de schulle Paa deris Veigne til Kiende Gifue at det er i Sandhed at for/schref/ne
Sl: (salig) Endre Biørøen motte gifue fogden 6 Rdr: for hand schulle
blifue forschaanit for dagschatt, Huor i hand fordrit hannem 21 Rdr:" Første
kona til Endre het Sissela. Hun døde føre 1676. Andre kona het Abelona
Klementsdatter. Endre tok over Børøy
i 1645, men faren Ola Endresen var bruker sammen med han til omkring 1648, da
Endre kjøpte gården. Han var bruker til omkring 1671, da sønnen
Daniel Endresen tok over tredjeparten, som senere fikk bnr. 3 omkring 1680, da
Endre delte bruket mellom de to sønnene Endre Endresen og Ola Endresen,
bruk A og B. I 1657 hadde Endre 2 hester, 18 kyr, 10 ungnaut, 12 geiter og 9 sauer. Endre
var velstandsmann. Foruten Børøy eide han halve Ytre Sakseid, ca.
halve Kuleseid, en part i Husa, i Berge og Løkling. I hans tid ble Strømøy,
Hjartnes og Berg skyldsatt, og Endre ble pålagt å rydde og bygge på
disse gårdene. Da første kona døde , måtte Endre skifte
fra seg jordegods, og barna ble eiere. Før han giftet seg på nytt
med Abelona Klementsdatter, satte han opp et "tiende og fierdingsgavebrev"
der han gav henne fjerdeparten av alt han eide, som skulle tas ut føre
noen arv ble fordelt, og hennes part av jordegodset skulle ligge i Børøy,
enten de fikk barn sammen eller ikke. Endre
drev sagbruk i Sagelva med tømmer fra egne skoger, og skar 200 - 400 bord
hvert år. I 1675 opplyste han at saga var "nyforbedret for 18 aar siden". I
Børøy, Løkling og Stokkvika sine utmarker var det mye ulovlig
skogshogst og krypskytteri. I 1665 fikk eierene tinglyst fredlysing av markene.
I 1666 klaget Endre over at marka hans ble avbeitet og nedtråkket "af
adskillige Øger" uten at de hadde lov, og truet da med at han ville
sette hestene inn på marka, som han mente var lovlig. Endre
var lensmann i 1645 - 1648, legdsmann for Unionskatten og lagrettesmann (lensmann
Løvvig sier han var lensmann 1670 - 1690 etter Laurits Totland). Endre
kunne skrive. I 1655 ble han stevnet
for slagsmål med Mikkel Føyno, og måtte bøte 1 riksdaler
og 5 mark. I 1661 ble han oppnevnt som en av de to utsendingene fra Føyen
skiprede til å hylle kronprinsen (den senere Christian V) som arvefyrste
etter innføringen av eneveldet i 1660. Før de reiste skrev de en
klage over de tunge skattene, som de ville at kronprinsen skulle love å
lette på før eneveldeakten ble underskrevet. Endre var med å
skrev under. Signaturen hans synes enda. I
1652 kom Endre fram for retten og "manglet på odelen" til "Henrichs
marchen" ved Folderøy som Anders Pederson, Håvik, en onkel til
Endres far eide i sin tid, men Endre løste aldrig inn eiendommen.
1)
1) Bømlo Bygdebok Bind IV, side 16 - 17.
Sak
nr. 68 i tingboka NORDHORDALAND 1682 (nr. 21)
|
