slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Åros før 1801: Matrikkelnr. 4 og 28. Under utvikling.

Eiere:

Østre Åros: (Store Åros) Matrikkelnr. 4.

1. Harald Gardsson, d. etter 1440, g.m. Hustrue Marette Tordsdatter.

2.
Torkjell Haraldsson,

3.
Sigurd Torkjellsson, g.m. Anne Andersdatter, eier "halff andet schippund rentte j forschreffne østre Aaraas med groliden"

4.
Knud Sigurdsson, eier "halff andet schippund rentte j forschreffne østre Aaraas med groliden"

5.
- 1555, Eivind Torgeirsson eier 1 pund. DN, datert 29 juni 1555

6. 1555 - ca. 1613, Peder Knutsen Åros eier 1 pund, senere eide han 1 1/2 skippund salt. DN, datert 29 juni 1555

7. 1611 - , Hans Pedersen Åros eier først 15 lispund salt og senere 1 1/2 skippund salt.

Ved skifte etter Peder Knudsen på Østre Åros den 16 Des. 1611 som han holdt mens han ennå levde, får sønnen Hans utlagt bl. a. 15 lispund salt i Østre Åros.

Ved Jordeboka 1615, 1624 og 1626 eier Hans 1 1/2 skippund salt.

8. 1615 - 1696, Kongl. Maytz. eier 1 skippund salt uten bygsel ved jordeboka 1615. Se også eier nr. 12.

9. 1647, Ved skattematrikkelen 1647 eier Asle [Hansen] Aaraas 1 1/2 pd. salt, Kongl. Maytz. 1 pd. salt og welb. Jens Bielche 2 1/2 lb. salt.

10. 1661 - , enken Gunnild Clemmetsdatter eier 1 skippund 2 1/2 lispund salt med bygsel ved Jordeboka 1661.

11. 1677, ved Tiendemanntallet 1677 eier Lensmann Erland Mogensen i gården med Groøya 1 1/2 pund salt med bygsel. Kongl. Maytz. 1 pund salt og Røyken prestebol 2 1/2 lispund. Se også bruker nr. 5 nedenfor.

12. 1697 - 1704. På tinget i Røyken den 22 Feb. 1697 tinglyser Frands Jørgensen Aaraas et skjøte på kongens andel i Østre Aaraas på 1 skippund salt uten bygsel. Datert København 13 Okt. 1696.

Vestre Åros: (Lille Åros) Matrikkelnr. 28.

1. Harald Gardsson, d. etter 1440, g.m. Hustrue Marette Tordsdatter.

2.
Torkjell Haraldsson,

3.
Sigurd Torkjellsson, g.m. Anne Andersdatter,

4.
før 1560 - , Bothilde Sigurdsdatter, eier 1/2 skippund salt. DN, datert 8 juni 1560

5. 1611 - 1629, Guldbrand Andersen Askestad/Kjekstad eier 1/2 skippund salt ved Jordeboka 1615, 1624 og 1626. Han eier det samme ved Offiserskatten 1628/1629.

Ved skifte etter Peder Knudsen på Østre Åros den 16 Des. 1611 får Guldbrand utlagt bl. a. 1/2 skippund salt i Vestre Åros.

6. 1630 - 1636, Ole Guldbrandsen Askestad eier 1/2 skippund salt ved Landskatten
1630.

Ole var sønn av forrige eier.

7. 1637 - 1657, Joen Oppegaard paa Follaug. Ved Odelsjordeboka for Follo 1642 eier Joen Oppegaard 1/2 skippund salt som er odelsgods.

Ved skattematrikkelen 1647 eier schollen i Christiania 1 1/2 pd. salt og Joen Oppegaard paa Follaug 1/2 pd. salt. Ved Rosstjenesteskatten for Follo 1657/1658 eier Joen 1/2 skippund salt.

8. 1661, M. Søffren i Christiania eier 1 1/2 pund salt med bygsel ved
Jordeboka 1661.

9. 1658 - , Christen Eskildsen Griis i Christiania eier 1/2 pund salt i 1658 og ved
Jordeboka 1661.



Mer info kommer................

Kjente brukere:


Østre Åros:
(Store Åros) Matrikkelnr. 4.

Bruk 1:

1.
1555 - 1613, Peder Knudsen Åros, f. ca. 1525, d. ca. 1613.

Peder var lagrettemann og skrev under fullmakten til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591. Han skrev under som nr. 2 av 12 lagrettemenn den 8 Mai 1591 på Husebye stevnestue. Han hadde PK i seglet sitt.

Peder var oppsitter ved lensregnskapene 1557/1558 og 1560/1561.

Peder nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1594 og ved Landskatten 1612 - 1613.

Peder nevnes i en sak på Oslo Rådstue i 1609:

Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 148-149. (Protokoll III, 1609).

Anden søgne effter Winternatten Paa Osslo Raadstuffue Offuerwerendis Erlig och Velbyrdige mand Enneuold Kruße thill Hiermedtzløffgardt Norgis Rigis Stadtholder och høffuidtzmand Paa Aggerßhuus.

Laugrettismendtt Bertill Hellisßønn, Raßmus Hansßønn, Hans Stampe, Falckor Johanßønn, Henrich Thier, Søffren Nielsønn.

Peder AarAß och Peder Villingstadt Vdj Røgensogen, hans sønn Paa hans vegne, Hans Aaraß fuldmectig, haffde wdj Rette Ladet steffne erlig och Velbyrdig Hertuig Huidfeldt till Skelbrett och hannom tilltalledt for Thranderud Paa Hudrum huilckedt dj mene Att hand følger, Och bruger der Vdj domkircken och deßligeste haffde hannom och till Ath talle forr Søndre Settere paa forne Hudrum, som hand følger som forne Velbyrdige Anders Huidtfeldt bleff Aff 12 Laugrettismendt tillsagt Att schulle følge, Jndtill saa Lenge Peder AarAß Kund ydermere Beuisße seg Syndre Settere till end da for dennom bleff vdj Rette førtt, Sammeledis fordj orsager schyldt Peder Aaraß haffde icke alle sine Jordebreffue med sig Paa samme tidt, Ath den 12 mendtz Sigellsße bleff Affsagdt Emellum Anders Huidtfeldt och Peder Aaraß och ey Var helder Peder Aarasis Arffuinge medt hannom till samme maall, Saa och for hand bruger Vdj forne Settre ællff "thou Sauger" dend ehne nedre widt Siøen Och den Anden op widt wandett, dett dj menner dierris rette odell Werre effter deris gammell breffuis Lydelse.

Effterdj Ath her befindes Athschellige dommer Och en forligelsße om dend sag Søndre Settre, som her Nu paa steffnis, Er der forre saa der om Affsagdt och Effterdj samme domme och forligelse endnu staar widt sin fuldemagtt Vsteffndt, Bøer Hertuig Huidtfeldt der forr samme Settre Att følge och Nuide, Emeden och All dend stundt dj dome och forligellser Staar Vidt Sinn fuldemagtt Men der som Capiteledt haffuer mere Borttschiffte end som dennom er giffuedt, da forne Hans Aaraß Och Peder Villingstadt att tilltalle Osßlo Capittels herrer der om, och siden Ath gaa der om huis loug och Rett ehre.


2.
1604 - 1656, Hans Pedersen Åros, d. ca. 1658, g.m. Maret Bjørulsdatter Oppegaard.

Hans var oppsitter på Åros ved Jordeboka 1616/1617.

I et tillegg til Landskatten Jul Bragernes 1626 kunngjør lagrettemennene Hans Sundby, Hans Aaraas, Rolf Ølstad, Asbjørn Gjerdal, Anders Bølstad og Hans Hoff på Huseby stevnestue i Røyken den 28 Mars 1627 at ved sagene på Aaraas, Sundby, Follestad og Mortensrud siden pinsetider da den forrige skatt ble utgitt, ikke har vært noen flom slik at sagene kunne brukes. Her finnes disse lagrettemennenes segl.

Ved Offiserskatten 1628/1629 hadde Hans 10 kyr/kviger og 4 får.

I Koppskatten 1645 nevnes Hans Aaraas, hans kvinne, og en pige.


3.
1643 - 1660, Asle Hansen Åros, d. ca. 1660, g.m. Gunnild Clemmetsdatter.

Asle og hans far nevnes i en grensesak mellom Åros og Sundby. Datert 28 Nov. 1643.

I Koppskatten 1645 nevnes Asle Aaraas, hans kvinne, en pige og en tjenestekvinne.

Ved befaring av sager den 25 Apr. 1651 nevnes Asle Åros og Christopher Frøtvedt som bruker av Åros sag og betalte 6 riksdaler. Asle Åros brukte også Sætre sag i Hurum og betalte 6 riksdaler.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Asle Aaraas 2 hester, 5 kyr, 3 kviger, 5 kalver, 6 sauer og 3 svin.


4.
1661 - 1668, enken Gunnild Clemmetsdatter.

Enken Gunnild Clemmetsdatter eier 1 skippund 2 1/2 lispund salt med bygsel i Østre Åros ved Jordeboka 1661. Hun føder
3 hester, 10 kyr, 5 ungfe og 8 sauer. Hun har skog til gjerdefang og ildebrand.


I Manntallet 1664 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitteren Enchen. Hun har tjenestedrengene Ole Pedersen 20 år, Hans Nielsen 20 år og Guldbrand Torsen 60 år.

I Manntallet 1666 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitteren Enchen Gunill.


5.
1669 - 1692, lensmann Erland Mogensen, f. ca. 1644, d. ca. 1693, g.m. enken Gunhild Clemmetsdatter. Erland var faderbroder til neste bruker.

Tiendemanntallet er bedre oppdatert vedr. brukerne enn Leilendingskatten:

Erland var oppsitter ved Tiendemanntallet 1678 - 1682. I 1678 nevnes han som "Bøigdelendsmands 9 aar" og i 1682 er han lensmann og fritatt for skatt.


6.
1692 - 1693, lensmann Mogens Enersen, Mogens var trolig g.m. NN Aslesdatter. Han var iallefall svåger til bruker nr. 7.


7.
1693 - 1704, lensmann Frants Jørgensen Fritz, dpt. 11 Mars 1653, gravl. 2 Nov. 1704, g.m.1. 11 Sep. 1678, Regina Sibilla Olsdatter, g.m.2. ca. 1688, Sidsel Aslesdatter Åros.


8.
- 1727,
Hans Frantzen Fritz, dpt. 17 Sep. 1688, gravl. 20 Apr. 1727, g.m. 17 Okt. 1706, Eli Madsdatter Jaren.

Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Hans på Østre Åros sammen med sin kone. De har en fegutt og en fepike som ingen lønn nyter samt en tjenestepike.

Hans var oppsitter på Østre Åros ved matrikkelen 1723.


9. 1728 - 1745, Hans Olsen, f. ca. 1700, gravl. 21 Sep. 1749, g.m. 16 Apr. 1728, enken Eli Madsdatter Åros.

På tinget i Røyken den 5 Mars 1729 tinglyses en kontrakt mellom Hans Olsen Åros og hans stesønn Frantz Hansen Fritz om at de skulle ha felles bruk av gården Store Åros og gårdene Beston i Røyken og Sætre i Hurum. Datert den 9 Nov. 1728. (Tingbok).

På tinget i Røyken den 4 Mars 1745 tinglyses en kontrakt mellom Hans Olsen Store Åros og hans stesønn Mads Hansen Fritz om at Hans avstår og overlater halve gården Åros som skylder 2 skippund 17 lispund salt og gården Beston i Røyken som skylder 15 lispund salt samt gården Sætre i Hurum som skylder 15 lispund salt så lenge som Hans Olsens hustru lever, se kontrakten fra 1728 ovenfor. Datert Store Åros den 18 Jan. 1745. (Pantebok).

Hans og kona flyttet til gården Nordre Klemmetsrud.


10. 1745 - 1747, Mads Hansen Fritz, dpt. 27 Okt. 1720, gravl. 3 Mai 1775, g.m. 20 Sep. 1744, Kari Evensdatter Klemmetsrud.

På tinget i Røyken den 4 Mars 1745 tinglyses en kontrakt mellom Hans Olsen Store Åros og hans stesønn Mads Hansen Fritz om at Hans avstår og overlater halve gården Åros som skylder 2 skippund 17 lispund salt og gården Beston i Røyken som skylder 15 lispund salt samt gården Sætre i Hurum som skylder 15 lispund salt. Datert Store Åros den 18 Jan. 1745. (Pantebok).

Mads flyttet til gården Ski.

11. Nicolai Frantzsen, dpt. 17 Apr. 1746, gravl. 29 Apr. 1805. Skifte 2 Sep. 1805.

Ved Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 er Nicolai Frantzen oppsitter på gården Østre Åros og betaler skatt. Han er da bonde og eier en sag og møllebruk.

Ved folketellingen 1801 bor Nicolai på gården Østre Åros. Han er da ugift, bonde og gårdbeboer. Hans søster Ellen Jørgine bor også på gården.


Bruk 2: Søndre Store Åros.

1. 1728 - 1775, Frantz Hansen Fritz, dpt. 20 Mars 1707, gravl. 22 Aug. 1775, g.m. 2 Juli 1730, Kirstine Heinsdatter Slottet.

Frants var sønn av bruker nr. 8. på bruk nr. 1. Kirstines aner på hennes mors side kan følges tilbake til den yngre Botnerslekten i Høland ca. 1500.

På tinget i Røyken den 5 Mars 1729 tinglyses en kontrakt mellom Hans Olsen Åros og hans stesønn Frantz Hansen Fritz om at de skulle ha felles bruk av gården Store Åros og gårdene Beston i Røyken og Sætre i Hurum. Datert den 9 Nov. 1728.

Ved hovedmanntallet 1765 var Frantz Hansen og hans hustru Kirsti Heinsdatter oppsittere på Østre Åros som var odelsgods. Det bodde totalt 8 personer over 12 år på gården (deres barn).


2. 1775 - 1786, Enken Kirstine Heinsdatter, f. ca. 1706, gravl. 22 Mars 1786, g.m. 2 Juli 1730, Frantz Hansen Fritz.


I 1780 fikk enken Kirsti Aaraas bevillning til å skjære 1400 bord årlig på sin eiende sag på Åros, til forhandling og utførsel ved Drammen tollbod.


Kirstines aner på morsiden kan følges tilbake til den yngre Botnerslekten i Høland.


3. 1786 - , Nicolai Frantzen, dpt. 17 Apr. 1746, gravl. 29 Apr. 1805. Skifte 2 Sep. 1805.

På sommertinget den 10 Juni 1789 tinglystes salige Hendrich Frantzen Åros og hans søsken Hans, Christian og Erland Frantzsønner, Nils Sundby på sin hustru Gunnild Farntzdatters vegne samt Ellen Jørgine Frantzdatters som var myndig etter kongelig bevillning sitt salg av halve gården Østre Åros 1 skippund 8 3/4 lispund salt, hvorav 1 1/4 lispund er Røyken prestebol beneficeret, som de hadde arvet etter sine foreldre til sin broder Nicolai Frantzen for 800 riksdaler.

Ved Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 er Nicolai Frantzen oppsitter på gården Østre Åros og betaler skatt. Han er da bonde og eier en sag og møllebruk.


På tinget i Røyken den 11 Juni 1792 tinglyste Nicolai Frantzen sitt skjøte på halve gården Store Åros 1 skippund 2/4 lispund salt for 1150 riksdaler som broren Christian Frantzen Bjørnstad innløste for sin eldste sønn Frantz Christiansen som var odelsmann. Datert Nøsted den 17 Feb. 1792. (Denne handel nevnes også i skifte etter Christian Frantzen Bjørnstad).

Ved folketellingen 1801 bor Nicolai på gården Østre Åros. Han er da ugift, bonde og gårdbeboer.

Se også under Iver Hesselberg under Årossaga nedenfor.


4. - 1831, Frants Christiansen, dpt. 16 Nov. 1783, d. 19 Sep. 1831, g.m. 12 Sep. 1816, Elen Nilsdatter Ramton. Skifte den 11 Okt 1831.

Frants var brodersønn av forrige bruker.

På tinget i Røyken den 11 Juni 1792 tinglyste Nicolai Frantzen sitt skjøte på halve gården Store Åros 1 skippund 2/4 lispund salt for 1150 riksdaler, som broren Christian Frantzen Bjørnstad innløste for sin eldste sønn Frantz Christiansen som var odelsmann. Datert Nøsted den 17 Feb. 1792. (Denne handel nevnes også i skifte etter Christian Frantzen Bjørnstad).

Ved begravelsen nevnes det at han eier gården Søndre Store Åros.




Vestre Åros:
(Lille Åros) Matrikkelnr. 28.

1. 1593 - 1643, Joen Aaraas,

Joen nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1642/1643 og som leilending ved Landskatten 1612.

Ved Offiserskatten 1628/1629 hadde Joen Aaraas 6 kyr/kviger og 0 får.

2. 1643 - 1654, Knud Aaraas,

Knud Aaraas var lagrettemann den 29 Jan. 1643. (Diplomsamlingen).

I Koppskatten 1645 nevnes Knud Aaraas, hans kvinne, hans moder, hans søster, en husmand og hans kone.

Knud var oppsitter ved skattematrikkelen 1647.

Ved Kontribusjonsskatten 1654 skylder Knud 1 1/2 pund salt til m. Søffren i Christiania og 1/2 pund salt til Joen Oppegaard, begge med bygsel.


3. 1655 - 1680, Mickel Jonsen Aaraas, f. ca. 1614,

Fra den geistlige jurisdiksjon 1655 side 41b får vi vite at Mickel Jonsen av Røyken hadde fått et barn før sin trolovelse med Anna Lauritsdatter. Og på side 42b får vi vite at Michel Joensen på Aaraas i Røyken hans trolovede Anna Lauritsdatter hadde bortrømt og vært borte i 4 år. De ble skilt. (Se langt nede på venstre side både på side 41b og 42b).

Han var lagrettemann 1672 - 1674.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Michel og Haffuer 2 hester, 4 kyr, 3 kviger og 3 sauer.

Michel var oppsitter ved
Jordeboka 1661. Han føder 2 hester, 5 kyr, 3 ungfe og 9 sauer. Han har skog til "smaa hugen last". Michel beklager seg over at M. Søfren beholder fiskeriet for seg selv.

I Manntallet 1664 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Michel 50 år og Haffuer 54 år. Husmannen Giest 30 år bor også på gården.

I Manntallet 1666 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Mikell 52 år og Haavall 56 år. Husmannen Giest 30 år bor også på gården.

Michel var oppsitter ved Leilendingskatten 1679 - 1680.


4.
1681 - 1722, Anders Olsen, f. ca. 1637, gravl. 16 Nov. 1732, g.m. Eli Houersdatter, f. ca. 1637, gravl. 9 Mars 1721.

Han var lagrettemann 1684 - 1687. Anders var skysskaffer i 1685.

Anders var oppsitter ved Leilendingskatten 1681.

Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Anders på Vestre Åros sammen med sin kone og en fosterdatter. De har en tjenestedreng.

På tinget i Røyken den 12 Des. 1722 tinglystes Anders Olsens overdragelse av bygselen på gården Lille Åros (Vestre Åros) til Ole Halvorsen og hans hustru. De skulle også være hans arvinger, men måtte bekoste hans begravelse når han døde m.m. Datert 7 Des. 1722.


5.
1722 - 1740, Ole Halvorsen, f. ca. 1678, gravl. 24 Mars 1748, g.m. 18 Nov. 1714, Helge Brynjulsdatter. (f. ca. 1688, gravl. 28 Apr. 1741).

Ole bodde på Åros allerede ved vielsen.

På tinget i Røyken den 12 Des. 1722 tinglystes Anders Olsens overdragelse av bygselen på gården Lille Åros (Vestre Åros) til Ole Halvorsen og hans hustru. De skulle også være hans arvinger, men måtte bekoste hans begravelse når han døde m.m. Datert 7 Des. 1722.

Ole Halvorsen var oppsitter på gården Vestre Åros ved matrikkelen 1723.

Ved Hovedlegdsrullen i 1726 nevnes Ole Halvorsen som oppsitter på gården [Vestre] Åros. Han var 48 år gammel. Soldat på legd var Halvor Arnesen 23 år gammel. Han hadde vært i tjeneste i 3 år. Av ungt mannskap 16 - 40 år nevnes Jørgen Olsen 16 år.

Designasjon over svenske personer som etter advarsel har anmeldt seg i Lier, Hurum og Røykens fogderi, 28. september 1734:

Ole Halworssön / Beboer Gaarden Lille Aaraas / Kom her 1700 / for at søge sig Husbond og tieniste / Har ingen Concession / Jngen Troeskabs Eed aflagt. (Tore Hermundsson Vigerust: Innvandrerarkivet).


Ole bodde gården Frøtvedt når han døde.

Se også neste bruker.


6.
1740 - 1755, Halvor Iversen, d. ca. 1773, g.m.1. 29 Sep. 1724, Sidsel Gundersdatter Askestad, g.m.2. 26 Apr. 1733, Aaste Sørensdatter Syltingli, g.m.3. 9 Jan. 1752, Anne Andersdatter Hval.

På tinget i Røyken den 4 Mars 1740 tinglyste corporal Halvor [Iversen] Fossum sin bygselseddel på gården Lille Åros som skylder 1/2 skippund salt med bygsel fra rektor Erich Nicolas Arbin i Christiania, som forrige oppsitter godvillig hadde avstått til ham. Datert 23 Jan. 1740.


7.
1755 - 1774, Clemmet Hansen, f. ca. 1726, gravl. 22 Mai 1812, g.m. 15 Juni 1757, Anna Iversdatter Sørby.

På tinget i Røyken den 13 Des. 1755 (Nr. 10 på høyre side) tinglystes Rector Herslebs bygselbrev til Clemmet Hansen på gården Lille Åros. Datert 6 Nov. 1755.

I 1759 fikk Clemmet bevillning på å drive kro og vertshus på gården Lille Åros i Røyken mot å betale en årlig avgift på 24 skilling. NB! Her står det at gården Grini ligger i Lier, men det er feil, gården ligger i Røyken.

Ved hovedmanntallet 1765 nevnes to oppsittere på gården Vestre Åros (lille Åros) som var benificeret. Clemmet Hansen og hans hustru Anne Iversdatter samt Engebret Jonsen (skal være Larsen) og hans hustru Kari Jonsdatter. De bodde i Åroselven. Se nedenfor. Det bodde totalt 8 personer over 12 år på gården. Clemmets bror Haagen Hansen og hans hustru Anne Pedersdatter bodde hos ham.

På tinget i Røyken den 7 Des. 1767 tinglyses Byfogden i Christiania Søren Hagerups salg av 1/2 skippund salt i gården Lille Åros til oppsitteren Clemmet Hansen som Søren Hagerup hadde kjøpt på auksjon den 2 Juni 1766. Datert Christiania 7 Aug. 1767.

Clemmet kjøpte gården Grønsand i Hurum på auksjon i 1772 og flyttet dit. Han bodde på gården Grønsand i Hurum ved folketellingen 1801.


8.
1777 - 1824, Iver Jonsen, dpt. 11 Nov. 1742, Huseby, d. 15 Apr. 1824, g.m.1. 31 Des. 1763, Olene Ellefsdatter Bryn, g.m.2. 28 Nov. 1772, Maria Pedersdatter Kringerud.


Ved Manntalls- og Skatteprotokollen 1789 er Iver Jonsen oppsitter på gården Vestre Åros. Han er da leilending og har et gjestgiveri. Han er uformuende og betaler ikke skatt.

Ved folketellingen 1801 bor Iver på gården Vestre Åros sammen med sin hustru Maria Pedersdatter. Han er da bonde og gårdbeboer samt gjestgiver.



Bruk 2:



1.
1655 - 1677, Haffuer Åros, f. ca. 1610,

Ved Kvegskatten 1657 hadde Michel og Haffuer 2 hester, 4 kyr, 3 kviger og 3 sauer.

I Manntallet 1664 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Michel 50 år og Haffuer 54 år. Husmannen Giest 30 år bor også på gården.

I Manntallet 1666 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Mikell 52 år og Haavall 56 år. Husmannen Giest 30 år bor også på gården.

Haffuer er oppsitter ved Tiendemanntallet 1677.

2. 1681 - , Søren Aaraas,

Søren var oppsitter ved Leilendingskatten 1681. Trolig samme mann som på Åroselven nedenfor.


Husmannsplasser:


Årossaga:
Husmannsplass under Østre Åros.


Kjente brukere:

1.

2.

3. - 1789,
Hendrich Bergsen, f. ca. 1714, gravl. 15 Feb. 1789, g.m. 18 Aug. 1743, Inger Gulbrandsdatter Rokkestad.

Henrich var sagmester.


4. 1788 - 1789, Kjøpmann Iver Alexandersen Hesselberg, f. ca. 1757. gravl. (12?) Juni 1792, g.m. 15 Des. 1784, Christina Gedsken Røer. Hun g.m.2. 12 Feb. 1794, Bendix Heide Kloed, g.m.3. 8 Mars 1805, Lars Christian Hüberts.

På tinget i Røyken den 6 Okt. 1789 tinglystes en kontrakt mellom Iver Hesselberg kjøpmann i Christiania, Nicolai og Hendrich Frantzen Åros som bortforpaktet Årossaga på ett år f.o.m. 12 Jan. 1788 til Iver Hesselberg der Iver kunne skjære så mye tømmer som han ville. Iver betalte en årlig avgift på 46 riksdaler. Han skulle også holde sagblader etc. selv og betale tiende av saga m.m. Iver Hesselberg fikk også forpaktningretten framfor alle andre de neste 10 år f.o.m. 12 Jan. 1789. Datert 17 Nov. 1787.


5.
1791 - , Gulbrand Hendrichsen, dpt. 16 Des. 1764, d. 7 Sep. 1840, g.m. 29 Des. 1791, Gro Evensdatter.

Gulbrand var sønn av bruker nr. 3.

Gulbrand var sagmester ved folketellingen 1801.


Åroselven:
Husmannsplass under Vestre Åros (Lille Åros).


Kjente brukere:


1. 1623 - , Colbjørn Aaraas,

Colbjørn nevnes under husmenn og håntverksfolk ved Landskatten 1623 - 1637. Han er nevnt som husmann eller strandsitter i Aaraaselven ved Unionsskatten 1637 - 1642.

I Koppskatten 1645 nevnes Colbjørn Aaraas og hans kvinne.

2. 1646 - 1666, Giest er husmann ved manntallet 1664 - 1666. Han er da 30 år gammel.

3. 1666 - 1674, Krog Nielsen, f. ca. 1634, g.m. Maren Jacobsdatter, f. ca. 1635, gravl. 10 Mai 1725.


4.
1681 - 1735, Søren Guldbrandsen, f. ca. 1641, gravl. 2 Feb. 1738, g.m. enken Maren Jacobsdatter, f. ca. 1635, gravl. 10 Mai 1725.

Søren var oppsitter ved Leilendingskatten 1681. Trolig samme mann som på bruk 2. ovenfor og bruker nr. 5 og 7 på Torvøya.

Søren Gulbrandsen skomaker kjøper en stor eikekiste med tre jernbånd på lokket og ellers anden beslag på auksjon i boet til forrige fogden
Jens Olsen Hesselberg på Sundby i Røyken 1684.

Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Søren skomaker på Åroseie sammen med sin kone.

Barn:

1. Svend Sørensen, f. ca. 1672, gravl. 14 Okt. 1744, g.m. Marthe Brynhildsdatter, f. ca. 1679, d. 1754.

Barn:

1. Christian Svendsen, dpt. 27 Sep. 1711, g.m. Berthe Nilsdatter.

Kristian Svendsen Grisebu ble 49 år gl. i 1756/1757 henrettet ved halshugging i Larvik by. Han hadde da fått dødsdom to ganger. Den første fordi han ved St. Hanstider utenfor Natholmen i Sande herred hadd skutt sin kamerat Erik Olsen Langebåt og senket liket i sjøen. Den andre dødsdommen fikk han fordi han var innvolvert i drapet på en fangevokter under et rømningsforsøk i Larvik. Det kommer frem i rettssaken at Kristian Svendsen Grisebu før det første drapet skjedde i 1755 hadde vært bosatt 3 år i Drøbak hvor han var gift med Berthe Nilsdatter og hadde to døttre, en på 5 år og en på 10. Før dette hadde Kristian Svendsen bodd en periode på Hønsø på Tjøme, og før det hos foreldrene på nordre Hallangen i Frogn og i Grisebu.

Han hadde også bodd en liten stund i Drammen. Han livnærte seg av fiskeri og jakt på sel og oter og reiste hver sommer nedover kysten av Vestfold og mot Arendal på jaktreiser. Den drepte kameraten Erik Olsen Langebåt var altså med på en slik jakttur, han var ca. 27 år og ugift, hadde to søstre som tjente på gårder i Ås pr. gjeld.

Det kommer også frem i saken noen slektsforbindelser:
Kristian Svendsen var søskenbarn av sadelmakeren Johan Jørgensen i Moss, og Kristian Svendsen oppgir rådmannen Johan Christian Leth sin hustru Karen Thomasdatter Bæhr å være sin moster. Kilde: tingbok nr. 18 for Larvik by fra f. 278 og tingbok nr. 23 for Larvik sorenskriveri fra f. 337 og 342b. Se hele saken på www.tjernshaugen.net

5. Anders Aaraaselven, n. 1683

6. - , Nils Iversen, nevnt på Årosstranden på tinget i Røyken den 5 Mars 1714.


7. 1727 - 1779, Ingebret Larsen, d. ca. 1779, g.m. 19 Okt. 1727, Kari Jonsdatter Frøtvedt.

Ingebret nevnes å være fra Hurum ved vielsen.

På tinget i Røyken den 5 Mars 1729 tinglyses Engebret Larsens skjøte på en del ulike hus stående på Åroselven. Datert den 4 Mars 1729. (Tingbok).

Ved hovedmanntallet 1765 nevnes to oppsittere på gården Vestre Åros (lille Åros) som var benificeret. Clemmet Hansen og hans hustru Anne Iversdatter samt Engebret Jonsen (skal være Larsen) og hans hustru Kari Jonsdatter. Det bodde totalt 8 personer over 12 år på gården.


8. 1779 - , enken Kari Jonsdatter, se neste bruker.


9. 1782 - 1791, Andreas Hansen, dpt. 28 Feb. 1745, d. 5 Okt. 1846, g.m.1. 29 Mars 1772, Sibilla Rolfsdatter Grønsand, g.m.2. 4 Aug. 1789, Anne Magrethe Iversdatter Åros.

På tinget i Røyken den 5 Juli 1782 tinglyser Even Jacobsen Karlsrud sitt utgivne skjøte på i husmannsplassen Åroselven under gården Lille Åros som Even hadde kjøpt den 2 Juli 1781 til Andreas Hansen Sem i Hurum for 62 riksdaler. Datert Åroselven Juni 1782.

På tinget i Røyken den 5 Okt. 1791 tinglyser Andreas Hansen Åroselven sitt salg av husmannsplassen Åroselven under gården Lille Åros til Jens Olsen for 196 riksdaler. Datert Hotvedt tingstue den 14 Juni 1791.


Andreas flyttet til gården Beston i Røyken.


10.
1791 - 1793, Jens Olsen,

På tinget i Røyken den 5 Okt. 1791 tinglyser Andreas Hansen Åroselven sitt salg av husmannsplassen Åroselven under gården Lille Åros til Jens Olsen for 196 riksdaler. Datert Hotvedt tingstue den 14 Juni 1791.

På tinget i Røyken den 28 Jan 1793 tinglyser Jens Olsen Åroselven sitt salg av husmannsplassen Åroselven under gården Lille Åros til Jon Bentsen Klemmetsrud for 299 riksdaler. Salget inneholdt også en liten båt med seil. Datert Hotvedt tingstue den 28 Jan. 1793.


11.
1793 - 1795, Jon Bentsen, dpt. 28 Apr. 1754, d. 14 Des. 1823, g.m. 24 Jan. 1793, Dorthe Sophia Andreasdatter Lund.

På tinget i Røyken den 28 Jan 1793 tinglyser Jens Olsen Åroselven sitt salg av husmannsplassen Åroselven under gården Lille Åros til Jon Bentsen Klemmetsrud for 299 riksdaler. Salget inneholdt også en liten båt med seil. Datert Hotvedt tingstue den 28 Jan. 1793.


Jon flyttet til gården Lund (Vear) og senere til gården Mortensrud.


12.
1795 - 1810, Jon Iversen, dpt. 2 Feb. 1769, gravl. 25 Feb. 1810, g.m. 7 Juli 1796, Berthe Andreasdatter Beston.

Jon var sønn av bruker nr. 8 på gården Vestre Åros ovenfor.

336

Ved folketellingen 1801 bor Jon Iversen på husmannsplassen Åroselven under på gården Vestre Åros sammen med sin hustru Berthe Andreasdatter og datteren Oline Jonsdatter. Han er da husmann med jord og fisker.




Årosbråten: Husmannsplass under Vestre Åros (Lille Åros).

Kjente brukere:

1.

2. 1780 - 1781, Gunder Hansen, f. ca. 1723, gravl. 24 Feb. 1781, g.m. 24 Okt. 1751, Dorthe Olsdatter Båtstø.

3. 1781 - 1789, enken Dorthe Olsdatter, dpt. 25 Sep. 1732, gravl. 8 Mars 1789, g.m. 24 Okt. 1751, Gunder Hansen.


Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:


1.
1598, På tinget i Røyken den 9 Juni 1683 ble det lagt fram et skjøte på 15 lispund salt i Store Grini i Røyken utstedt av Torchild Gundersen på Sand i Hurum og Jørgen eller Jøran Åros til Halvor Toresen på Hostvedt (vestre) i Sandsvær, datert 4 Okt. 1598.
2.
Jesper nevnes som tjenestedreng med halv lønn ved Landskatten 1618.
3.
Truls Aaraas selger 1 sperre ved Fogderegnskapet 1619-1620. (Øverst på høyre side).
4. Asbjørn nevnes under husmenn og håntverksfolk ved Landskatten 1620.
5.
Hans Sivertsen nevnes som tjenestedreng med full lønn ved Landskatten 1620 - 1623.
6.
Torsten nevnes som tjenestedreng ved Landskatten 1624 - 1626.
7. Veset nevnes som tjenestedreng med halv lønn ved Landskatten 1635 - 1636.
8.
Thorre [Jensen] Aaraas, eier 1/2 pund mel i Tomter (Tempte) ved Båtmannsskatten 1641/1642. Han eier 1/2 pund mel i Tempte i Eiker ved Båtmannsskatten 1642/1643. (Det samme gjør Asbjørn Amundsen Gjerdal). Ved skattematrikkelen 1647 for Eiker eier en Toere Jensen 1/2 pund salt. Han er vel trolig den samme som Thorre Aaraas. Thorres gods kan være etter Jon (Amundsen ?) Hyggen.
9.
Christen var tjenestedreng ved Kontribusjonsskatten 1653.
10. Ingeborg Aaraas, n. Des. 1655 og 19 Jan. 1658. Bor da på Bjørnstad.
11. Trond Halvorsen, Erland Mogensens dreng, n. 25 Feb. 1669.
12.
Tollef Torstensen, trolig f. ca. 1661, trolig gravl. 1718, g.m. 3 Des. 1703, Inger Pedersdatter. Tollef var bosatt på Åroseie iallefall 1702 - 1709. Han flyttet muligens til Båtstø under gården Hov.


Gå til Gårder i Røyken før 1700 (1801).

Mer info. kommer ...... 1)

1)A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 605 - 608.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 153 og 236.