Kjærulf-ætten

Navnet Kjærulf er sammensatt av to ledd, nemlig Kjær og Ulv. Det første leddet står antagelig i forbindelse med Kjær Herred, hvor slekten først påtreffes, og er altså ensbetydende med et lavtliggende, fuktig stykke jord (jvf. Eng, Åker o. s. v.), det nevnte herred besto i eldre tider overveiende av kjerr (Kær) og Mosestrekninger; det sistnevnte leddet er dyrenavnet Ulv, og Kjærulf kan altså sammenlignes med "Moseræv, Skovhare, Markmus o. s. v.". Navnet staves på mange ulike måter: Kerul, Kerull, Keruld, Kierul, Kieruel Kieruld, Kierull, Kierulf, Kierulff, Kjerulf, Kjerulff, Kjærulf, Kjærulff, Kær- ulf, Kærulv, Kjærulv, Kjerrulf o. s. v., og da det ikke er fulgt noen bestemt regel for de forskjellige linjers vedkommende, eller for personer innenfor samme linje, ser man ofte at far og sønn, brødre, ja, til og med at en og samme person stavet sitt navn på forskjellige måter. Formen Kjærulf er den vanligste i disse undersøkelser, og er det også i den moderne form. I slektens hjemsted, Kjær herred, har navnet antagelig vært uttalt Tjaruel. I det 16. og 17. århundrede ses medlemmer av slekten ofte å ha ført en gående eller springende Ulv i deres "Signeter og Vaaben", men like ofte brukte man dog bomerker av det vanlige slaget. Med hensyn til slektens sosiale stilling i det 15. og 16. århundrede gjelder det, at den var en storbondeætt.

Kjærulfs våpenskjold

Familiens medlemmer giftet seg i flere tilfeller inn i lavadelen (Griis, Børialsen, Munk, Harbou m. fl.) eller søkte seg ektefeller i andre storbondeætter, selv om de måtte hentes langveisfra (Stræt, Winter, Kraas, Mørk, Selgensen m. fl.) for selveierbøndene var i så henseende nesten like så eksklusive som adelen. Det er mulig at Kjærulfene har vært adelige, men senere er gått over i bondestanden, slik det fortelles om flere bondeslekter, og som det jo også gikk med flere adelige familier; men foruten noen sagnaktige historier er det ikke funnet noe om et slikt adelskap, og i hvert fall er det gått tapt allerede i middelalderen eller før Klementsfeiden.

Den kjente og lærde vendsysselske bonde, Peder Laursen Dyrskjøt (f. 1630, d. 1707), som var en ivrig genealog, og som i særdeleshet interesserte seg for Kjærulfene, fordi han på sin mors side var beslektet med dem, og hans datter var gift med en Kjærulf (Glinvadlinjen), har etterlatt seg en del bidrag til Kjærulfenes genealogi (se nedenfor), og han regner slekten for adelig (Adelsmand, af Edelstand o. l.), men her må man bemerke, at Dyrskjøt neppe brukte samme målestokk som nåtidens genealoger, for han regnet f. eks. avkom av ufri fader med fri moder for at være av adelig ætt og han skilte heller ikke skarpt mellom selveiende bønder og adelige personer.

Når det i "Christoffer II.s Haandfæstning (Art. 33)" sies, at ombudsmannen skal sette en adelsbonde fra herredet til sin officialis (Herredsfogde), og denne bestemmelse gjentas i senere "Haandfæstninger", kan jo dette forstås således, at herredsfogden skal være en selveiende "jordegen" person; vi ser at noen herredsfogder har vært adelige, men det var sjeldent , derimot tilhørte han nesten alltid de store odelsætter, og i det nordlige Jylland bekleddes fogdeembedene gjennom lange tidsrom av de samme slekter (Kjærulf i Kjær Herred, Mørk i Børglum, Mørk i Hvetbo, Kjærulf og Mørk i Jerslev o. s. v.), så Dyrskjøt kunde kanskje derfor fristes til å tro, at disse slekter opprinnelig hadde vært adelige.

Professor Yngvar Nielsen uttaler seg omtrent slik i sin avhandling om Frederik III.s hyllning i Christiania 1648 (Norsk historisk Tidsskr. I. 34): Flertallet av de norske adelsætter hevdet seg neppe over odelsbøndene, som de levde sammen med, og kun få av dem var så velstående, at de ved utenlandsreiser kunne tilegne seg en høyere dannelse, enn de hadde adgang til å erverve seg hjemme, og flere av disse ætters adelskap synes allerede 1648 å være helt bortglemt. Som helhet kunne den norske adel nærmest sammenlignes med de finske Knaper (se Forsell: Sveriges inre historie I. 102).

Har Kjærulfene vært adelige, er det gått med denne slekt som de omtalte, norske adelsætter eller som de danske adelsfamilier Griis (av Slette), Gjed, Munk m fl., som er gått over i Knapenes rekker og har dannet et bondearistokrati sammen med odelsbøndene, i hvilke rekker de inngiftet seg. Knaper betyr egentlig folk av god adelig herkomst, som formedelst giftemål med uadelige ikke lenger anses for å være adelig, og slike fantes det mange av, både i Norge og Danmark.

Herredsfogden Christen Sørensen Testrup omtaler i sin, Rinds Herreds Krønike (Jydske Saml. I. I. 342) de tallrike Knaper i dette herred, og de fantes meget utbredt i hele Himmerland; det var ættlinger av de adelige familier Munk, Pors (Børialsen), Fredberg, Vognsen, Gjed, Winter, Hørby, Benderup, Skadeland, Bred m. fl., og vi treffer tildels de samme Knaper i Vendsyssel.

Det er foran omtalt, at den vendsysselske bonde, Peder Dyrskjøt har etterlatt seg en del bidrag til Kjærulfenes
historie. I universitetsbibliotekets Additamenta 117, fol. jvf. Kgl. Bibl. (Langebecks Excerpter 187), har han notert "Kierulff Stamme i mit Møderne Herkomst, saavit mig Effter Antiquiteter och forfædris Sagn er bevist". Samme sted sier han, at genealogien vedrørende slekten Kjærulf hadde han meget "mangfoldig, saasom sidste Bertel Kjærulf i Aslund (f. ca. 1582, d. 1672) havde derom vidtløftigen opskreven, og jeg efter hans Død haver kontinueret i 16 Tavler efter Nummere i en stor Bog etc., og deraf er 5 adelige Grene indrundne."

Dessverre har jeg ikke lykkes i å finne denne store bok i våre biblioteker; den er nok liksom så mange andre av Dyrskjøts etterlatenskaper kommet bort, og av hans genealogier over slekten er det kun funnet, det han i Additam. 117 oppfører om de eldste ledd, hvilket antagelig for en stor del stammer fra gamle Bertel Kjærulfs opptegnelser. Etter at ha oppregnet de av ham kjente 4 eldste generasjoner tilføyer Dyrskjøt:

"Af disse Kierulffs Slægt i fjerde Led er saa 13 Linier efter Bogstavers Nummer (A-N) udrundne, og af samme 13 bemeldte Linier er nu mangfoldige Børn og Afkom, hvilke jeg haver udi en sær Bog beskrevet, saa vidt jeg haver udspurgt, og en stor Del af de sidste haver levet i min Tid og mig bekendt, og mange af de sidste ere nu gifte i tredje og fjerde Led tilsammen paany igjen. Mens Kvindeliniers Afkom i Spindesiden haver de fleste efter Opkaldelsen efter fæderne ladet sig Kierulff vedkalde, saa som de blev højfornemme Mænd i Anseelse til, og mange i Mandslinien, som ikke haver været saa rige og i stor Anseelse, ere affaldne fra Kierulff til Navn derimod, etc. Dette Registari videre i den anden Bog."

Men denne andre bok er som nevnt forsvunnet, og det er visst for Kjærulfenes genealogi et uerstattelig tap, for riktignok kan det påvises feil i det Dyrskjøt har fortalt oss om de eldste generasjoner, men det er dog i det vesentlige riktig, så langt som man har kunnet konstatere det, og det er jo rimelig, at han har vært bedre underrettet om de yngre generasjoner, som for en del var hans samtidige, og hadde man hatt hans opptegnelser, ville man sikkert kunnet ha fått rede på forbindelsen mellom de gamle Kjærulfer og f. eks. den store Nørholmlinje, en forbindelse, det hittil ikke har lykkes meg å påvise. Jeg skal imidlertid ikke oppholde leseren mer med disse beklagelser, men kun uttale håpet om, at Dyrskjøts genealogibok, som visstnok også inneholdt opptegnelser om de vendsysselske familier Mørk og Chrysostomus m. fl., en gang må komme for lyset igjen.

Da Jens Villumsen Rosenvinge, Prest i Vissenbjerg, arvet sin mors bror, Biskop Jens Bircherods Manuskriptsamling (Grams Breve S. 34), er det mulig at Dyrskjøts genealogibøker har havnet her, men Amtstuefuldmægtig P. Melsen i Aalborg skal dog også ha hatt noe (ca. 1800), som han overleverte til Prof. Nyrup, som hadde trykt Lars Dyrskjøts nå forsvunnne biografi i Borgervennen 1799. De genealogier, som finnes i Additam. 117, er visst disse som Dyrskjøt omtaler i Ny kgl. Saml. 4., 746, hvor han skriver: "Item dj Kiervlffer och mange fliere Høyfornehme Slegter" som han ønsket å innføre i genealogiboken, som Biskop Jens Bircherod hadde lånt av ham, i hvert fall finnes det en mengde stamtavler over fornemme familier innbundet sammen med begynnelsen til Kjærulfenes genealogi og brevene til Bircherod i Additam. 117. Dyrskjøt mener, at Kjærulfene stammet fra "di Wolffer och Pogwisches Stamme fra Holsten," og han sier at den første av ham kjente mann av Kjærulfene, var Anders Andersen Ulff.

Mine forfedre av Kjærulf-ætten:

- Anders Andersen Ulff (føre 1400 - 1454)
- Anders Andersen Kjærulf I ( - føre 1458)
- Jens Andersen Kjærulf I
- Anders Andersen Kjærulf II ( - etter 1494)
- Jens Andersen Kjærulf II (ca. 1459 - ca. 1532)
- Anders Jensen Kjærulf I ( - føre 1554)
- Anders Jensen Kjærulf II (Anders Skriver) (1523 - 1589)
- Anne Andersdatter Kjærulf (ca. 1589)
- Anne Andersdatter Hals

Mine forfedre forsetter i Hals-slekten. 1)

1) Carl Klitgaard, Kjærulffske studier (1914 P. Hansens bogtrykkeri Aalborg).

Click to join kiermeet2006