slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Dagslett før 1801: Matrikkelnr. 27. Under utvikling

Eiere:

Bruk 1:

1. 1528, Ullf i Dapleth betaler gjengjerden (skatt) av Dagslett i 1528.

2. - 1555, Peder Knutsen Åros eier 15 lispund salt.

3. 1555 - , Eivind Torgeirsson, 6 svorne lagrettemenn i Røyken sokn vitner at Eivind Torgeirsson med sin hustrus samtykke gav og avhendet Per Knutsson 1 punds rente i Østre Åros og halve Groøya for 15 lispunds skyld i Dagslett i Myrekvarv i Røyken sokn, odel for odel, og så mange penger som de ble forlikt om, og at Per hadde gitt full betaling. Datert 29 juni 1555.

4. 1612 - 1631, Guldbrand Andersen Askestad/Kjekstad eier 15 lispund salt i Landskatten 1612 - 1631 og ved Jordeboka 1615, 1624 og 1626. Han råder bygselen ved Jordeboka 1616 - 1617.


5. 1615 - 1647, Even Dagslett eier 1/2 skippund salt ved Jordeboka 1615, 1624 og 1626. Han eier 1 skippund salt ved Landskatten 1637. Han eier 1/2 skippund salt ved Rosstjenesteskatten 1644/1645 og ved skattematrikkelen 1647.

6. 1632 - 1636, Ole Guldbrandsen Askestad eier 15 lispund salt ved Landskatten 1632 - 1636.

7. 1638 - 1652, Even Guldbrandsen Kjekstad eier 15 lispund korn ved Unionsskatten 1638 - 1642, Rosstjenesteskatten 1644/1645, og det samme eide han ved Odelsskatten 1650/1651 - 1651/1652.

8. 1647, Ved skattematrikkelen 1647 eier Effuen Kiegstad i Røgensogen 15 lb. korn med bøxell, Till bunden sielff 1/2 pd. salt.

9. 1652 - 1661, Aasle Hansdatter Kjekstad eier 15 lispund salt ved Odelsskatten 1652/1653. Hun eier 15 lispund korn ved Jordeboka 1661.

10. 1654 - , Sigri Gullichsdattter på "Suerstad" i Sande (Strømm) eier 1 fjerding salt ved Kontribusjonsskatten 1654. Det står riktignok en pige på "Suerstad", men det må være henne. Det samme eier hun ved Rosstjenesteskatten i Sande 1659 - 1660 (Her er hennes navn oppført). Hun eier det samme ved Jordeboka 1661 og ved leilendingskatten 1665. Trolig betyr dette at Sigris mor døde før morens far (bruker nr. 3), slik at det er Sigri som arver og ikke hennes far. Eier nr. 12.

11. 1654 -1659 , Niels Svendsen Dagslett eier 1 fjerding salt ved Kontribusjonsskatten 1654 og ved Rosstjenesteskatten 1658/1659 - 1660/1661 og er hans odel. Han eier det samme ved Jordeboka 1661.

På tinget i Røyken den 4 Des. 1662 tinglyste Niels Gundersen på Bragernes et pantebrev på 1 fjerding salt i Dagslett, som Niels Svendsen Dagslett hadde pantsatt fordi han var skydig Niels Gundersen 12 Riksdaler, datert Bragernes 18 Nov. 1659. Se eier nr. 14.

12. 1658, Gullich "Suerstad" i Sande eier 1 fjerding salt ved Rosstjenesteskatten 1658. Han var far til eier nr. 10 og Gullich var trolig gift med en datter av eier nr. 5. Trolig står han oppført som verge for datteren nr. 10.

13. 1658 - 1660, Herr Hans Olsen og hans stebarn eier 15 lispund korn med bygsel i Rosstjenesteskatten 1658/1659 - 1660/1661 og er deres odel.

14. 1659 - 1686, Niels Gundersen på Bragernes eier 1 fjerding salt i Rosstjenesteskatten 1660/1661 og er pantegods. Han eide 1/2 skippund salt ved Leilendingskatten 1668 og ved Rosstjenesteskatten 1675 - 1677. Ved skifte etter Niels datert 5 Juli 1686 eide han fortsatt 1/2 skippund salt uten bygsel som pantegods. Se også under bruker nr. 4.

15. - 1678, Åse Bjørulfsdatter på Ås i Hurum eier odelsretten til 15 lispund salt i Dagslett, På tinget i Røyken den 21 Aug. 1678 lot Amund Eriksen på Gilhus i Lier forkynne et odelsløsningsbrev av salige Åse Bjørulfsdatter fordom boende på Aas i Hurum, som hennes arvinger utgitt til ham på halve Kjekstad og 15 lispund salt landskyld med bygsel i Dagslett. Datert Rød på Hurum 28 Feb. 1678.

Amund Eriksen lot også forkynne et odelsløsningsbrev på 1 skippund landskyld i Gommerud i Lier på tinget i Lier den 19 Des. 1678 utgitt av salige Jacob Ambrosiussens arvinger på Aas i Hurum, datert Rød i Hurum 28 Feb. 1678. Dette siste odelsløsningbrev hadde Amund solgt til Karen Nielsdatter på Egge i Lier, datert 15 Okt. 1678.

Åse Bjørulfsdatter var søskenbarn av eier nr. 4., og Jacob Ambrosiussen var hennes sønn. Se Genealogen 1/2009.

16. 1670 - , Ouden Gullaug, eier 15 lispund korn ved Odelskatten 1670 og 15 lispund salt ved Rosstjenesteskatten 1675 - 1677. På tinget i Lier den 25 Juni 1697 tinglyser Ouden et skjøte på 15 lispund salt odelsløsning fra Amund Gilhus. Datert Gilhus 23 Mai 1686.

17.

18. - 1745, Magdalena Oudensdatter salige Mogens Olsen Haskolls efterleverske og hennes sønn fra første ekteskap Ouden Aagesen Haskoll.

19. 1745, Friderich Arnesen, eier 15 lispund tunge 10 lispund salt. Friderich kjøper 15 lispund tunge og 10 lispund salt med bygsel i gården Dagslett fra Magdalena Oudensdatter salige Mogens Olsen Haskolls efterleverske og hennes sønn fra første ekteskap Ouden Aagesen Haskoll. Datert søndre Haskoll i Lier 1 Mai 1745. (Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 406.). Se bruker nr. 7.

20. 1745 - , Morten Knudsen. Friderich Arnesen Dagslett selger ovenstående til Toller i Drammen Morten Knudsen. Datert Dagslett 20 Sep. 1745. (Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 406.). Se bruker nr. 7.

21. 1747 - , Jacob Bay bygsler gården Dagslett som skylder 15 lispund tunge og 10 lispund salt med bygsel til Friderich Arnesen. Datert Bragernes den 11 Des. 1747. (Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 466.). Se bruker nr. 7.

22. - 1752, Ole Henrichsen Sem selger gården Dagslett som skylder 15 lispund tunge og 10 lispund salt med bygsel til Friderich Arnesen sadelmaker. Datert Strømsø den 15 Apr. 1752. (Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 586 - 587.). Se bruker nr. 7.

23. 1752 - 1760, Friderich Arnesen, eier 15 lispund tunge 10 lispund salt. Se bruker nr. 7.

24. 1760 - 1762, Hans Friderichsen Dagslett, eier 7 1/2 lispund tunge 5 lispund salt. På skifte etter Friderich Arnesen ble det bestemt at sønnene Hans og Jørgen skulle få arve og overta 7 1/2 lispund tunge 5 lispund salt hver i gården Dagslett, mot at de betalte ut gjelden til faren på 400 rdl. som han hadde lånt av kjøpmannen i Drøbak Christen Carlsen når han kjøpte gården den 13 Apr. 1752. Hans bekreftet gjelden og at han hadde lånt 200 rdl. til 5 % rente pluss 20 rdl. av Ole Jørgen Kovestad og betalt Christen Carlsen sin del. Hans pantsatte samtidig gården. Datert Dagslett 1 Des. 1760. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003: Pantebok nr. III, 1756-1771, s. 229). Se bruker nr. 8.

25. - ,

Bruk 2:

1. 1760 - 1790, Jørgen Friderichsen Dagslett, eier 7 1/2 lispund tunge 5 lispund salt.

På skifte etter Friderich Arnesen ble det bestemt at sønnene Hans og Jørgen skulle få arve og overta 7 1/2 lispund tunge 5 lispund salt hver i gården Dagslett, mot at de betalte ut gjelden til faren på 400 rdl. som han hadde lånt av kjøpmannen i Drøbak Christen Carlsen når han kjøpte gården den 13 Apr. 1752. Jørgen bekreftet gjelden og at han hadde lånt 160 rdl. til 5 % rente pluss 20 rdl. av Jørgen Jørgensen Bølstad og betalt Christen Carlsen sin del. Hans pantsatte samtidig gården. Datert Dagslett 1 Des. 1760. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003: Pantebok nr. III, 1756-1771, s. 229 - 230). Se bruker nr. 1 på bruk nr. 2.


Kjente brukere:

Bruk 1:

1. 1528, Ullf i Dapleth betaler gjengjerden (skatt) av Dagslett i 1528.

2. 1591, Oluf Dagsleth skrev under fullmakten til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591.

3. 1593 - 1653, Even Dagslett, f. før 1593, d. ca. 1753.

Even nevnes på Dagslett i Bygningsskatten 1593 - 1642/1643. Even nevnes også i Skjærbåtskatten 1653.

Ved Jordeboka 1615 eier han 1/2 skippund salt i Dagslett, 1 fjerding salt i "Ertuig ?" og 1 1/2 lispund mel i "Brarud ?".

Ved Jordeboka 1624 og 1626 eier han 1/2 skippund salt i Dagslett og 1/2 pund korn i "Huall" på Modum.

Ved Offiserskatten 1628/1629 hadde Effuen 6 kyr/kviger og 4 får.

Ved Båtmannsskatten 1641/1642 eier han 1/2 skippund i Dagslett, 7 lispund i Skjeldrum i Skoger og 1 fjerding mel i Gåserud i Sande

I Koppskatten 1645 nevnes Effuen Dagslett, hans kvinne, en pige og en dreng.

Ved skattematrikkelen for Røyken 1647 eier Effuen Kiegstad i Røgensogen 15 lb. korn med bøxell, Till bunden sielff 1/2 pd. salt.

4. 1651 - 1681, Nils Svendsen, f. ca. 1616, d. ca. 1681, g.m. Mari (Maren) Evensdatter Dagslett,

Nils var meget sannsynlig sønn av Svend Myre og svigersønn av forrige bruker.


I Fogderegnskapet 1653/1654 nevnes at Augustinus Sundby den 3 Okt. 1653 betalte en bot han fikk fordi han uten dom hadde tatt en "kobe" fra Niels Dagslett.

På tinget i Røyken den 4 Des. 1662 tinglyste Niels Gundersen på Bragernes et pantebrev på 1 fjerding salt i Dagslett, som Niels Svendsen Dagslett hadde pantsatt fordi han var skydig Niels Gundersen 12 Riksdaler, datert Bragernes 18 Nov. 1659. (Dette godset eide Even Dagslett tidligere).

Nils Gundersen tinglyste samtidig et pantebrev på 1 skippund salt med bygsel i Myre som Niels Dagslett hadde pansatt fordi han var skyldig Niels Gundersen 54 Riksdaler. Datert Bragernes 5 Jan. 1662. Godset i Myre var Niels Dagsletts rette odel.

I Manntallet 1664 nevnes Dagslett som "fulde gaard" og har oppsitteren Niels 48 år og sønnen Effuen Nielsen 14 år.

I Manntallet 1666 nevnes Dagslett som "fulde gaard" og har oppsitteren Niels 30 år (skal være 50 år) og sønnen Even 16 år.

På tinget i Røyken den 21 Mars 1678 stevnet Ouden Jonsen på Gullaug i Lier, Niels Dagslett for skyldig skatt av Dagslett for 1676. Her fremkommer det at Niels Gundersen på Bragernes var medeier og at han hadde et pantebrev fra Niels. Niels svarte at han for 1676 ikke hadde brukt halve gården og at han hadde betalt. Dessuten hadde han holdt en rytter. Saken ble utsatt til neste ting.

På tinget i Røyken den 17 Aug. 1682 har Nils Dagslett gjeld. Mari salige Nils Dagslett møtte på tinget.

På tinget i Røyken den 5 Des. 1682 nevnes hun som Maren salige Nils Dagslett.


5. 1679 - 1739, Even Nilsen, f. ca. 1647, gravl. 4 Okt. 1739, g.m.1. enken ? Ragnhild Jonsdatter Grette, f. ca. 1635, gravl. 20. Nov. 1712, g.m.2. 22 Okt 1713, Johanna Eriksdatter, f. ca. 1678, gravl. 6 Mai 1742.

Ved manntallet 1664/1666 (se ovenfor) er Even oppført som 14 resp. 16 år gammel, dvs f. ca. 1650.

Even og Ragnhild bodde tidligere på gården Rød iallefall i 1675 - 1676.

Muligens overtok Even halve gården Dagslett i 1676. Se saken den 21 Mars 1678 under faren ovenfor.

NB! Even Nilsen Dagslett og Hans Jonsen Morberg selger 1/2 skippund tunge med bygsel i gården Bolstad Nordre i Sande til Torgills Helgesen i Eggedal og hans hustru som var Even og Hans (eller deres hustruer) sin arvede odelsgård. Datert 10 Des. 1697. (Hans Pedersen Åros og senere hans sønn Sivert (Syver) Heggum eide i Bolstad Mellom og en annen Bolstad gård, slektsskap ?? svar Ja!!). Dette godset må Even Dagslett og Hans Morbergs hustruer ha arvet fra sin bror Halvor Jonsen Bjørnstad som var gift med Mari Sivertsdatter Heggum. Mari må ha arvet dette fra sine foreldre.

Even var oppsitter ved manntallet (skoskatten) i 1711. Han bor da på Daglsett sammen med sin hustru, 2 døttre og en liten dreng.

På tinget i Røyken den 12 Des. 1720 tinglyser Even Nilsen sin bygselseddel på 15 lispund korn i gården Dagslett fra Mogens Olsen Haskoll i Lier. Datert 10 Okt. 1720.

Even Nilsen var oppsitter ved matrikkelen 1723.

Ved Hovedlegdsrullen i 1726 nevnes Even Nilsen som oppsitter på gården Dagslet. Han var 72 år gammel. Soldat på legd var Østen Tostensen 27 år gammel og gift. Han hadde vært i tjeneste i 5 år. Av ungt mannskap 1 - 16 år nevnes Halvor Nilsen 10 år.


6. ca. 1639 - ca. 1745, Halvor Evensen, dpt. 19 Mai 1715, g.m. 13 Okt. 1741, Lisbeth Hansdatter Husebyeie i Lier, g.m.2. 10 Sep. 1777, Olea Nilsdatter.

Halvor var sønn av forrige bruker. Han bodde på Dagslett ved den første vielsen.

Halvor bodde senere på plassen Skibråten under gården Ski.


7. 1745 - 1760, Friderich Arnesen, dpt. 6 Mai 1691, gravl. 8 Apr. 1760, g.m.1. 10 Mars 1717, Jøran Larsdatter, g.m.2. 6 Feb. 1721, Anne Simensdatter.

Friderich kjøper 15 lispund tunge og 10 lispund salt med bygsel i gården Dagslett fra Magdalena Oudensdatter salige Mogens Olsen Haskolls efterleverske og hennes sønn fra første ekteskap Ouden Aagesen Haskoll. Datert søndre Haskoll i Lier 1 Mai 1745. (Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 406.).

Friderich selger ovenstående til Toller i Drammen Morten Knudsen. Datert Dagslett 20 Sep. 1745. (Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 406.).

Jacob Bay bygsler gården Dagslett som skylder 15 lispund tunge og 10 lispund salt med bygsel til Friderich Arnesen. Datert Bragernes den 11 Des. 1747. (Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 466.).

Ole Henrichsen Sem selger gården Dagslett som skylder 15 lispund tunge og 10 lispund salt med bygsel til Friderich Arnesen sadelmaker. Datert Strømsø den 15 Apr. 1752. (Pantebok nr. II, 1725-1755, s. 586 - 587.).


8. 1760 - 1762, Hans Friderichsen, f. ca. 1724, gravl. 4 Mars 1762, g.m.1. 21 Jan. 1748, Berthe Rasmusdatter, g.m.2. 29 Sep. 1758, Anne Svendsdatter.

Hans var sønn av forrige bruker.

På skifte etter faren Friderich Arnesen ble det bestemt at sønnene Hans og Jørgen skulle få arve og overta 7 1/2 lispund tunge 5 lispund salt hver i gården Dagslett, mot at de betalte ut gjelden til faren på 400 rdl. som han hadde lånt av kjøpmannen i Drøbak Christen Carlsen når han kjøpte gården den 13 Apr. 1752. Hans bekreftet gjelden og at han hadde lånt 200 rdl. til 5 % rente pluss 20 rdl. av Ole Jørgen Kovestad og betalt Christen Carlsen sin del. Hans pantsatte samtidig gården. Datert Dagslett 1 Des. 1760. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003: Pantebok nr. III, 1756-1771, s. 229).


9. 1762 - 1772, Hans Christensen, f. ca. 1724, gravl. 22 Nov. 1772, g.m. 27 Nov. 1762, enken Anne Svendsdatter Dagslett.

Ved hovedmanntallet 1765 er Hans Christensen og hans hustru Anne Svendsdatter oppsittere på gården Dagslett. Det bor totalt 8 personer over 12 år på gården Dagslett.


10. 1772 - 1776, enken Anne Svendsdatter, f. ca. 1730, gravl. 4 Jan. 1801, g.m.1. 29 Sep. 1758, Hans Friderichsen Dagslett, g.m.2. 27 Nov. 1762, Hans Christensen, g.m.3. 29 Juni 1776, enkemannen Mads Andersson Rigesem.


11. 1776 - ca. 1783, Mads Andersson, d. ca. 1783, g.m. 27 juni 1776, enken Anne Svendsdatter Dagslett. Skifte etter Mads ble holdt den 23 Mars 1784.


12. 1783 - , enken Anne Svendsdatter, f. ca. 1730, gravl. 4 Jan. 1801, g.m.1. 29 Sep. 1758, Hans Friderichsen Dagslett, g.m.2. 27 Nov. 1762, Hans Christensen, g.m.3. 29 Juni 1776, enkemannen Mads Andersson Rigesem.


Ved Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 er enken Anne oppsitter på gården Dagslet, hun er da uformuende.


13. 1783 - 1801, Hans Knudsen, dpt. 12 Nov. 1758, gravl. 14 Juni 1801, g.m. 6 Nov. 1783, Berthe Hansdatter Dagslett. Hans var sønn av Knud Torstensen Kjos og Aaste Jonsdatter. Berthe var datter av bruker nr. 8, 10 og 12.

På sommertinget i Røyken den 10 Juni 1790 tinglyser Jørgen Friderichsen (på bruk. nr. 2) sitt salg på 7 1/2 lispund tunge 5 lispund salt med bygsel som han fikk på skifte etter sin far Friderich Arnesen (bruker nr. 7 på bruk nr. 1), til sin svoger Hans Knudsen for 420 riksdaler. Datert Dagslett den 8 Apr. 1790. (Hans Knudsens hustru var datter av Jørgen Friderichsens bror Hans Friderichsen, bruker nr. 8 ovenfor).

Den andre halvparten arvet kona Berthe etter sine foreldre.


Ved folketellingen 1801 bodde Hans og Berthe og deres barn på Dagslett. Hans var da bonde og gårdbeboer.


14. 1801 - , Knud Haagensen, dpt. 3 Mai 1761, d. 3 Mars 1828, g.m. 17 Nov. 1801, enken Berthe Hansdatter Dagslett.


Bruk 2:

1. 1760 - 1790, Jørgen Friderichsen, f. ca. 1737, gravl. 19 Jan. 1812, g.m.1. 15 Feb. 1761, Ingeborg Larsdatter Spikkestad, g.m.2. 17 Jan. 1783, enken Gunnild Torstensdatter, g.m.3. 26 Jan. 1792, Marthe Larsdatter Lahell.

Jørgen var sønn av bruker nr. 7 på bruk nr. 1.

På skifte etter faren Friderich Arnesen ble det bestemt at sønnene Hans og Jørgen skulle få arve og overta 7 1/2 lispund tunge 5 lispund salt hver i gården Dagslett, mot at de betalte ut gjelden til faren på 400 rdl. som han hadde lånt av kjøpmannen i Drøbak Christen Carlsen når han kjøpte gården den 13 Apr. 1752. Jørgen bekreftet gjelden og at han hadde lånt 160 rdl. av Jørgen Jørgensen Bølstad og betalt Christen Carlsen sin del. Jørgen pantsatte samtidig gården. Datert Dagslett 1 Des. 1760. (SAKO, Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003: Pantebok nr. III, 1756-1771, s. 229).

Ved hovedmanntallet 1765 er Jørgen Friderichsen og hans hustru Ingeborg Larsdatter oppsittere på gården Dagslett. Det bor totalt 8 personer over 12 år på gården Dagslett.

Ved Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 er Jørgen Friderichsen oppsitter på gården Dagslett.

På sommertinget i Røyken den 10 Juni 1790 tinglyser Jørgen Friderichsen sitt salg på 7 1/2 lispund tunge 5 lispund salt med bygsel som han fikk på skifte etter sin far Friderich Arnesen (bruker nr. 7 på bruk nr. 1), til sin svoger ?? Hans Knudsen for 420 riksdaler. Datert Dagslett den 8 Apr. 1790. (Hans Knudsens hustru var datter av Jørgen Friderichsens bror Hans Friderichsen, bruker nr. 8 på bruk nr. 1).

Jørgen flyttet til gården Lahell i Lier.


Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:

1. 1682, Ingebret Trulsen skomaker n. 10 Okt. 1682.

2. 1690 - 1697, Christen Pedersen, f. ca. 1661, gravl. 29 Des. 1737, g.m. N.N. Larsdatter Bråset. Christen flyttet til Kjos.

3. - 1769, Lars Arnesen, dpt. 20 Mai 1700, gravl. 15 Mai 1769, g.m.1. ??, g.m.2. 1 Jan. 1732, Dorthe Tollefsdatter Skryset.


Gå til Gårder i Røyken før 1801.

Mer info. kommer ...... 1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 526 - 527.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 237.