slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Åros før 1700:

Eiere:

Østre Åros: (Store Åros)

1. Harald Gardsson, d. etter 1440, g.m. Hustrue Marette Tordsdatter.

2. Torkjell Haraldsson,

3. Sigurd Torkjellsson, g.m. Anne Andersdatter, eier "halff andet schippund rentte j forschreffne østre Aaraas med groliden"

4. Knud Sigurdsson, eier "halff andet schippund rentte j forschreffne østre Aaraas med groliden"

5. - 1555, Eivind Torgeirsson eier 1 pund. DN, datert 29 juni 1555

6. 1555 - ca. 1613, Peder Knutsen Åros eier 1 pund, senere eide han 1 1/2 skippund salt. DN, datert 29 juni 1555

7. 1611 - , Hans Pedersen Åros eier 1 1/2 skippund salt.

Ved skifte etter Peder Knudsen på Østre Åros den 16 Des. 1611 som han holdt mens han ennå levde, får sønnen Hans utlagt bl. a. 1/2 skippund salt i Østre Åros.

Ved Jordeboka 1615, 1624 og 1626 eier Hans 1 1/2 pund salt.

8. 1615 - 1696, Kongl. Maytz. eier 1 skippund salt uten bygsel ved jordeboka 1615. Se også eier nr. 12.

9. 1647, Ved skattematrikkelen 1647 eier Asle [Hansen] Aaraas 1 1/2 pd. salt, Kongl. Maytz. 1 pd. salt og welb. Jens Bielche 2 1/2 lb. salt.

10. 1661 - , enken Gunnild Clemmetsdatter eier 1 skippund 2 1/2 lispund salt med bygsel ved Jordeboka 1661.

11. 1677, ved Tiendemanntallet 1677 eier Lensmann Erland Mogensen i gården med Groøya 1 1/2 pund salt med bygsel. Kongl. Maytz. 1 pund salt og Røyken prestebol 2 1/2 lispund. Se også bruker nr. 5 nedenfor.

12. 1697 - 1704. På tinget i Røyken den 22 Feb. 1697 tinglyser Frands Jørgensen Aaraas et skjøte på kongens andel i Østre Aaraas på 1 skippund salt uten bygsel. Datert København 13 Okt. 1696.

Vestre Åros: (Lille Åros)

1. Harald Gardsson, d. etter 1440, g.m. Hustrue Marette Tordsdatter.

2. Torkjell Haraldsson,

3. Sigurd Torkjellsson, g.m. Anne Andersdatter,

4. før 1560 - , Bothilde Sigurdsdatter, eier 1/2 skippund salt. DN, datert 8 juni 1560

5. 1611 - 1629, Guldbrand Andersen Askestad/Kjekstad eier 1/2 skippund salt ved Jordeboka 1615, 1624 og 1626. Han eier det samme ved Offiserskatten 1628/1629.

Ved skifte etter Peder Knudsen på Østre Åros den 16 Des. 1611 får Guldbrand utlagt bl. a. 1/2 skippund salt i Vestre Åros.

6. 1630 - 1636, Ole Guldbrandsen Askestad eier 1/2 skippund salt ved Landskatten 1630.

Ole var sønn av forrige eier.

7. 1637 - 1657, Joen Oppegaard paa Follaug. Ved Odelsjordeboka for Follo 1642 eier Joen Oppegaard 1/2 skippund salt som er odelsgods. Ved skattematrikkelen 1647 eier schollen i Christiania 1 1/2 pd.salt og Joen Oppegaard paa Follaug 1/2 pd. salt. Ved Rosstjenesteskatten for Follo 1657/1658 eier Joen 1/2 skippund salt.

8. 1661, M. Søffren i Christiania eier 1 1/2 pund salt med bygsel ved Jordeboka 1661.

9. 1658 - , Christen Eskildsen Griis i Christiania eier 1/2 pund salt i 1658 og ved Jordeboka 1661.



Mer info kommer................

Kjente brukere:


Østre Åros: (Store Åros)

1. 1555 - 1613, Peder Knudsen Åros, f. ca. 1525, d. ca. 1613.

Peder var lagrettemann og skrev under fullmakten til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591. Han skrev under som nr. 2 av 12 lagrettemenn den 8 Mai 1591 på Husebye stevnestue. Han hadde PK i seglet sitt.

Peder var oppsitter ved lensregnskapene 1557/1558 og 1560/1561.

Peder nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1594 og ved Landskatten 1612 - 1613.

Peder nevnes i en sak på Oslo Rådstue i 1609:

Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 148-149. (Protokoll III, 1609).

Anden søgne effter Winternatten Paa Osslo Raadstuffue Offuerwerendis Erlig och Velbyrdige mand Enneuold Kruße thill Hiermedtzløffgardt Norgis Rigis Stadtholder och høffuidtzmand Paa Aggerßhuus.

Laugrettismendtt Bertill Hellisßønn, Raßmus Hansßønn, Hans Stampe, Falckor Johanßønn, Henrich Thier, Søffren Nielsønn.

Peder AarAß och Peder Villingstadt Vdj Røgensogen, hans sønn Paa hans vegne, Hans Aaraß fuldmectig, haffde wdj Rette Ladet steffne erlig och Velbyrdig Hertuig Huidfeldt till Skelbrett och hannom tilltalledt for Thranderud Paa Hudrum huilckedt dj mene Att hand følger, Och bruger der Vdj domkircken och deßligeste haffde hannom och till Ath talle forr Søndre Settere paa forne Hudrum, som hand følger som forne Velbyrdige Anders Huidtfeldt bleff Aff 12 Laugrettismendt tillsagt Att schulle følge, Jndtill saa Lenge Peder AarAß Kund ydermere Beuisße seg Syndre Settere till end da for dennom bleff vdj Rette førtt, Sammeledis fordj orsager schyldt Peder Aaraß haffde icke alle sine Jordebreffue med sig Paa samme tidt, Ath den 12 mendtz Sigellsße bleff Affsagdt Emellum Anders Huidtfeldt och Peder Aaraß och ey Var helder Peder Aarasis Arffuinge medt hannom till samme maall, Saa och for hand bruger Vdj forne Settre ællff "thou Sauger" dend ehne nedre widt Siøen Och den Anden op widt wandett, dett dj menner dierris rette odell Werre effter deris gammell breffuis Lydelse.

Effterdj Ath her befindes Athschellige dommer Och en forligelsße om dend sag Søndre Settre, som her Nu paa steffnis, Er der forre saa der om Affsagdt och Effterdj samme domme och forligelse endnu staar widt sin fuldemagtt Vsteffndt, Bøer Hertuig Huidtfeldt der forr samme Settre Att følge och Nuide, Emeden och All dend stundt dj dome och forligellser Staar Vidt Sinn fuldemagtt Men der som Capiteledt haffuer mere Borttschiffte end som dennom er giffuedt, da forne Hans Aaraß Och Peder Villingstadt att tilltalle Osßlo Capittels herrer der om, och siden Ath gaa der om huis loug och Rett ehre.


2. 1604 - 1656, Hans Pedersen Åros, d. ca. 1658, g.m. Maret Bjørulsdatter Oppegaard.

Hans var oppsitter på Åros ved Jordeboka 1616/1617.

I et tillegg til Landskatten Jul Bragernes 1626 kunngjør lagrettemennene Hans Sundby, Hans Aaraas, Rolf Ølstad, Asbjørn Gjerdal, Anders Bølstad og Hans Hoff på Huseby stevnestue i Røyken den 28 Mars 1627 at ved sagene på Aaraas, Sundby, Follestad og Mortensrud siden pinsetider da den forrige skatt ble utgitt, ikke har vært noen flom slik at sagene kunne brukes. Her finnes disse lagrettemennenes segl.

Ved Offiserskatten 1628/1629 hadde Hans 30 kyr/kviger og 4 får.

I Koppskatten 1645 nevnes Hans Aaraas, hans kvinne, og en pige.

3. 1643 - 1660, Asle Hansen Åros, d. ca. 1660, g.m. Gunnild Clemmetsdatter.

Asle og hans far nevnes i en grensesak mellom Åros og Sundby. Datert 28 Nov. 1643.

I Koppskatten 1645 nevnes Asle Aaraas, hans kvinne, en pige og en tjenestekvinne.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Asle Aaraas 2 hester, 5 kyr, 3 kviger, 5 kalver, 6 sauer og 3 svin.


4. 1661 - 1668, enken Gunnild Clemmetsdatter.

Enken Gunnild Clemmetsdatter eier 1 skippund 2 1/2 lispund salt med bygsel i Østre Åros ved Jordeboka 1661. Hun føder 3 hester, 10 kyr, 5 ungfe og 8 sauer. Hun har skog til gjerdefang og ildebrand.


I Manntallet 1664 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitteren Enchen. Hun har tjenestedrengene Ole Pedersen 20 år, Hans Nielsen 20 år og Guldbrand Torsen 60 år.

I Manntallet 1666 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitteren Enchen Gunill.


5. 1669 - 1692, lensmann Erland Mogensen, f. ca. 1644, d. ca. 1693, g.m. enken Gunhild Clemmetsdatter. Erland var faderbroder til neste bruker.

Tiendemanntallet er bedre oppdatert vedr. brukerne enn Leilendingskatten:

Erland var oppsitter ved Tiendemanntallet 1678 - 1682.


6. 1692 - 1693, lensmann Mogens Enersen, Mogens var trolig g.m. NN Aslesdatter. Han var iallefall svåger til bruker nr. 7.


7. 1693 - 1704, lensmann Frants Jørgensen Fritz, dpt. 11 Mars 1653, gravl. 2 Nov. 1704, g.m.1. 11 Sep. 1678, Regina Sibilla Olsdatter, g.m.2. ca. 1688, Sidsel Aslesdatter Åros.


8. - 1727, Hans Frantzen Fritz, dpt. 17 Sep. 1688, gravl. 20 Apr. 1727, g.m. 17 Okt. 1706, Eli Madsdatter Jaren.

Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Hans på Østre Åros sammen med sin kone. De har en fegutt og en fepike som ingen lønn nyter samt en tjenestepike.

Hans var oppsitter på Østre Åros ved matrikkelen 1723.


Vestre Åros: (Lille Åros)

1. 1593 - 1643, Joen Aaraas,

Joen nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1642/1643 og som leilending ved Landskatten 1612.

Ved Offiserskatten 1628/1629 hadde Joen Aaraas 6 kyr/kviger og 0 får.

2. 1643 - 1654, Knud Aaraas,

Knud Aaraas var lagrettemann den 29 Jan. 1643. (Diplomsamlingen).

I Koppskatten 1645 nevnes Knud Aaraas, hans kvinne, hans moder, hans søster, en husmand og hans kone.

Ved Kontribusjonsskatten 1654 skylder Knud 1 1/2 pund salt til m. Søffren i Christiania og 1/2 pund salt til Joen Oppegaard, begge med bygsel.


3. 1655 - 1680, Michel Aaraas, f. ca. 1614,

Han var lagrettemann 1672 - 1674.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Michel og Halvor 2 hester, 4 kyr, 3 kviger og 3 sauer.

Michel var oppsitter ved Jordeboka 1661. Han føder 2 hester, 5 kyr, 3 ungfe og 9 sauer. Han har skog til "smaa hugen last". Michel beklager seg over at M. Søfren beholder fiskeriet for seg selv.

I Manntallet 1664 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Michel 50 år og Haffuer (Halvor) 54 år. Husmannen Giest 30 år bor også på gården.

I Manntallet 1666 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Mikell 52 år og Haavall (Halvor) 56 år. Husmannen Giest 30 år bor også på gården.

Michel var oppsitter ved Leilendingskatten 1679 - 1680.


4. 1681 - 1722, Anders Olsen, f. ca. 1637, gravl. 16 Nov. 1732, g.m. Eli Houersdatter, f. ca. 1637, gravl. 9 Mars 1721.

Han var lagrettemann 1684 - 1687. Anders var skysskaffer i 1685.

Anders var oppsitter ved Leilendingskatten 1681.

Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Anders på Vestre Åros sammen med sin kone og en fosterdatter. De har en tjenestedreng.

På tinget i Røyken den 12 Des. 1722 tinglystes Anders Olsens overdragelse av bygselen på gården Lille Åros (Vestre Åros) til Ole Halvorsen og hans hustru. De skulle også være hans arvinger, men måtte bekoste hans begravelse når han døde m.m. Datert 7 Des. 1722.

5. 1722 - 1748, Ole Halvorsen, f. ca. 1688, gravl. 24 Mars 1748, g.m. 1714, Helge Brynjulsdatter. (f. ca. 1688, gravl. 28 Apr. 1741).

Ole Halvorsen var oppsitter på gården Vestre Åros ved matrikkelen 1723.

6.

7. ca. 1778 - 1824, Iver Jonsen, dpt. 11 Nov. 1742, Huseby, d. 15 Apr. 1824, g.m.1. 31 Des. 1763, Olene Ellefsdatter Bryn, g.m.2. 28 Nov. 1772, Maria Pedersdatter Kringerud.


Bruk 2:

1. 1655 - 1677, Halvor Åros, f. ca. 1610,

Ved Kvegskatten 1657 hadde Michel og Halvor 2 hester, 4 kyr, 3 kviger og 3 sauer.

I Manntallet 1664 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Michel 50 år og Haffuer (Halvor) 54 år. Husmannen Giest 30 år bor også på gården.

I Manntallet 1666 nevnes Aaraas som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Mikell 52 år og Haavall (Halvor) 56 år. Husmannen Giest 30 år bor også på gården.

Halvor (Haffuer) er oppsitter ved Tiendemanntallet 1677.

2. 1681 - , Søren Aaraas,

Søren var oppsitter ved Leilendingskatten 1681. Samme som på Åroselven nedenfor ??

3. - , Halvor Iversen, g.m.1. 29 Sep. 1724, Sidsel Gundersdatter Askestad, g.m.2. 26 Apr. 1733, Aaste Sørensdatter Syltingli, g.m.3. 9 Jan. 1752, Anne Andersdatter Vahl.

Åroselven: Husmannsplass under Vestre Åros (Lille Åros).

 1623 - , Colbjørn Aaraas,

Colbjørn nevnes under husmenn og håntverksfolk ved Landskatten 1623 - 1637. Han er nevnt som husmann eller strandsitter i Aaraaselven ved Unionsskatten 1637 - 1642.

I Koppskatten 1645 nevnes Colbjørn Aaraas og hans kvinne.

2. 1646 - 1666, Giest er husmann ved manntallet 1664 - 1666. Han er da 30 år gammel.

3. 1666 - 1674, Krog Nielsen, f. ca. 1634, g.m. Maren Jacobsdatter, f. ca. 1635, gravl. 10 Mai 1725.


4. 1681 - 1735, Søren Guldbrandsen, f. ca. 1641, gravl. 2 Feb. 1738, g.m. enken Maren Jacobsdatter, f. ca. 1635, gravl. 10 Mai 1725.

Søren var oppsitter ved Leilendingskatten 1681. Samme som på bruk 2. ovenfor ??

Barn:

1. Svend Sørensen, f. ca. 1672, gravl. 14 Okt. 1744, g.m. Marthe Brynhildsdatter, f. ca. 1679, d. 1754.

Barn:

1. Christian Svendsen, dpt. 27 Sep. 1711, g.m. Berthe Nilsdatter.

Kristian Svendsen Grisebu ble 49 år gl. i 1756/1757 henrettet ved halshugging i Larvik by. Han hadde da fått dødsdom to ganger. Den første fordi han ved St. Hanstider utenfor Natholmen i Sande herred hadd skutt sin kamerat Erik Olsen Langebåt og senket liket i sjøen. Den andre dødsdommen fikk han fordi han var innvolvert i drapet på en fangevokter under et rømningsforsøk i Larvik. Det kommer frem i rettssaken at Kristian Svendsen Grisebu før det første drapet skjedde i 1755 hadde vært bosatt 3 år i Drøbak hvor han var gift med Berthe Nilsdatter og hadde to døttre, en på 5 år og en på 10. Før dette hadde Kristian Svendsen bodd en periode på Hønsø på Tjøme, og før det hos foreldrene på nordre Hallangen i Frogn og i Grisebu.

Han hadde også bodd en liten stund i Drammen. Han livnærte seg av fiskeri og jakt på sel og oter og reiste hver sommer nedover kysten av Vestfold og mot Arendal på jaktreiser. Den drepte kameraten Erik Olsen Langebåt var altså med på en slik jakttur, han var ca. 27 år og ugift, hadde to søstre som tjente på gårder i Ås pr. gjeld.

Det kommer også frem i saken noen slektsforbindelser: Kristian Svendsen var søskenbarn av sadelmakeren Johan Jørgensen i Moss, og Kristian Svendsen oppgir rådmannen Johan Christian Leth sin hustru Karen Thomasdatter Bæhr å være sin moster. Kilde: tingbok nr. 18 for Larvik by fra f. 278 og tingbok nr. 23 for Larvik sorenskriveri fra f. 337 og 342b. Se hele saken på www.tjernshaugen.net

5. Anders Aaraaselven, n. 1683



Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:


1. Jesper nevnes som tjenestedreng med halv lønn ved Landskatten 1618
2. Truls selger 1 sperre ved Fogderegnskapet 1619-1620. (Øverst på høyre side).
3. Asbjørn nevnes under husmenn og håntverksfolk ved Landskatten 1620.
4. Hans Sivertsen nevnes som tjenestedreng med full lønn ved Landskatten 1620 - 1623.
5. Torsten nevnes som tjenestedreng ved Landskatten 1624 - 1626.
6. Veset nevnes som tjenestedreng med halv lønn ved Landskatten 1635 - 1636.
7. Thorre Aaraas, eier 1/2 pund mel i Tempte i Eiker ved Båtmannsskatten 1642/1643. (Det samme gjør Asbjørn Amundsen Gjerdal). Thorres gods kan være etter Jon (Amundsen ?) Hyggen.
8. Ingeborg Aaraas, n. 20 Des. 1655 og 19 Jan. 1658. Bor da på Bjørnstad.
9. Trond Halvorsen, Erland Mogensens dreng, n. 25 Feb. 1669.


Gå til Gårder i Røyken før 1700.

Mer info. kommer ...... 1)

1)A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 605 - 608.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 153 og 236.