|
Åros før
1700:
Eiere:
Østre Åros: (Store
Åros)
1. Harald
Gardsson, d. etter 1440, g.m. Hustrue Marette Tordsdatter.
2. Torkjell
Haraldsson,
3.
Sigurd Torkjellsson, g.m. Anne Andersdatter, eier "halff
andet schippund rentte j forschreffne østre Aaraas med groliden"
4.
Knud Sigurdsson, eier "halff andet schippund rentte j forschreffne
østre Aaraas med groliden"
5. - 1555, Eivind Torgeirsson eier 1 pund. DN,
datert 29 juni 1555
6. 1555 - ca. 1613, Peder Knutsen Åros eier 1 pund, senere
eide han 1 1/2 skippund salt. DN,
datert 29 juni 1555
7. 1611 - , Hans Pedersen Åros eier 1 1/2 skippund salt.
Ved skifte etter Peder Knudsen på Østre Åros den
16
Des. 1611 som han holdt mens han ennå levde, får sønnen
Hans utlagt bl. a. 1/2 skippund salt i Østre Åros.
Ved Jordeboka 1615,
1624
og 1626
eier Hans 1 1/2 pund salt.
8. 1615 - 1696, Kongl. Maytz. eier 1 skippund salt uten bygsel
ved jordeboka 1615.
Se også eier nr. 10.
9. 1647, Ved skattematrikkelen 1647
eier Asle [Hansen] Aaraas 1 1/2 pd. salt, Kongl. Maytz. 1 pd. salt
og welb. Jens Bielche 2 1/2 lb. salt.
10. 1661 - , enken Gunnild Clemmetsdatter eier 1skippund
2 1/2 lispund salt med bygsel ved Jordeboka 1661.
11. 1677, ved Tiendemanntallet 1677
eier Lensmann Erland Mogensen i gården med Groøya 1
1/2 pund salt med bygsel. Kongl. Maytz. 1 pund salt og Røyken
prestebol 2 1/2 lispund. Se også bruker nr. 5 nedenfor.
12. 1697 - 1704. På tinget i Røyken den 22
Feb. 1697 tinglyser Frands Jørgensen Aaraas et skjøte
på kongens andel i Østre Aaraas på 1 skippund
salt uten bygsel. Datert København 13 Okt. 1696.
Vestre Åros:
(Lille Åros)
1. Harald
Gardsson, d. etter 1440, g.m. Hustrue Marette Tordsdatter.
2. Torkjell
Haraldsson,
3.
Sigurd Torkjellsson, g.m. Anne Andersdatter,
4. før 1560 - , Bothilde Sigurdsdatter, eier 1/2 skippund
salt. DN,
datert 8 juni 1560
5. 1611 - 1629, Guldbrand Andersen Askestad/Kjekstad eier
1/2 skippund salt ved Jordeboka 1615,
1624
og 1626.
Han eier det samme ved Offiserskatten 1628/1629.
Ved skifte etter Peder Knudsen på Østre Åros
den 16
Des. 1611 får Guldbrand utlagt bl. a. 1/2 skippund salt
i Vestre Åros.
6. 1630 - 1636, Ole Guldbrandsen Askestad eier 1/2 skippund
salt ved Landskatten 1630.
Ole var sønn av forrige eier.
7. 1637 - 1657, Joen Oppegaard paa Follaug. Ved Odelsjordeboka
for Follo 1642
eier Joen Oppegaard 1/2 skippund salt som er odelsgods. Ved skattematrikkelen
1647
eier schollen i Christiania 1 1/2 pd.salt og Joen Oppegaard paa
Follaug 1/2 pd. salt. Ved Rosstjenesteskatten for Follo 1657/1658
eier Joen 1/2 skippund salt.
Joen var svigersønn av eier nr. 5 og svåger av forrige
eier.
8. 1661, M. Søffren i Christiania eier 1 1/2 pund
salt med bygsel ved Jordeboka
1661.
9. 1658 - , Christen Eskildsen Griis i Christiania eier 1/2
pund salt i 1658 og ved Jordeboka
1661.
Mer info kommer................
Kjente brukere:
Østre Åros: (Store
Åros)
1. 1555 - 1613,
Peder Knudsen Åros, f. ca. 1525, d. ca. 1613.
Peder var lagrettemann og skrev under fullmakten til Kong Kristian
4des hyllning i Oslo 1591. Han skrev under som nr. 2 av 12 lagrettemenn
den 8 Mai 1591 på Husebye stevnestue. Han hadde PK i seglet
sitt.
Peder var oppsitter ved lensregnskapene 1557/1558
og 1560/1561.
Peder nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1594
og ved Landskatten 1612
- 1613.
Peder nevnes i en sak på Oslo Rådstue i 1609:
Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616,
s. 148-149. (Protokoll III, 1609).
Anden søgne effter Winternatten
Paa Osslo Raadstuffue Offuerwerendis Erlig och Velbyrdige mand Enneuold
Kruße thill Hiermedtzløffgardt Norgis Rigis Stadtholder
och høffuidtzmand Paa Aggerßhuus.
Laugrettismendtt Bertill Hellisßønn,
Raßmus Hansßønn, Hans Stampe, Falckor Johanßønn,
Henrich Thier, Søffren Nielsønn.
Peder AarAß och Peder Villingstadt
Vdj Røgensogen, hans sønn Paa hans vegne, Hans Aaraß
fuldmectig, haffde wdj Rette Ladet steffne erlig och Velbyrdig Hertuig
Huidfeldt till Skelbrett och hannom tilltalledt for Thranderud Paa Hudrum
huilckedt dj mene Att hand følger, Och bruger der Vdj domkircken
och deßligeste haffde hannom och till Ath talle forr Søndre
Settere paa forne Hudrum, som hand følger som forne Velbyrdige
Anders Huidtfeldt bleff Aff 12 Laugrettismendt tillsagt Att schulle
følge, Jndtill saa Lenge Peder AarAß Kund ydermere
Beuisße seg Syndre Settere till end da for dennom bleff vdj Rette
førtt, Sammeledis fordj orsager schyldt Peder Aaraß
haffde icke alle sine Jordebreffue med sig Paa samme tidt, Ath den 12
mendtz Sigellsße bleff Affsagdt Emellum Anders Huidtfeldt och
Peder Aaraß och ey Var helder Peder Aarasis Arffuinge
medt hannom till samme maall, Saa och for hand bruger Vdj forne Settre
ællff "thou Sauger" dend ehne nedre widt Siøen
Och den Anden op widt wandett, dett dj menner dierris rette odell Werre
effter deris gammell breffuis Lydelse.
Effterdj Ath her befindes Athschellige
dommer Och en forligelsße om dend sag Søndre Settre,
som her Nu paa steffnis, Er der forre saa der om Affsagdt och Effterdj
samme domme och forligelse endnu staar widt sin fuldemagtt Vsteffndt,
Bøer Hertuig Huidtfeldt der forr samme Settre Att følge
och Nuide, Emeden och All dend stundt dj dome och forligellser Staar
Vidt Sinn fuldemagtt Men der som Capiteledt haffuer mere Borttschiffte
end som dennom er giffuedt, da forne Hans Aaraß Och
Peder Villingstadt att tilltalle Osßlo Capittels herrer der
om, och siden Ath gaa der om huis loug och Rett ehre.
2. 1604 - 1656, Hans
Pedersen Åros, d. ca. 1658, g.m. Maret Bjørulsdatter
Oppegaard.
Hans var oppsitter på Åros ved Jordeboka 1616/1617.
I et tillegg til Landskatten Jul Bragernes 1626
kunngjør lagrettemennene Hans Sundby, Hans Aaraas,
Rolf Ølstad, Asbjørn Gjerdal, Anders Bølstad
og Hans Hoff på Huseby stevnestue i Røyken den 28 Mars
1627 at ved sagene på Aaraas, Sundby, Follestad og Mortensrud
siden pinsetider da den forrige skatt ble utgitt, ikke har vært
noen flom slik at sagene kunne brukes. Her finnes disse lagrettemennenes
segl.
Ved Offiserskatten 1628/1629
hadde Hans 30 kyr/kviger og 4 får.
I Koppskatten 1645
nevnes Hans Aaraas, hans kvinne, og en pige.
3. 1643 - 1660, Asle
Hansen Åros, d. ca. 1660, g.m. Gunnild Clemmetsdatter.
Asle og hans far nevnes i en grensesak mellom Åros og Sundby.
Datert 28
Nov. 1643.
I Koppskatten 1645
nevnes Asle Aaraas, hans kvinne, en pige og en tjenestekvinne.
Ved Kvegskatten 1657
hadde Asle Aaraas 2 hester, 5 kyr, 3 kviger, 5 kalver, 6 sauer og
3 svin.
4. 1661 - 1668, enken Gunnild
Clemmetsdatter.
Enken Gunnild Clemmetsdatter eier 1skippund 2 1/2 lispund salt med
bygsel i Østre Åros ved Jordeboka 1661.
Hun føder 3
hester, 10 kyr, 5 ungfe og 8 sauer.
Hun har skog til gjerdefang og ildebrand.
I Manntallet 1664
nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitteren Enchen.
Hun har tjenestedrengene Ole Pedersen 20 år, Hans Nielsen
20 år og Guldbrand Torsen 60 år.
I Manntallet 1666
nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitteren Enchen
Gunill.
5. 1669 - 1692, lensmann Erland
Mogensen, f. ca. 1644, d. ca. 1693, g.m. enken Gunhild Clemmetsdatter.
Erland var faderbroder til neste bruker.
Tiendemanntallet er bedre oppdatert vedr. brukerne enn Leilendingskatten:
Erland var oppsitter ved Tiendemanntallet 1678
- 1682.
6. 1692 - 1693, lensmann Mogens
Enersen, Mogens var trolig g.m. NN Aslesdatter. Han var iallefall
svåger til bruker nr. 7.
7. 1693 - 1704, lensmann Frants
Jørgensen Fritz, dpt. 11 Mars 1653, gravl. 2 Nov. 1704,
g.m.1. 11 Sep. 1678, Regina Sibilla Olsdatter, g.m.2. ca. 1688,
Sidsel Aslesdatter Åros.
8. - 1727, Hans
Frantzen Fritz, dpt. 17
Sep. 1688, gravl. 20 Apr. 1727, g.m. 17 Okt. 1706, Eli Madsdatter
Jaren.
Ved
manntallet (skoskatten) 1711
bor Hans på Østre Åros sammen med sin kone. De
har en fegutt og en fepike som ingen lønn nyter samt en tjenestepike.
Hans var oppsitter på Østre Åros ved matrikkelen
1723.
Vestre Åros: (Lille
Åros)
1. 1593 - 1643, Joen Aaraas,
Joen nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1642/1643
og som leilending ved Landskatten 1612.
Ved Offiserskatten 1628/1629
hadde Joen Aaraas 6 kyr/kviger og 0 får.
2. 1643 - 1654, Knud Aaraas,
Knud Aaraas var lagrettemann den 29
Jan. 1643. (Diplomsamlingen).
I Koppskatten 1645
nevnes Knud Aaraas, hans kvinne, hans moder, hans søster,
en husmand og hans kone.
Ved Kontribusjonsskatten 1654
skylder Knud 1 1/2 pund salt til m. Søffren i Christiania
og 1/2 pund salt til Joen Oppegaard, begge med bygsel.
3. 1655 - 1680, Michel Aaraas, f. ca. 1614,
Han var lagrettemann 1672 - 1674.
Ved Kvegskatten 1657
hadde Michel og Halvor 2 hester, 4 kyr, 3 kviger og 3 sauer.
Michel var oppsitter ved Jordeboka
1661.
Han føder
2 hester, 5 kyr, 3 ungfe og 9 sauer. Han har skog til "smaa
hugen last". Michel beklager seg over at M. Søfren beholder
fiskeriet for seg selv.
I Manntallet 1664
nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene
Michel 50 år og Haffuer (Halvor) 54 år. Husmannen Giest
30 år bor også på gården.
I Manntallet 1666
nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene
Mikell 52 år og Haavall (Halvor) 56 år. Husmannen Giest
30 år bor også på gården.
Michel var oppsitter ved Leilendingskatten 1679
- 1680.
4. 1681 - 1722, Anders Olsen, f. ca. 1637, gravl. 16 Nov. 1732,
g.m. Eli Houersdatter, f. ca. 1637, gravl. 9 Mars 1721.
Han var lagrettemann 1684 - 1687. Anders var skysskaffer i 1685.
Anders var oppsitter ved Leilendingskatten 1681.
Ved
manntallet (skoskatten) 1711
bor Anders på Vestre Åros sammen med sin kone og en
fosterdatter. De har en tjenestedreng.
På tinget i Røyken den 12
Des. 1722 tinglystes Anders Olsens overdragelse av bygselen
på gården Lille Åros (Vestre Åros) til Ole
Halvorsen og hans hustru. De skulle også være hans arvinger,
men måtte bekoste hans begravelse når han døde
m.m. Datert 7 Des. 1722.
5. 1722 - 1748, Ole Halvorsen, f. ca. 1688, gravl. 24 Mars
1748, g.m. 1714, Helge Brynjulsdatter. (f. ca. 1688, gravl. 28 Apr.
1741).
Ole Halvorsen var oppsitter på gården Vestre Åros
ved matrikkelen 1723.
6.
7. ca. 1778 - 1824, Iver
Jonsen, dpt. 11 Nov. 1742, Huseby, d. 15 Apr. 1824, g.m.1. 31
Des. 1763, Olene Ellefsdatter Bryn, g.m.2. 28 Nov. 1772, Maria Pedersdatter
Kringerud.
Bruk 2:
1. 1655 - 1677, Halvor Åros, f. ca. 1610,
Ved Kvegskatten 1657
hadde Michel og Halvor 2 hester, 4 kyr, 3 kviger og 3 sauer.
I Manntallet 1664
nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene
Michel 50 år og Haffuer (Halvor) 54 år. Husmannen Giest
30 år bor også på gården.
I Manntallet 1666
nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene
Mikell 52 år og Haavall (Halvor) 56 år. Husmannen Giest
30 år bor også på gården.
Halvor (Haffuer) er oppsitter ved Tiendemanntallet 1677.
2. 1681 - , Søren Aaraas,
Søren var oppsitter ved Leilendingskatten 1681.
Samme som på Åroselven nedenfor ??
3. - , Halvor
Iversen, g.m.1. 29 Sep. 1724, Sidsel Gundersdatter Askestad,
g.m.2. 26 Apr. 1733, Aaste Sørensdatter Syltingli, g.m.3.
9 Jan. 1752, Anne Andersdatter Vahl.
Åroselven:
Husmannsplass under Vestre Åros (Lille Åros).
1623 - , Colbjørn Aaraas,
Colbjørn nevnes under husmenn og håntverksfolk ved
Landskatten 1623
- 1637.
Han er nevnt som husmann eller strandsitter i Aaraaselven ved Unionsskatten
1637
- 1642.
I Koppskatten 1645
nevnes Colbjørn Aaraas og hans kvinne.
2. 1646 - 1666, Giest er husmann ved manntallet
1664
- 1666.
Han er da 30 år gammel.
3. 1666 - 1674, Krog
Nielsen, f. ca. 1634, g.m. Maren Jacobsdatter, f. ca. 1635,
gravl. 10 Mai 1725.
4. 1681 - 1735, Søren
Guldbrandsen, f. ca. 1641, gravl. 2 Feb. 1738, g.m. enken Maren
Jacobsdatter, f. ca. 1635, gravl. 10 Mai 1725.
Søren var oppsitter ved Leilendingskatten 1681.
Samme som på bruk 2. ovenfor ??
Barn:
1. Svend
Sørensen, f. ca. 1672, gravl. 14 Okt. 1744, g.m. Marthe
Brynhildsdatter, f. ca. 1679, d. 1754.
Barn:
1. Christian Svendsen, dpt. 27 Sep. 1711, g.m. Berthe Nilsdatter.
Kristian Svendsen Grisebu ble 49 år gl. i 1756/1757 henrettet
ved halshugging i Larvik by. Han hadde da fått dødsdom
to ganger. Den første fordi han ved St. Hanstider utenfor
Natholmen i Sande herred hadd skutt sin kamerat Erik Olsen Langebåt
og senket liket i sjøen. Den andre dødsdommen fikk
han fordi han var innvolvert i drapet på en fangevokter under
et rømningsforsøk i Larvik. Det kommer frem i rettssaken
at Kristian Svendsen Grisebu før det første drapet
skjedde i 1755 hadde vært bosatt 3 år i Drøbak
hvor han var gift med Berthe Nilsdatter og hadde to døttre,
en på 5 år og en på 10. Før dette hadde
Kristian Svendsen bodd en periode på Hønsø på
Tjøme, og før det hos foreldrene på nordre Hallangen
i Frogn og i Grisebu.
Han hadde også bodd en liten stund i Drammen. Han livnærte
seg av fiskeri og jakt på sel og oter og reiste hver sommer
nedover kysten av Vestfold og mot Arendal på jaktreiser. Den
drepte kameraten Erik Olsen Langebåt var altså med på
en slik jakttur, han var ca. 27 år og ugift, hadde to søstre
som tjente på gårder i Ås pr. gjeld.
Det kommer også frem i saken noen slektsforbindelser:
Kristian Svendsen var søskenbarn av sadelmakeren Johan Jørgensen
i Moss, og Kristian Svendsen oppgir rådmannen Johan Christian
Leth sin hustru Karen Thomasdatter Bæhr å være
sin moster. Kilde: tingbok nr. 18 for Larvik by fra f. 278 og tingbok
nr. 23 for Larvik sorenskriveri fra f. 337 og 342b. Se hele saken
på www.tjernshaugen.net
5. Anders Aaraaselven, n. 1683
Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å
plassere:
1. Hans Sivertsen nevnes som tjenestedreng med full lønn
ved Landskatten 1623.
2. Torsten nevnes som tjenestedreng ved Landskatten 1624
- 1626.
3. Veset nevnes som tjenestedreng med halv lønn ved
Landskatten 1635
- 1636.
4. Ingeborg Aaraas, n. 20
Des. 1655 og 19
Jan. 1658. Bor da på Bjørnstad.
5. Trond Halvorsen, Erland Mogensens dreng, n. 25 Feb. 1669.
Gå til Gårder i Røyken før 1700.
Mer info. kommer ...... 1)
1)A.
Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 605 - 608.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 153 og
236.
|
