|   Åros før 
          1801:  Matrikkelnr. 
          4 og 28. Under utvikling.
 Eiere: 
 Østre Åros: (Store 
          Åros) Matrikkelnr. 4.
 
 1. Harald 
          Gardsson, d. etter 1440, g.m. Hustrue Marette Tordsdatter.
 
 2. Torkjell 
          Haraldsson,
 
 3.  
          Sigurd Torkjellsson, g.m. Anne Andersdatter, eier "halff 
          andet schippund rentte j forschreffne østre Aaraas med groliden"
 
 4.  
          Knud Sigurdsson, eier "halff andet schippund rentte j forschreffne 
          østre Aaraas med groliden"
 
 5. - 1555, Eivind Torgeirsson eier 1 pund. DN, 
          datert 29 juni 1555
 
 6. 1555 - ca. 1613, Peder Knutsen Åros eier 1 pund, senere 
          eide han 1 1/2 skippund salt. DN, 
          datert 29 juni 1555
 
 7. 1611 - , Hans Pedersen Åros eier først 15 lispund 
          salt og senere 1 1/2 skippund salt.
 
 Ved skifte etter Peder Knudsen på Østre Åros den 
          16 
          Des. 1611 som han holdt mens han ennå levde, får sønnen 
          Hans utlagt bl. a. 15 lispund salt i Østre Åros.
  Ved Jordeboka 1615, 
              1624 
              og 1626 
              eier Hans 1 1/2 skippund salt.
 8. 1615 - 1696, Kongl. Maytz. eier 1 skippund salt uten bygsel 
              ved jordeboka 1615. 
              Se også eier nr. 12.
 
 9. 1647, Ved skattematrikkelen 1647 
              eier Asle [Hansen] Aaraas 1 1/2 pd. salt, Kongl. Maytz. 1 pd. salt 
              og welb. Jens Bielche 2 1/2 lb. salt.
 
 10. 1661 - , enken Gunnild Clemmetsdatter eier 1 skippund 
              2 1/2 lispund salt med bygsel ved Jordeboka 1661.
 
 11. 1677, ved Tiendemanntallet 1677 
              eier Lensmann Erland Mogensen i gården med Groøya 1 
              1/2 pund salt med bygsel. Kongl. Maytz. 1 pund salt og Røyken 
              prestebol 2 1/2 lispund. Se også bruker nr. 5 nedenfor.
 
 12. 1697 - 1704. På tinget i Røyken den 22 
              Feb. 1697 tinglyser Frands Jørgensen Aaraas et skjøte 
              på kongens andel i Østre Aaraas på 1 skippund 
              salt uten bygsel. Datert København 13 Okt. 1696.
 
 Vestre Åros: 
          (Lille Åros) Matrikkelnr. 28.
 1. Harald 
          Gardsson, d. etter 1440, g.m. Hustrue Marette Tordsdatter.
 
 2. Torkjell 
          Haraldsson,
 
 3.  
          Sigurd Torkjellsson, g.m. Anne Andersdatter,
 
 4. før 1560 - , Bothilde Sigurdsdatter, eier 1/2 skippund 
          salt. DN, 
          datert 8 juni 1560
 
 5. 1611 - 1629, Guldbrand Andersen Askestad/Kjekstad eier 1/2 
          skippund salt ved Jordeboka 1615, 
          1624 
          og 1626. 
          Han eier det samme ved Offiserskatten 1628/1629.
 
 Ved skifte etter Peder Knudsen på Østre Åros den 
          16 
          Des. 1611 får Guldbrand utlagt bl. a. 1/2 skippund salt i 
          Vestre Åros.
 
 6. 1630 - 1636, Ole Guldbrandsen Askestad eier 1/2 skippund salt 
          ved Landskatten 1630.
 
 Ole var sønn av forrige eier.
 
 7. 1637 - 1657, Joen Oppegaard paa Follaug. Ved Odelsjordeboka 
          for Follo 1642 
          eier Joen Oppegaard 1/2 skippund salt som er odelsgods.
 Ved skattematrikkelen 1647 
              eier schollen i Christiania 1 1/2 pd. salt og Joen Oppegaard paa 
              Follaug 1/2 pd. salt. Ved Rosstjenesteskatten for Follo 1657/1658 
              eier Joen 1/2 skippund salt.
 8. 1661, M. Søffren i Christiania eier 1 1/2 pund 
              salt med bygsel ved Jordeboka 
              1661.
 
 9. 1658 - , Christen Eskildsen Griis i Christiania eier 1/2 
              pund salt i 1658 og ved Jordeboka 
              1661.
 
 
 
 Mer info kommer................
 
 
 Kjente brukere:
 
 Østre Åros: (Store Åros) 
          Matrikkelnr. 4.
 
 Bruk 1:
 
 1. 1555 - 1613,  
          Peder Knudsen Åros, f. ca. 1525, d. ca. 1613.
 
 Peder var lagrettemann og skrev under fullmakten til Kong Kristian 4des 
          hyllning i Oslo 1591. Han skrev under som nr. 2 av 12 lagrettemenn den 
          8 Mai 1591 på Husebye stevnestue. Han hadde PK i seglet sitt.
 
 Peder var oppsitter ved lensregnskapene 1557/1558 
          og 1560/1561.
 
 Peder nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1594 
          og ved Landskatten 1612 
          - 1613.
 
 Peder nevnes i en sak på Oslo Rådstue i 1609:
 
 Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 
          148-149. (Protokoll III, 1609).
 Anden søgne effter Winternatten 
          Paa Osslo Raadstuffue Offuerwerendis Erlig och Velbyrdige mand Enneuold 
          Kruße thill Hiermedtzløffgardt Norgis Rigis Stadtholder 
          och høffuidtzmand Paa Aggerßhuus. Laugrettismendtt Bertill Hellisßønn, 
          Raßmus Hansßønn, Hans Stampe, Falckor Johanßønn, 
          Henrich Thier, Søffren Nielsønn. Peder AarAß och Peder Villingstadt 
          Vdj Røgensogen, hans sønn Paa hans vegne, Hans Aaraß 
          fuldmectig, haffde wdj Rette Ladet steffne erlig och Velbyrdig Hertuig 
          Huidfeldt till Skelbrett och hannom tilltalledt for Thranderud Paa Hudrum 
          huilckedt dj mene Att hand følger, Och bruger der Vdj domkircken 
          och deßligeste haffde hannom och till Ath talle forr Søndre 
          Settere paa forne Hudrum, som hand følger som forne Velbyrdige 
          Anders Huidtfeldt bleff Aff 12 Laugrettismendt tillsagt Att schulle 
          følge, Jndtill saa Lenge Peder AarAß Kund ydermere 
          Beuisße seg Syndre Settere till end da for dennom bleff vdj Rette 
          førtt, Sammeledis fordj orsager schyldt Peder Aaraß 
          haffde icke alle sine Jordebreffue med sig Paa samme tidt, Ath den 12 
          mendtz Sigellsße bleff Affsagdt Emellum Anders Huidtfeldt och 
          Peder Aaraß och ey Var helder Peder Aarasis Arffuinge 
          medt hannom till samme maall, Saa och for hand bruger Vdj forne Settre 
          ællff "thou Sauger" dend ehne nedre widt Siøen 
          Och den Anden op widt wandett, dett dj menner dierris rette odell Werre 
          effter deris gammell breffuis Lydelse. Effterdj Ath her befindes Athschellige 
          dommer Och en forligelsße om dend sag Søndre Settre, som 
          her Nu paa steffnis, Er der forre saa der om Affsagdt och Effterdj samme 
          domme och forligelse endnu staar widt sin fuldemagtt Vsteffndt, Bøer 
          Hertuig Huidtfeldt der forr samme Settre Att følge och Nuide, 
          Emeden och All dend stundt dj dome och forligellser Staar Vidt Sinn 
          fuldemagtt Men der som Capiteledt haffuer mere Borttschiffte end som 
          dennom er giffuedt, da forne Hans Aaraß Och Peder Villingstadt 
          att tilltalle Osßlo Capittels herrer der om, och siden Ath gaa 
          der om huis loug och Rett ehre.
 
 2. 1604 - 1656, Hans 
          Pedersen Åros, d. ca. 1658, g.m. Maret Bjørulsdatter 
          Oppegaard.
 
 Hans var oppsitter på Åros ved Jordeboka 1616/1617.
 
 I et tillegg til Landskatten Jul Bragernes 1626 
          kunngjør lagrettemennene Hans Sundby, Hans Aaraas, 
          Rolf Ølstad, Asbjørn Gjerdal, Anders Bølstad og 
          Hans Hoff på Huseby stevnestue i Røyken den 28 Mars 1627 
          at ved sagene på Aaraas, Sundby, Follestad og Mortensrud siden 
          pinsetider da den forrige skatt ble utgitt, ikke har vært noen 
          flom slik at sagene kunne brukes. Her finnes disse lagrettemennenes 
          segl.
 
 Ved Offiserskatten 1628/1629 
          hadde Hans 10 kyr/kviger og 4 får.
 
 I Koppskatten 1645 
          nevnes Hans Aaraas, hans kvinne, og en pige.
 
 
 3. 1643 - 1660, Asle 
          Hansen Åros, d. ca. 1660, g.m. Gunnild Clemmetsdatter.
 
 Asle og hans far nevnes i en grensesak mellom Åros og Sundby. 
          Datert 28 
          Nov. 1643.
 
 I Koppskatten 1645 
          nevnes Asle Aaraas, hans kvinne, en pige og en tjenestekvinne.
 Ved befaring av sager den 25 
          Apr. 1651 nevnes Asle Åros og Christopher Frøtvedt 
          som bruker av Åros sag og betalte 6 riksdaler. Asle Åros 
          brukte også Sætre sag i Hurum og betalte 6 riksdaler.
 Ved Kvegskatten 1657 
          hadde Asle Aaraas 2 hester, 5 kyr, 3 kviger, 5 kalver, 6 sauer og 3 
          svin.
 
 
 4. 1661 - 1668, enken Gunnild 
          Clemmetsdatter.
 
 Enken Gunnild Clemmetsdatter eier 1 skippund 2 1/2 lispund salt med 
          bygsel i Østre Åros ved Jordeboka 1661. 
          Hun føder 3 
          hester, 10 kyr, 5 ungfe og 8 sauer.  
          Hun har skog til gjerdefang og ildebrand.
 
 
 I Manntallet 1664 
          nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitteren Enchen. 
          Hun har tjenestedrengene Ole Pedersen 20 år, Hans Nielsen 20 år 
          og Guldbrand Torsen 60 år.
 
 I Manntallet 1666 
          nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitteren Enchen 
          Gunill.
 
 
 5. 1669 - 1692, lensmann Erland 
          Mogensen, f. ca. 1644, d. ca. 1693, g.m. enken Gunhild Clemmetsdatter. 
          Erland var faderbroder til neste bruker.
 
 Tiendemanntallet er bedre oppdatert vedr. brukerne enn Leilendingskatten:
 
 Erland var oppsitter ved Tiendemanntallet 1678 
          - 1682. 
          I 1678 nevnes han som "Bøigdelendsmands 9 aar" og i 
          1682 er han lensmann og fritatt for skatt.
 
 
 6. 1692 - 1693, lensmann Mogens 
          Enersen, Mogens var trolig g.m. NN Aslesdatter. Han var iallefall 
          svåger til bruker nr. 7.
 
 
 7. 1693 - 1704, lensmann Frants 
          Jørgensen Fritz, dpt. 11 Mars 1653, gravl. 2 Nov. 1704, g.m.1. 
          11 Sep. 1678, Regina Sibilla Olsdatter, g.m.2. ca. 1688, Sidsel Aslesdatter 
          Åros.
 
 
 8. - 1727, Hans 
          Frantzen Fritz, dpt. 17 Sep. 
          1688, gravl. 20 Apr. 1727, g.m. 17 Okt. 1706, Eli Madsdatter Jaren.
 
 Ved 
          manntallet (skoskatten) 1711 
          bor Hans på Østre Åros sammen med sin kone. De har 
          en fegutt og en fepike som ingen lønn nyter samt en tjenestepike.
 
 Hans var oppsitter på Østre Åros ved matrikkelen 
          1723.
 
 
 9. 1728 - 1745, Hans 
          Olsen, f. ca. 1700, gravl. 21 
          Sep. 1749, g.m. 16 
          Apr. 1728, enken Eli Madsdatter Åros.
 
 På tinget i Røyken den 5 
          Mars 1729 tinglyses en kontrakt mellom Hans Olsen Åros og 
          hans stesønn Frantz Hansen Fritz om at de skulle ha felles bruk 
          av gården Store Åros og gårdene Beston i Røyken 
          og Sætre i Hurum. Datert den 9 Nov. 1728. (Tingbok).
 På tinget i Røyken den 4 
          Mars 1745 tinglyses en kontrakt mellom Hans Olsen Store Åros 
          og hans stesønn Mads Hansen Fritz om at Hans avstår og 
          overlater halve gården Åros som skylder 2 skippund 17 lispund 
          salt og gården Beston i Røyken som skylder 15 lispund salt 
          samt gården Sætre i Hurum som skylder 15 lispund salt så 
          lenge som Hans Olsens hustru lever, se kontrakten fra 1728 ovenfor. 
          Datert Store Åros den 18 Jan. 1745. (Pantebok).
 Hans og kona flyttet til gården Nordre 
          Klemmetsrud.
 
 
 10. 1745 - 1747, Mads 
          Hansen Fritz, dpt. 27 
          Okt. 1720, gravl. 3 
          Mai 1775, g.m. 20 
          Sep. 1744, Kari Evensdatter Klemmetsrud.
 
 På tinget i Røyken den 4 
          Mars 1745 tinglyses en kontrakt mellom Hans Olsen Store Åros 
          og hans stesønn Mads Hansen Fritz om at Hans avstår og 
          overlater halve gården Åros som skylder 2 skippund 17 lispund 
          salt og gården Beston i Røyken som skylder 15 lispund salt 
          samt gården Sætre i Hurum som skylder 15 lispund salt. Datert 
          Store Åros den 18 Jan. 1745. (Pantebok).
 
 Mads flyttet til gården Ski.
 11. Nicolai Frantzsen, dpt. 17 
          Apr. 1746, gravl. 29 
          Apr. 1805. Skifte 2 
          Sep. 1805. Ved 
          Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 
          er Nicolai Frantzen oppsitter på gården Østre Åros 
          og betaler skatt. 
          Han er da bonde og eier en sag 
          og møllebruk.
 Ved 
              folketellingen 1801 
              bor Nicolai på gården Østre Åros. Han er 
              da ugift, bonde og gårdbeboer.  
              Hans 
              søster Ellen Jørgine bor også på gården.
 
 
 Bruk 2: Søndre Store Åros.
 1. 1728 - 1775, Frantz 
          Hansen Fritz, dpt. 20 
          Mars 1707, gravl. 22 
          Aug. 1775, g.m. 2 
          Juli 1730, Kirstine Heinsdatter Slottet.
 Frants var sønn av bruker nr. 8. på bruk nr. 1. Kirstines 
          aner på hennes mors side kan følges tilbake til den yngre 
          Botnerslekten i Høland ca. 1500.
 
 På tinget i Røyken den 5 
          Mars 1729 tinglyses en kontrakt mellom Hans Olsen Åros og 
          hans stesønn Frantz Hansen Fritz om at de skulle ha felles bruk 
          av gården Store Åros og gårdene Beston i Røyken 
          og Sætre i Hurum. Datert den 9 Nov. 1728.
 
 Ved 
          hovedmanntallet 1765 
          var Frantz Hansen og hans hustru Kirsti Heinsdatter oppsittere på 
          Østre Åros som var odelsgods. Det bodde totalt 8 personer 
          over 12 år på gården (deres barn).
 
 
 2. 1775 - 1786, Enken Kirstine 
          Heinsdatter, f. ca. 1706, gravl. 22 
          Mars 1786, g.m. 2 
          Juli 1730, Frantz Hansen Fritz.
 
 I 1780 
          fikk enken Kirsti Aaraas bevillning til å skjære 1400 bord 
          årlig på sin eiende sag på Åros, til forhandling 
          og utførsel ved Drammen tollbod.
 
 Kirstines aner på morsiden kan følges tilbake til den yngre 
          Botnerslekten i Høland.
 
 
 3. 1786 - 1801, Nicolai Frantzen, dpt. 17 
              Apr. 1746, gravl. 29 
              Apr. 1805. Skifte 2 
              Sep. 1805.
 På sommertinget den 10 
          Juni 1789 tinglystes salige Hendrich Frantzen Åros og hans 
          søsken Hans, Christian og Erland Frantzsønner, Nils Sundby 
          på sin hustru Gunnild Farntzdatters vegne samt Ellen Jørgine 
          Frantzdatters som var myndig etter kongelig bevillning sitt salg av 
          halve gården Østre Åros 1 skippund 8 3/4 lispund 
          salt, hvorav 1 1/4 lispund er Røyken prestebol beneficeret, som 
          de hadde arvet etter sine foreldre til sin broder Nicolai Frantzen for 
          800 riksdaler.
 Ved 
          Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 
          er Nicolai Frantzen oppsitter på gården Østre Åros 
          og betaler skatt. 
          Han er da bonde og eier en sag og møllebruk.
 
 
 På tinget i Røyken den 11 
          Juni 1792 tinglyste Nicolai Frantzen sitt skjøte på 
          halve gården Store Åros 1 skippund 2/4 lispund salt for 
          1150 riksdaler som broren Christian Frantzen Bjørnstad innløste 
          for sin eldste sønn Frantz Christiansen som var odelsmann. Datert 
          Nøsted den 17 Feb. 1792. (Denne handel nevnes også i skifte 
          etter Christian Frantzen Bjørnstad).
 Ved 
          folketellingen 1801 
          bor Nicolai på gården Østre Åros. Han er da 
          ugift, bonde og gårdbeboer.  
          
 Se også under Iver Hesselberg under Årossaga nedenfor.
 
 
 4. - 1831, Frants 
          Christiansen, dpt. 16 
          Nov. 1783, d. 19 
          Sep. 1831, g.m. 12 
          Sep. 1816, Elen Nilsdatter Ramton. Skifte den 11 
          Okt 1831.
 
 Frants var brodersønn av forrige bruker.
 På tinget i Røyken den 11 
          Juni 1792 tinglyste Nicolai Frantzen sitt skjøte på 
          halve gården Store Åros 1 skippund 2/4 lispund salt for 
          1150 riksdaler, som broren Christian Frantzen Bjørnstad innløste 
          for sin eldste sønn Frantz Christiansen som var odelsmann. Datert 
          Nøsted den 17 Feb. 1792. (Denne handel nevnes også i skifte 
          etter Christian Frantzen Bjørnstad). Ved begravelsen nevnes det at han 
              eier gården Søndre Store Åros.
 
 
 
 Vestre Åros: (Lille 
              Åros) Matrikkelnr. 28.
 1. 1593 - 1643, Joen Aaraas,
 Joen nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1642/1643 
              og som leilending ved Landskatten 1612.
 
 Ved Offiserskatten 1628/1629 
              hadde Joen Aaraas 6 kyr/kviger og 0 får.
 
 2. 1643 - 1654, Knud Aaraas,
 Knud Aaraas var lagrettemann den 29 
              Jan. 1643. (Diplomsamlingen).
 
 I Koppskatten 1645 
              nevnes Knud Aaraas, hans kvinne, hans moder, hans søster, 
              en husmand og hans kone.
 
 Knud var oppsitter ved skattematrikkelen 1647.
 
 Ved Kontribusjonsskatten 1654 
              skylder Knud 1 1/2 pund salt til m. Søffren i Christiania 
              og 1/2 pund salt til Joen Oppegaard, begge med bygsel.
 
 
 3. 1655 - 1680, Mickel Jonsen Aaraas, f. ca. 1614,
 
 Fra den geistlige jurisdiksjon 1655 side 
              41b får vi vite at Mickel Jonsen av Røyken hadde 
              fått et barn før sin trolovelse med Anna Lauritsdatter. 
              Og på side 42b får vi vite at Michel Joensen på 
              Aaraas i Røyken hans trolovede Anna Lauritsdatter hadde bortrømt 
              og vært borte i 4 år. De ble skilt. (Se langt nede på 
              venstre side både på side 41b og 42b).
 
 Han var lagrettemann 1672 - 1674.
 
 Ved Kvegskatten 1657 
              hadde Michel og Haffuer 2 hester, 4 kyr, 3 kviger og 3 sauer.
 
 Michel var oppsitter ved Jordeboka 
              1661. 
              Han føder 
              2 hester, 5 kyr, 3 ungfe og 9 sauer. Han har skog til "smaa 
              hugen last". Michel beklager seg over at M. Søfren beholder 
              fiskeriet for seg selv.
 
 I Manntallet 1664 
              nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene 
              Michel 50 år og Haffuer 54 år. Husmannen Giest 30 år 
              bor også på gården.
 
 I Manntallet 1666 
              nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene 
              Mikell 52 år og Haavall 56 år. Husmannen Giest 30 år 
              bor også på gården.
 
 Michel var oppsitter ved Leilendingskatten 1679 
              - 1680.
 
 
 4. 1681 - 1722, Anders Olsen, f. ca. 1637, gravl. 16 Nov. 1732, 
              g.m. Eli Houersdatter, f. ca. 1637, gravl. 9 Mars 1721.
 
 Han var lagrettemann 1684 - 1687. Anders var skysskaffer i 1685.
 
 Anders var oppsitter ved Leilendingskatten 1681.
 
 Ved 
              manntallet (skoskatten) 1711 
              bor Anders på Vestre Åros sammen med sin kone og en 
              fosterdatter. De har en tjenestedreng.
 
 På tinget i Røyken den 12 
              Des. 1722 tinglystes Anders Olsens overdragelse av bygselen 
              på gården Lille Åros (Vestre Åros) til Ole 
              Halvorsen og hans hustru. De skulle også være hans arvinger, 
              men måtte bekoste hans begravelse når han døde 
              m.m. Datert 7 Des. 1722.
 
 
 5. 1722 - 1740, Ole Halvorsen, f. ca. 1678, gravl. 24 
              Mars 1748, g.m. 18 
              Nov. 1714, Helge Brynjulsdatter. (f. ca. 1688, gravl. 28 
              Apr. 1741).
 
 Ole bodde på Åros allerede ved vielsen.
 
 På tinget 
              i Røyken den 12 
              Des. 1722 tinglystes Anders Olsens overdragelse av bygselen 
              på gården Lille Åros (Vestre Åros) til Ole 
              Halvorsen og hans hustru. De skulle også være hans arvinger, 
              men måtte bekoste hans begravelse når han døde 
              m.m. Datert 7 Des. 1722.
 
 Ole Halvorsen var oppsitter på 
          gården Vestre Åros ved matrikkelen 1723.
 Ved Hovedlegdsrullen i 1726 
          nevnes Ole Halvorsen som oppsitter på gården [Vestre] Åros. 
          Han var 48 år gammel. Soldat på legd var Halvor Arnesen 
          23 år gammel. Han hadde vært i tjeneste i 3 år. Av ungt mannskap 16 
          - 40 år nevnes Jørgen Olsen 16 år.
 
 Designasjon 
          over svenske personer som etter advarsel har anmeldt seg i Lier, Hurum 
          og Røykens fogderi, 28. september 1734:
 
 Ole Halworssön / Beboer Gaarden Lille Aaraas / Kom her 1700 / for 
          at søge sig Husbond og tieniste / Har ingen Concession / Jngen 
          Troeskabs Eed aflagt. (Tore Hermundsson Vigerust: Innvandrerarkivet).
 
 Ole bodde gården Frøtvedt når han døde.
 
 Se også neste bruker.
 
 
 6. 1740 - 1755, Halvor 
          Iversen, d. ca. 1773, g.m.1. 29 Sep. 1724, Sidsel Gundersdatter 
          Askestad, g.m.2. 26 Apr. 1733, Aaste Sørensdatter Syltingli, 
          g.m.3. 9 Jan. 1752, Anne Andersdatter Hval.
 
 På tinget i Røyken den 4 
          Mars 1740 tinglyste corporal Halvor [Iversen] Fossum sin bygselseddel 
          på gården Lille Åros som skylder 1/2 skippund salt 
          med bygsel fra rektor Erich Nicolas Arbin i Christiania, som forrige 
          oppsitter godvillig hadde avstått til ham. Datert 23 Jan. 1740.
 
 
 7. 1755 - 1774, Clemmet 
          Hansen, f. ca. 1726, gravl. 22 
          Mai 1812, g.m. 15 
          Juni 1757, Anna Iversdatter Sørby.
 
 På tinget i Røyken den 13 
          Des. 1755 (Nr. 10 på høyre side) tinglystes Rector 
          Herslebs bygselbrev til Clemmet Hansen på gården Lille Åros. 
          Datert 6 Nov. 1755.
 I 1759 
          fikk Clemmet bevillning på å drive kro og vertshus på 
          gården Lille 
          Åros i Røyken 
          mot å betale en årlig avgift på 24 skilling. NB! 
          Her står det at gården Grini ligger i Lier, men det er feil, 
          gården ligger i Røyken. Ved 
          hovedmanntallet 1765 
          nevnes to oppsittere på gården Vestre Åros (lille 
          Åros) som var benificeret. Clemmet Hansen og hans hustru Anne 
          Iversdatter samt Engebret Jonsen (skal være Larsen) og hans hustru 
          Kari Jonsdatter. De bodde i Åroselven. Se nedenfor. Det bodde 
          totalt 8 personer over 12 år på gården. 
          Clemmets bror Haagen Hansen og hans hustru Anne Pedersdatter bodde hos 
          ham. 
 På tinget i Røyken den 7 
          Des. 1767 tinglyses Byfogden i Christiania Søren Hagerups 
          salg av 1/2 skippund salt i gården Lille Åros til oppsitteren 
          Clemmet Hansen som Søren Hagerup hadde kjøpt på 
          auksjon den 2 Juni 1766. Datert Christiania 7 Aug. 1767.
 
 Clemmet kjøpte gården Grønsand i Hurum på 
          auksjon i 1772 og flyttet dit. Han bodde på gården Grønsand 
          i Hurum ved folketellingen 1801.
 
 
 8. 1777 - 1824, Iver 
          Jonsen, dpt. 11 Nov. 1742, Huseby, d. 15 Apr. 1824, g.m.1. 31 Des. 
          1763, Olene Ellefsdatter Bryn, g.m.2. 28 Nov. 1772, Maria Pedersdatter 
          Kringerud.
 
 
 Ved 
          Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 
          er Iver Jonsen oppsitter på gården Vestre Åros.  
          Han er da leilending og har et gjestgiveri. Han er uformuende og betaler 
          ikke skatt.
 Ved 
              folketellingen 1801 
              bor Iver på gården Vestre Åros 
              sammen med sin hustru Maria Pedersdatter. Han er da bonde og gårdbeboer 
              samt gjestgiver.
 
  
 Bruk 2:
 
 
 1. 1655 - 1677, Haffuer Åros, f. ca. 1610,
 
 Ved Kvegskatten 1657 
          hadde Michel og Haffuer 2 hester, 4 kyr, 3 kviger og 3 sauer.
 
 I Manntallet 1664 
          nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Michel 
          50 år og Haffuer 54 år. Husmannen Giest 30 år bor 
          også på gården.
 
 I Manntallet 1666 
          nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Mikell 
          52 år og Haavall 56 år. Husmannen Giest 30 år bor 
          også på gården.
 
 Haffuer er oppsitter ved Tiendemanntallet 1677.
 
 2. 1681 - , Søren Aaraas,
 
 Søren var oppsitter ved Leilendingskatten 1681. 
          Trolig samme mann som på Åroselven nedenfor.
 Husmannsplasser:
 
 Årossaga: Husmannsplass under Østre Åros.
 
 Kjente brukere:
 
 1. - , Michel, g.m. Berthe Tollefsdatter.
 
 https://media.digitalarkivet.no/view/30176/125
 
 2. - , Jon Eriksen,
 
 Jon var sagmester. https://media.digitalarkivet.no/view/30183/41
 
 
 3. - 1735, Peder Jørgensen, f. ca. 1659, gravl.  
              1735,
 
 
 4. - 1751, Gulbrand Pedersen, g.m. Mari Jacobsdatter.
 
 
 5. - , Jørgen Carlsen, g.m.1. Anne Nilsdatter (f. ca. 
              1723 - 1763), g.m.2. 29 
              Des. 1764, Anne Andersdatter Griserud.
 4. - 1789, Hendrich 
              Bergsen, f. ca. 1714, gravl. 
              15 
              Feb. 1789, g.m. 18 
              Aug. 1743, Inger Gulbrandsdatter Rokkestad.
 
 Henrich var sagmester.
 
 
 4. 1788 - 1789, Kjøpmann 
              Iver Alexandersen Hesselberg, f. ca. 1757. gravl. (12?) 
              Juni 1792, g.m. 15 
              Des. 1784, Christina Gedsken Røer. Hun g.m.2. 12 
              Feb. 1794, Bendix Heide Kloed, g.m.3. 8 
              Mars 1805, Lars Christian Hüberts.
 På tinget i Røyken den 6 
              Okt. 1789 tinglystes en kontrakt mellom Iver Hesselberg kjøpmann 
              i Christiania, Nicolai og Hendrich Frantzen Åros som bortforpaktet 
              Årossaga på ett år f.o.m. 12 Jan. 1788 til Iver 
              Hesselberg der Iver kunne skjære så mye tømmer 
              som han ville. Iver betalte en årlig avgift på 46 riksdaler. 
              Han skulle også holde sagblader etc. selv og betale tiende 
              av saga m.m. Iver Hesselberg fikk også forpaktningretten framfor 
              alle andre de neste 10 år f.o.m. 12 Jan. 1789. Datert 17 Nov. 
              1787.
 
 5. 1791 - , Gulbrand Hendrichsen, dpt. 16 
              Des. 1764, d. 7 
              Sep. 1840, g.m. 29 
              Des. 1791, Gro Evensdatter.
 
 Gulbrand var sønn av bruker nr. 3.
 
 Gulbrand var sagmester ved folketellingen 1801.
 Åroselven: Husmannsplass under Vestre Åros (Lille 
              Åros).
 
 
 Kjente brukere:
 
 
 1. 1623 - , Colbjørn Aaraas,
 
 Colbjørn nevnes under husmenn og håntverksfolk ved 
              Landskatten 1623 
              - 1637. 
              Han er nevnt som husmann eller strandsitter i Aaraaselven ved Unionsskatten 
              1637 
              - 1642.
 
 I Koppskatten 1645 
              nevnes Colbjørn Aaraas og hans kvinne.
 
 2. 1646 - 1666, Giest er husmann ved manntallet 
              1664 
              - 1666. 
              Han er da 30 år gammel.
 
 3. 1666 - 1674, Krog 
          Nielsen, f. ca. 1634, g.m. Maren Jacobsdatter, f. ca. 1635, gravl. 
          10 Mai 1725.
 
 4. 1681 - 1735, Søren 
          Guldbrandsen, f. ca. 1641, gravl. 2 Feb. 1738, g.m. enken Maren 
          Jacobsdatter, f. ca. 1635, gravl. 10 Mai 1725.
 
 Søren var oppsitter ved Leilendingskatten 1681. 
          Trolig samme mann som på bruk 2. ovenfor og bruker nr. 5 og 7 
          på Torvøya.
 
 Søren Gulbrandsen skomaker kjøper en stor eikekiste med 
          tre jernbånd på lokket og ellers anden beslag på auksjon 
          i boet til forrige fogden Jens 
          Olsen Hesselberg 
          på Sundby i Røyken 1684.
 
 Ved 
          manntallet (skoskatten) 1711 
          bor Søren skomaker på Åroseie sammen med sin kone.
 
 Barn:
 
 1. Svend 
          Sørensen, f. ca. 1672, gravl. 14 Okt. 1744, g.m. Marthe Brynhildsdatter, 
          f. ca. 1679, d. 1754.
 
 Barn:
 
 1. Christian Svendsen, dpt. 27 Sep. 1711, g.m. Berthe Nilsdatter.
 
 Kristian Svendsen Grisebu ble 49 år gl. i 1756/1757 henrettet 
          ved halshugging i Larvik by. Han hadde da fått dødsdom 
          to ganger. Den første fordi han ved St. Hanstider utenfor Natholmen 
          i Sande herred hadd skutt sin kamerat Erik Olsen Langebåt og senket 
          liket i sjøen. Den andre dødsdommen fikk han fordi han 
          var innvolvert i drapet på en fangevokter under et rømningsforsøk 
          i Larvik. Det kommer frem i rettssaken at Kristian Svendsen Grisebu 
          før det første drapet skjedde i 1755 hadde vært 
          bosatt 3 år i Drøbak hvor han var gift med Berthe Nilsdatter 
          og hadde to døttre, en på 5 år og en på 10. 
          Før dette hadde Kristian Svendsen bodd en periode på Hønsø 
          på Tjøme, og før det hos foreldrene på nordre 
          Hallangen i Frogn og i Grisebu.
 
 Han hadde også bodd en liten stund i Drammen. Han livnærte 
          seg av fiskeri og jakt på sel og oter og reiste hver sommer nedover 
          kysten av Vestfold og mot Arendal på jaktreiser. Den drepte kameraten 
          Erik Olsen Langebåt var altså med på en slik jakttur, 
          han var ca. 27 år og ugift, hadde to søstre som tjente 
          på gårder i Ås pr. gjeld.
 
 Det kommer også frem i saken noen slektsforbindelser: Kristian 
          Svendsen var søskenbarn av sadelmakeren Johan Jørgensen 
          i Moss, og Kristian Svendsen oppgir rådmannen Johan Christian 
          Leth sin hustru Karen Thomasdatter Bæhr å være sin 
          moster. Kilde: tingbok nr. 18 for Larvik by fra f. 278 og tingbok nr. 
          23 for Larvik sorenskriveri fra f. 337 og 342b. Se hele saken på 
          www.tjernshaugen.net
 
 5. Anders Aaraaselven, n. 1683
 
 6. - , Nils Iversen, nevnt på Årosstranden på tinget 
          i Røyken den 5 
          Mars 1714.
 
 
 7. 1727 - 1779, Ingebret 
          Larsen, d. ca. 1779, g.m. 19 
          Okt. 1727, Kari Jonsdatter Frøtvedt.
 
 Ingebret nevnes å være fra Hurum ved vielsen.
 
 På tinget i Røyken den 5 
          Mars 1729 tinglyses Engebret Larsens skjøte på en del 
          ulike hus stående på Åroselven. Datert den 4 Mars 
          1729. (Tingbok).
 
 Ved 
          hovedmanntallet 1765 
          nevnes to oppsittere på gården Vestre Åros (lille 
          Åros) som var benificeret. Clemmet Hansen og hans hustru Anne 
          Iversdatter samt Engebret Jonsen (skal være Larsen) og hans hustru 
          Kari Jonsdatter. Det bodde totalt 8 personer over 12 år på 
          gården.
 
 
 8. 1779 - , enken Kari 
          Jonsdatter, se neste bruker.
 
 
 9. 1782 - 1791, Andreas 
          Hansen, dpt. 28 
          Feb. 1745, d. 5 
          Okt. 1846, g.m.1. 29 
          Mars 1772, Sibilla Rolfsdatter Grønsand, g.m.2. 4 
          Aug. 1789, Anne Magrethe Iversdatter Åros.
 På tinget i Røyken den 5 
              Juli 1782 tinglyser Even Jacobsen Karlsrud sitt utgivne skjøte 
              på husmannsplassen Åroselven under gården Lille 
              Åros som Even hadde kjøpt den 2 
              Juli 1781 til Andreas Hansen Sem i Hurum for 62 riksdaler. Datert 
              Åroselven Juni 1782. På tinget i Røyken den 5 
          Okt. 1791 tinglyser Andreas Hansen Åroselven sitt salg av 
          husmannsplassen Åroselven under gården Lille Åros 
          til Jens Olsen for 196 riksdaler. Datert Hotvedt tingstue den 14 Juni 
          1791.
 
 Andreas flyttet til gården Beston 
          i Røyken.
 
 
 10. 1791 - 1793, Jens Olsen,
 
 På tinget i Røyken den 5 
          Okt. 1791 tinglyser Andreas Hansen Åroselven sitt salg av 
          husmannsplassen Åroselven under gården Lille Åros 
          til Jens Olsen for 196 riksdaler. Datert Hotvedt tingstue den 14 Juni 
          1791.
 
 På tinget i Røyken den 28 
          Jan 1793 tinglyser Jens Olsen Åroselven sitt salg av husmannsplassen 
          Åroselven under gården Lille Åros til Jon Bentsen 
          Klemmetsrud for 299 riksdaler. Salget inneholdt også en liten 
          båt med seil. Datert Hotvedt tingstue den 28 Jan. 1793.
 
 
 11. 1793 - 1795, Jon 
          Bentsen, dpt. 28 
          Apr. 1754, d. 14 
          Des. 1823, g.m. 24 
          Jan. 1793, Dorthe Sophia Andreasdatter Lund.
 På tinget i Røyken den 
              28 
              Jan 1793 tinglyser Jens Olsen Åroselven sitt salg av husmannsplassen 
              Åroselven under gården Lille Åros til Jon Bentsen 
              Klemmetsrud for 299 riksdaler. Salget inneholdt også en liten 
              båt med seil. Datert Hotvedt tingstue den 28 Jan. 1793.
 
 Jon flyttet til gården Lund 
              (Vear) og senere til gården Mortensrud.
 
 
 12. 1795 - 1810, Jon 
              Iversen, dpt. 2 
              Feb. 1769, gravl. 25 
              Feb. 1810, g.m. 7 
              Juli 1796, Berthe Andreasdatter Beston.
 
 Jon var sønn av bruker nr. 8 på gården Vestre 
              Åros ovenfor.
 
 336
 
 Ved 
              folketellingen 1801 
              bor Jon Iversen på husmannsplassen Åroselven 
              under på gården Vestre Åros sammen med sin hustru 
              Berthe Andreasdatter og datteren Oline Jonsdatter. Han er da husmann 
              med jord og fisker.
 
 
 
 
 Årosbråten: Husmannsplass 
              under Vestre Åros (Lille Åros).
 
 Kjente brukere:
 
 1.
 
 2. 1780 - 1781, Gunder 
              Hansen, f. ca. 1723, gravl. 24 
              Feb. 1781, g.m. 24 
              Okt. 1751, Dorthe Olsdatter Båtstø.
 
 3. 1781 - 1789, enken Dorthe 
              Olsdatter, dpt. 25 
              Sep. 1732, gravl. 8 
              Mars 1789, g.m. 24 
              Okt. 1751, Gunder Hansen.
 
 
 Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å 
              plassere:
 
 
 1. 1598, På tinget i Røyken den 9 
              Juni 1683 ble det lagt fram et skjøte på 15 lispund 
              salt i Store Grini i Røyken utstedt av Torchild Gundersen 
              på Sand i Hurum og Jørgen eller Jøran Åros 
              til Halvor Toresen på Hostvedt (vestre) i Sandsvær, 
              datert 4 Okt. 1598.
 2. Jesper nevnes som tjenestedreng med halv lønn ved 
              Landskatten 1618.
 3. Truls Aaraas selger 1 sperre ved Fogderegnskapet 1619-1620. 
              (Øverst på høyre side).
 4. Asbjørn nevnes under husmenn og håntverksfolk 
              ved Landskatten 1620.
 5. Hans Sivertsen nevnes som tjenestedreng med full lønn 
              ved Landskatten 1620 
              - 1623.
 6. Torsten nevnes som tjenestedreng ved Landskatten 1624 
              - 1626.
 7. Veset nevnes som tjenestedreng med halv lønn ved 
              Landskatten 1635 
              - 1636.
 8. Thorre [Jensen] Aaraas, eier 1/2 pund mel i Tomter (Tempte) 
              ved Båtmannsskatten 1641/1642. 
              Han eier 1/2 pund mel i Tempte i Eiker ved Båtmannsskatten 
              1642/1643. 
              (Det samme gjør Asbjørn 
              Amundsen Gjerdal). Ved skattematrikkelen 1647 
              for Eiker eier en Toere Jensen 1/2 pund salt. Han er vel trolig 
              den samme som Thorre Aaraas. Thorres gods kan være etter Jon 
              (Amundsen ?) Hyggen.
 9. Christen var tjenestedreng ved Kontribusjonsskatten 1653.
 10. Ingeborg Aaraas, n.  
              Des. 1655 og 19 
              Jan. 1658. Bor da på Bjørnstad.
 11. Trond Halvorsen, Erland Mogensens dreng, n. 25 Feb. 1669.
 12. Tollef 
              Torstensen, trolig 
              f. ca. 1661, trolig gravl. 1718, 
              g.m. 3 
              Des. 1703, Inger 
              Pedersdatter. Tollef var bosatt på Åroseie iallefall 
              1702 - 1709. Han flyttet muligens til Båtstø under 
              gården Hov.
 
 
 Gå til Gårder i Røyken før 1700 (1801).
 
 Mer info. kommer ...... 1)
 1)A. 
              Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 605 - 608. 
              NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 153 
              og 236.
                                                                                                                                                                                                     
           
 
                                
              
                                               
    |